Off, dette bringer masse følelser hos meg. I fjor var jeg på ferie i Barcelona. Ca 12 uker pluss. Begynte å få brunt blod, og ble sendt opp på sykehuset for å ta en ul. Fikk da vite at fosteret var dødt i uke 9. Forstår at det er nok en veldig vond situasjon å vær i, i utlandet, og veldig sårbar. Tenker masse på deg, og ønsker deg masse lykke til (det kan gjerne tenkes at det var noe som har gått galt i celledeling/DNA, og at det er en grunn, men husk at du også må sørge.. For det er skikkelig kjipt og urettferdig)