12 pp for en BO, men nå skal det gå, eller?

[Emerald]

Jeg jobber i en seks-ukers turnus. På denne dag for seks uker siden hadde jeg eggløsning og jeg var fortvilet. For jeg jobbet til klokken 1, og mannen skulle opp klokken 5 og på grunn av en konsert på dagen så gråt jeg og sa at det blir nok ingen graviditet denne gangen heller.
Mannen sa da at vi kunne ta en runde når jeg kom hjem.. Men da måtte jeg komme meg hjem fort og være effektiv på badet. Jeg pleier ikke dra rett i seng etter slike senvakter, men jeg skal love jeg var effektiv da. Og en runde ble det.
Jeg var ikke aktiv på forumet da, for jeg hadde fått denne prøvingen litt for langt oppi halsen. Vi var nå på pp 12! Det er litt mindre enn et år, fordi jeg har korte sykluser.

Etter EL føk tempen opp. Den har aldri vært så høy før, og jeg anet et lite håp. Men da jeg begynte å spotte på dpo 12, så regnet jeg med at TR kom og jeg tok meg et glass cider. Så ble aldri spottingen til blod. Det stoppet helt opp. Merkelig.
Søndag 5. mai var jeg på dpo 15 og fremdeles ingen mens. Da jeg klokken 17 måtte tisse, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne ta en test og få det ut av verden. Tisset på pinnen, la den fra meg og så vel på youtube et par minutter før jeg så på testen. Positiv!
Jeg begynte å skjelve! To streker! Jeg hadde begynt å tro disse testene ikke kunne vise annet enn én!
Jeg gikk ned med testen og da mannen så meg lurte han på hva som skjedde. "jeg er gravid!", sa jeg og viste frem testen. Han trodde nesten ikke på meg. Han ville ha en test til.
Jeg tok en digital neste morgen før jeg dro avgårde på jobb. Tidlig denne gangen. GRAVID, lyste den mot meg.
Mannen og jeg kommer alltid og gir hverandre et hade-kyss når vi går, og denne gangen måtte han spørre hva testen sa. Fra nå av var dette på ordentlig.

Formen min var veldig fin. Kanskje litt for fin.. Hadde ømme bryster og en appetitt. Ble småkvalm da jeg var sulten, men ordentlig kvalm ble jeg aldri.
16. mai fikk jeg plutselig brun utflod. Det var nesten ingenting. 17. mai kom det mer. Samtidig fikk jeg en smerte på venstre side. Nå var jeg seriøst bekymret. 18.mai dro jeg til privat ultralyd. Jeg ville være 6+0 etter EL da. Det var en fostersekk der. På riktig sted. Men noe mer så vi ikke. Gynekologen sa jeg var kommet for tidlig, og det var ikke snakk om å høre på at EL kommer tidlig hos meg. Hun regnet etter mens-termin og det var det. Men samtidig så sa hun at det så bra ut ellers og jeg slappet mer av. Hun ville gjerne tatt hcg-test, men pga pinsen så måtte vi vente til neste uke. Blødningene fortsatte. Det kom til tider klumper. Noen dager var blodet rødt, men ellers var det brunt. Jeg skrev en egen blødningsdagbok man kan finne under januar2025-gruppen. Spoiler-alert.. Det gikk ikke bra. Hcg-testen som ble tatt viste 3200, deretter 2800. Ny ultralyd viste nøyaktig samme bilde som sist. En tom fostersekk. Jeg ble henvist til Ahus, vi var i sorg. Jeg gråt meg selv i søvn lørdag kveld. Mannen virket til å ta det greit. Søndag morgen dro vi i kirken, og vi gråt begge to. Det var et nyfødt barn der, og han klarte ikke å holde tårene tilbake. Jeg gråt fra jeg ankom omtrent og tårene stoppet ikke før jeg mottok eukaristien. Det var som å få en innvendig klem.

Mandag. Lang dag på sykehuset. De var veldig hyggelig der og jeg følte de tok meg veldig på alvor. Det ble trippelsjekket i alle ender og tatt ny hcg-prøve. Den var sunket til 900 nå. Legen kunne se at fostersekken nå hadde løsnet og "fløt" rundt i livmoren.
Fikk Mifegyne der og cytec-piller med hjem.

Et døgn etter Mifegyne, begynte jeg å blø friskt. Noe kom ut som kanskje var fostersekken. Da jeg reiste meg neste morgen, rant det blod ned i bindet. Så stoppet det opp. Heldigvis, for da kunne jeg ta pillene vaginalt. Stikkpillen med Paralgin Forte var mer enn nok oppi stumpen og jeg ikke skulle fått plass til fire piller til. Så la jeg meg ned for å vente. Begynte å blø som mensen etter fire timer, men ingen store smerter. Innen neste dag var det en veldig liten frisk blødning. Fredag blødde jeg brunt igjen. Og det samme lørdag, dagen jeg skriver i dag. Det er samme blødning jeg har hatt fra 17. mai og til Mifegyne-pillen. Jeg er så møkkalei av og se den brune utfloden. Det var egentlig bedre med ordentlig "mensen".

Skulle vært 8+0 idag. Og formen går opp og ned. Legen gav meg sykemelding til og med fredag.. Sikkert med tanke på at jeg hadde fri i helgen. Men jeg jobber.. Jeg angrer på at jeg ikke insisterte på å ta med helgen. For jeg tror kanskje det var for tøft i dag. Det gikk.. Men.. samtidig så knakk jeg sammen på toaletter en gang. Så kanskje det egentlig ikke går allikevel..

Det er en ting dette har gjort med meg. Før denne graviditeten så hadde jeg selvfølelig lyst til å bli gravid, men samtidig så var jeg også litt sånn.. jaja, det er jo fint å ikke ha småbarn igjen.. Men nå.. nå MÅ jeg blir gravid. Det er meningen vi skal ha et barn. Jeg har to barn fra før, men ingen med min mann. Han har ingen fra før. Men jeg er også 12 år eldre enn sist jeg var gravid og jeg er bekymret for at det aldri vil gå. Min mann hadde en operasjon på ene testikkelen da han var liten, så vi begynte å lure på om han kanskje var steril. Mentalt hadde jeg begynt å forberede meg på at det ikke var mulig.

Og nå er jeg her.. Tom i livmor og sjel. Jeg skulle ønske jeg kunne grave meg selv inn en hule til sorgen går over.

Men så utrolig godt det er å kunne skrive dette ned. Siden blødningsdagboken min hjalp meg en del, så tror jeg at jeg skal starte en prøvingsdagbok også.
Må bare slutte å blø snart så jeg kan komme meg oppå hesten igjen. (nesten bokstavelig talt).

 

[Emerald]

Dag 7 i Recovery mode. Temp 36,21.

Recovery mode.. Det var en positiv overraskelse i Natural Cycle appen. En app jeg i utgangspunktet synes var alt for dyr, som Fertility Friend kan gjøre mye billigere. Men da jeg mistet, gikk NC-appen over i recovery mode. Og jeg satte så utrolig stor pris på det.
Sov ganske godt i natt, men var mye rart som skjedde i magen. Kramper i en fin miks av ganske heftige eggløsningsmerter. Tok en graviditetstest da jeg sto opp og den slo enda ut. Hadde ikke forventet annet, men de smertene i siden får meg til å lure på om kroppen forbereder noe nå. Spotter enda, så det hadde ikke gjort noe om det ventet litt.

Har brukt morgenen på å bruke penger. Kjøpt mange nye tester, kosttilskudd og te. Bare for ha følelsen av å gjøre noe fornuftig.
Nå må jeg finne noe jeg kan fokusere tankene på. Jeg må også finne ut om jeg skal dra på jobb eller ikke.

 

[Moiraine]

Jeg føler med deg. Gikk gjennom det samme for to måneder siden. BO oppdaget i uke 8.

Håper vi begge sitter med ny positiv test om ikke så lenge

 

[Emerald]

Det håper virkelig jeg også.

Dag 8 i Recovery Mode. Temp 36,45. En økning.
Jeg har intense eggløsningsmerter og en høy sexlyst. Nå er det riktignok 3 uker siden sist vi hoppet i høyet, så den hadde vel vært der uansett. I går spottet jeg omtrent annenhver gang jeg var på do. I morges våknet jeg til ingen blod og håper det endelig var over. Men neida.. Neste gang var det igjen brunt. Den spottingen gjør meg sprø. Jeg forstår at det vil blø en stund, det er ikke det, men det er den samme spottingen som jeg måtte gå igjennom før aborten var et faktum. Så jeg føler jeg gjenopplever den hver gang. Rødt, friskt blod var bedre. Det føltes effektivt ut. Jeg prøvde å gjøre kalkuleringer for når hcg burde være ute av kroppen, og kom frem til maks en uke + 2 dager til. Jeg savner sex. 3 uker er lenge for meg. Men heldigvis så vil jeg ikke ha sex kun for a bli gravid. Hehe. Jeg vil bare slutte å blø og dele min kjærlighet med min mann. Han er en påle av tålmodighet sammenlignet med meg.

Jeg dro ikke på jobb i går for jeg begynte plutselig å grine. Sjefen min er heldigvis veldig forståelig. Han vet jeg vanligvis ikke er en som liker å være borte. I dag har jeg fri og vi har fått handlet og gjort noe kjapt husarbeid. Jeg sov i 11 timer og var midt i en drøm hvor jeg kastet meg over mannen min da bikkja slikket hånden min fordi hun ville ut. Ble overrasket over hvor lenge jeg hadde sovet.

Samtidig legger jeg siste hånd på bacheloroppgaven min. Veilederen min sa jeg kunne be om utsettelse pga aborten, men jeg oker ikke ha den hengende over meg. Jeg må få den avgårde slik at jeg kan finne noe annet å fokusere på som ikke krever så mye av meg. Det er måten jeg klarer å komme over ting er å fokusere på noe gøy. Lære noe nytt osv. Få hjernen til å være opptatt med noe annet. Eneste den vil være opptatt med nå er å bli gravid, og det er akkurat det jeg skal prøve å unngå å tenke på. Jeg begynte å sy et skjørt før jeg ble gravid, så jeg skal se om jeg ikke kan få gjort den ferdig, men jeg må ha noe å lytte til mens jeg jobber som ikke krever mye konsentrasjon. Har en uke til konsert også, og jeg er langt i fra klar. Jeg klarer ikke holde meg konsentrert nok til å øve. Det får gå som det går.

Det var en annen i en dagbok jeg leste som satte seg delmål. Og jeg likte godt den ideen.
Første delmål for meg nå er å slutte å blø. Deretter finne EL. Første mens og så ny graviditet.

[ ] Slutte å blø
[ ] negativ graviditetstest
[ ] Finne EL
[ ] Ha første ordentlige mens
[ ] positiv graviditetstest

 

[Alma<3]

Føler SÅ med deg og kjenner meg igjen i smerten din gikk igjennom 3 SA og 1 MA på rad i fjor, nå på 5. forsøk satt den endelig og er 21 uker på vei nå, så det er håp, dere kommer til å få det til igjen. Håper kroppen din kommer raskt tilbake til seg selv, heier masse ifra sidelinjen

 

[Emerald]

Å guri malla så heftig det må være å miste så mange ganger på rad.

Dag 9 i recovery mode. Temp: 36,49. økning.

Ingen blod på morgenen. Temperaturen øker og jeg begynner å analysere... Selv om det sikkert ikke blir noe eggløsning allerede.
I går snakket jeg med to bekjente om det å miste og den intense følelsen av å måtte bli gravid igjen. Hu ene hadde også mistet og sa hvor utrolig det er at vi så vi blir knyttet til barnet fra første øyeblikk.
Jeg fikk plutselig en tanke på hvorfor jeg MÅ blir gravid igjen.
Før aborten så hadde vi ikke barn. Etter aborten så mangler vi et barn. Jeg tror det er der det ligger.
I dag skal jeg på jobb, og jeg ser for meg en rolig og fin dag. Jeg gleder meg faktisk litt. Jeg føler jeg er på vei ut av det verste. Håper bare jeg ikke snakker for tidlig...

 

[Emerald]

Fortsatt dag 9. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å ta en G-test i dag, men gjorde det allikevel på dagens andre dotur. Er en svaaak strek. Og enda bedre: Jeg blør enda ikke! Hvis dette fortsetter så kan vi lett gjette hvilken dame som kommer til å kaste seg over mannen i kveld.

 

[Endelig_babylykke]

Å guri malla så heftig det må være å miste så mange ganger på rad.

Dag 9 i recovery mode. Temp: 36,49. økning.

Ingen blod på morgenen. Temperaturen øker og jeg begynner å analysere... Selv om det sikkert ikke blir noe eggløsning allerede.
I går snakket jeg med to bekjente om det å miste og den intense følelsen av å måtte bli gravid igjen. Hu ene hadde også mistet og sa hvor utrolig det er at vi så vi blir knyttet til barnet fra første øyeblikk.
Jeg fikk plutselig en tanke på hvorfor jeg MÅ blir gravid igjen.
Før aborten så hadde vi ikke barn. Etter aborten så mangler vi et barn. Jeg tror det er der det ligger.
I dag skal jeg på jobb, og jeg ser for meg en rolig og fin dag. Jeg gleder meg faktisk litt. Jeg føler jeg er på vei ut av det verste. Håper bare jeg ikke snakker for tidlig...

Kjenner veldig godt igjen den trangen til å måtte bli gravid igjen med en gang. For det var jo meningen at jeg skulle være gravid liksom. Jeg føler smerten din
Håper virkelig masse for deg, og krysser alt jeg har av fingre og tær for at du snart er kvitt blødninger og tilbake på el-test-kjøret. Og ikke minst at det klaffer igjen snart, og bærer hele veien i mål

 

[Emerald]

Jeg sitter nå og gruble under en rolig stund på jobb. Har ikke fått muligheten til å nyte sommerværet vi har hatt pga bacheloroppgaven og aborten. Det er utrolig skjipt, men i dag leverte jeg oppgaven og snart blir det prosjekt: bli gravid.

Jeg kom til å tenke på at jeg kanskje burde begynne å trene. Har ikke trent siden jeg fikk korona for to år siden. Datt helt ut av rytmen og så ble dagene for hektisk med jobb, aktiviteter og studier.

Så mens jeg sitter her så legger jeg en slagplan.
- jeg skal så godt det lar seg gjøre begynne å trene igjen. Treningsrommet mitt har blitt et syrom siden sist, men så lenge det er sommer kan jeg løpe eller sykle ute. Når motovasjonen øker skal jeg muligens prøve meg på styrketrening igjen.
- jeg skal prøve å spise sunnere. Vi spiser ikke veldig usunt, men den siste tiden har vi falt litt i en umotivasjonsbølge og lager bare det samme om og om igjen. Jeg må finne noen nye og spennende oppskrifter.
- jeg skal prøve å kun drikke vin når jeg har mensen. Jeg elsker vin, men om det kun er lov mens jeg har mensen, da blir det litt «gøy» å få mensen også. I tillegg unngår jeg å drikke alkohol i dpo-land.

Jeg har ikke blødd en eneste dråpe så langt idag! Det er helt suverent!

 

[Emerald]

Recovery mode dag 10. Temp 36,31, fallende.
Symptomer: ømme bryster. Eggløsningssmerter. Høy libido. Positiv LH. Positiv G-test.

Gårsdagen var helt blødningsfri. Så dagen i dag er første på 20 dager hvor jeg ikke trenger å bruke bind, truseinnlegg eller menstruse. Det ble også en etterlengtet runde i høyet. Vi snakker fyrverkeri.
I går kveld begynte jeg å analysere tidligere sykluser. Hvorfor hadde pp 12 blitt klaff, når 1-11 ikke ble det? Vi hadde mer sex i alle de andre 11 syklusene før denne. Hadde håpet jeg kunne se et mønster, men dessverre nei. Eneste jeg kan se er at vi hadde sex midt på natten da jeg ble gravid. EL hendte på dag 11.

Våknet klokken 5 i morges av mageknip. Heldigvis ikke livmorsknip så en tur på do ordnet det meste. Men det betyr at jeg er trøtt i dag. Klissvått er det ute også og mannen er sur fordi han også ble klissvåt. Jeg er fra Bergen og tåler litt regn, men jeg blir irritert over hvordan vannet her på østlandet aldri renner vekk. Man blir jo like våt undenifra som ovenfra.

Jeg vet ikke hvorfor jeg ønsket å ta en eggløsningstest i dag. Bortkastete penger. Virkelig. G-testen er fremdeles positiv og da ble LH-testen også positiv. Men det kunne jo hende noe forandring hadde skjedd… Har mindre eggløsningssmerter nå, men noe skjer nedi der. Tror ikke jeg har eggløsning enda og er tørr. Jeg som har korte sykluser trenger kanskje disse ekstra dagene til å modne noen gode egg. Jeg tror jeg har hatt tidlig eggløsning hele livet egentlig, men siden jeg har gått på prevensjon den meste av tiden har jeg ikke fått det med meg. Jeg angrer veldig på å ha brukt hormonell prevensjon så mye i livet mitt. P-piller dyttet meg uti en mørk depresjon, minipiller utslettet all libido, og spiralen gav meg kviser fra en annen verden. Og etter å ha brukt så lang tid av livet på å unngå å bli gravid, så får man det ikke til når man vil bli det. O mundi irrisorie.

Onsdager er egentlig studiedagen min, men siden jeg leverte bacheloren i går, så har ikke så mye å styre med i dag. Har derfor blitt med min mann på jobb. Jeg skriver her, mens han jobber og jeg har bestilt Foodora så vi kan spise lunsj på kontoret hans før jeg drar hjem igjen når det forhåpentligvis ikke regner lenger.

Snakket også med presten vår og han spurte hvordan det gikk. Søsteren hans hadde mistet fem ganger før hun endelig fikk sitt første barn! Helledussen så tøft det må ha vært! Håper ikke det blir oss!

[X] Slutte å blø
[ ] negativ graviditetstest
[ ] Finne EL
[ ] Ha første ordentlige mens
[ ] positiv graviditetstest

 

[Emerald]

Dag 11 i recovery mode. Temp: 36,71. Økende. Symptomer: fremdeles ømme bryster. Trøtt.

Drømte så mye rart i natt. Og mye jobbrelatert så da jeg skulle på jobb føltes det som om jeg allerede hadde vært der.

Jeg må ta en avgjørelse. Neste uke skulle jeg hatt første svangerskapskontroll hos legen. Jeg har ikke avbestilt den enda fordi jeg lurer på om jeg skal be henne sjekke jern og hcg og eventuelt høre om det er mulig med henvisning for å sjekke ut fruktbarheten siden det tok så lang tid å bli gravid.
Samtidig er timen så utrolig tidlig at det hadde vært godt å slippe. Neste mulighet ser ikke ut til å være før juli.

Samtidig tråler jeg nettet etter alt som kan øke sjansene. Den intense følelsen av å måtte bli gravid er ikke forsvunnet. Har ikke funnet noe som kan distrahere meg godt nok. Så lenge jeg er ikke aner hvordan syklusen blir og når eggløsning kommer så er det lite jeg får gjort. Jeg må bare ta tiden til hjelp.

 

[Emerald]

Dag 12 i recovery mode. Temp 36,47. Andre dag med økning.
Har jeg hatt eggløsning? Tempen indikerer det, og jeg har ikke lenger eggløsningssmerter. Men jeg har ikke hatt slim. Det er så vidt begynt å komme noe utflod i det hele tatt. Merkelig. Kanskje det at jeg har hatt to netter som har vært så som så tuller med tempen. I dag våknet jeg en time tidligere enn jeg trengte.
Fortsetter med aksjelegging annenhver dag til jeg vet mer.

Dagens g-test viste en svak svak strek.
Endte opp med å kjøpe to bøker på kindle. En for å booste fertiliteten og en kokebok slik at jeg kan prøve noen nye oppskrifter.

 

[Emerald]

Recovery mode dag 13. temp: 36,07. Heftig fall.
I går hadde jeg bittelitt slim. Men synes det forsvant like fort som det kom. Føler også at noe skjer nedi der.
Kanskje kroppen prøver seg på EL snart?

I dag er jeg litt nedstemt. Flere fra Snøfnuggene (termingruppen januar 2025) har begynt å oppleve MA. Det er trist å lese hva de går igjennom for jeg var muligens den første som røk ut. Nå går de igjennom det samme jeg gjorde. Håper min opplevelse kan hjelpe dem på et vis..

Svigermor som er opphengt i kinesisk medisin spurte om vi ikke kunne prøve det. Men det koster 1000kr per pers. Så kanskje vi heller utnytter muligheten hos dem i sommer. Hun pleier å sende oss avgårde til en og betaler for det (er billigere der hun bor). Jeg har hatt en god erfaring med det en gang jeg var syk i månedsvis, så vil ikke avvise det helt. Men mannen min har ikke hatt effekt for sin helse. Allikevel er det ironisk nok han som tror mest at det fungerer av oss to.

Bestilte fra billige tester for en uke siden og de har enda ikke kommet frem. Pleier ikke de å være ganske raske? Jeg venter ekstremt utålmodig, men jeg får jo ikke noe annet enn falske positive uansett. Men kjøpte også noe kosttilskudd til mannen jeg håper han begynner på heller tidlig enn sent.

 

[Babyfever91]

Så godt å lese at det går bra med deg i recovery mode, tiltross for at du føler deg nedstemt. Du er savnet i januargruppa, men jeg får følge deg litt her i den fine dagboken din ønsker deg og mannen din masse lykke til videre.

 

[Emerald]

Jeg er utorlig glad for recovery mode. Har nå.. fire.. graviditetsapper på gang. Og ingen av dem, utenom Natural Cycles, virker til å forstå at syklusen faktisk ikke er normal etter en graviditet. Det er ingen grunn til at min eggløsning skulle kommet i går apper! Ikke pleier jeg å ha eggløsning på CD14, og ikke har jeg lagt til noe info som kan vise til kommende EL.

Skrev ingenting i går fordi jeg tok meg en internett-fri dag, sånn nesten.

Recovery mode dag 15. Temp 36,31. Tempen gikk opp søndag og ned igjen i dag.. Bryster fremdeles ømme. Graviditetstest fremdeles positiv. Utflod er kremete. Stadig eggløsningssmerter, dog ikke så sterke som tidligere.

Var hos legen i dag. Skulle vært første svangerskapskontroll. Skulle vært 9 uker nå. Beholdt timen for å høre om hun kunne ta blodprøver for å sjekke jern og hcg. Spurte også om henvisning for utbredning, men hun ville jeg skulle tilbake om nye 6 måneder siden jeg faktisk ble gravid. Litt sånn, rykk tilbake til start, selv om du feilet... Blodprøver ble i hvertfall tatt.

I dag kom endelig pakken med tester og kosttilskudd. Jeg kjøpte urte og grønnsaksinfusjonen til Babyplan. En liten minisuppe jeg skal drikke hver dag. Samtidig gav jeg mannen de steike dyre, danske pillene som skal forberede soldatene. Føler jeg MÅ gjøre NOE om det så fungerer eller ikke.
Planla også en ukesmeny full av gode grønnsaker som vi pleide å gjøre. Etter å ha betalt så kom jeg på hvorfor vi har begynt å spise så dårlig. Disse matprisene har blitt helt sinnsyke.

Opplevde forresten litt spotting igjen i dag. På sånn ett tørk. Spesielt, siden dette er etter en hel uke uten noe blødning.

 

[Emerald]

Recovery mode dag 16. Temp: 36,42. Symptomer: fremdeles merkelig ømme og fyldige bryst. Også noen stikk i livmoren til tider som jeg pleier å ha før mensen.

Våknet klokken 1 på natten for å tisse. Da klokken ringte 4:30, var jeg absolutt ikke klar for å starte dagen.

Temperaturen hopper og ned som den gjorde første syklus etter at jeg tok ut spiralen. Fant aldri noen eggløsning den gang og syklusen var 30 dager. Etter flere dager med en følelse av at eggløsning snaaart kommer har jeg plutselig i dag en følelse av at jeg skal begynne å blø hvert minutt.
En hoppende temperatur er ikke så unormalt for meg med min turnusarbeid og uregelmessig søvn, men det pleier som oftest å være et skift allikevel før og etter EL.
Hadde jeg i det minste kunne testet etter el så hadde dette vært lettere.
Ingen svar fra fürst om blodprøvene enda heller. Den vil gi meg svar på hcg’en og hvor langt ned den har kommet.

 

[Emerald]

Recovery Mode dag 17. Temp 36,47. Svak økning fra i går. En tung følelse i livmor, brystene en smule mindre øm enn i går.

Skal innrømme at jeg startet recovery mode da jeg fikk mifegyne-pillen og tempen sank. Mens selve aborten skjedde tirsdag og onsdag. Men jeg orket ikke se på appen i graviditetsmodus når jeg visste det var dødt. Det er med andre ord to uker siden cytotec nå.

Tok nye graviditetstester i dag. RSFU-testen har en svak skyggestrek. Babyplan G-test derimot viste en mye sterke strek. Lett å vite hvilke tester jeg IKKE skal kjøpe i fremtiden. Tok like greit en EL-test også siden RSFU-testen var nesten negativ. Men EL-testen ble like positiv som før (kanskje et hakk mindre svakere strek på venstre side?).

I dag skal mannen og jeg ut på tur med jobben hans. Men siden jeg var gravid da turen ble planlagt valgte vi å kjøre etter med bil fremfor å bli med i felles buss (i tilfelle jeg var kvalm om trengte ekstra stopp og luft). Vi har allikevel beholdt planen om egen bil, for da er vi litt mer fri og kan spare mye tid siden vi slipper å reise innom jobben hans på veien.

 

[Emerald]

Da fikk jeg svar på blodprøvene. HCG på mandag var på 101.
Alle andre verdier, inkludert jern og Hb, var fine.

 

[Emerald]

Recovery day 18. temp: 36,54.

I går i bilen fikk jeg plutselig heftige mensensmerter i mage og rygg. Ikke spesielt behagelig å sitte stille i bilen flere timer. Og da jeg gikk på do etter maten så jeg litt blod. Så jeg fortet meg å kjøpe truseinnlegg for jeg var helt uforberedt på blødning nå. Men da jeg skulle sette det i var blødningen helt borte igjen. Smertene ble derimot og varte til jeg la meg. Tok en Paracet for å sove bedre og tok på menstruse i tilfelle.
Våknet og fremdeles ingen blod. Derimot skjedde det noe interessant da jeg gikk inn på NC-appen. Den forslå nå å gå ut av Recovery mode fordi syklusen var kommet i gang igjen.
Den hadde nemlig akkurat konstatert eggløsning på dag 8!
Javel, tenkte jeg.. det er sant at jeg hadde høy libido den dagen, men så var det tre uker siden sex også. Og vi brukte glidemiddel fordi jeg var ikke så veldig våt. Og soldatene var i så fall 3 uker gammel, så om EL var da så er vel kanskje sjansene små.
Gikk deretter inn på fertility Friends. Den forslo eggløsning på dag 10. Begge virker sikker i sin sak. NC gir meg så fall en dipp på dpo 2 og 5, mens FF gir meg en dipp på dpo 3. Jeg pleier å ha en dipp på dpo 2.

Kan dette være mulig? Det er vel bare mensen som kan bekrefte eller av avbekrefte dette. Søker rundt og alle snakker om eggløsning 2-4 uker etter en SA. Men tar de hensyn til oss med tidlig eggløsning?
En dame på YouTube fortalte hvordan hun febrilsk leitet etter eggløsning etter en spontanabort og fikk bare positive EL-tester fordi det viste seg hun var gravid igjen. Da fant hun ut at hun hadde eggløsning på dag 8 etter aborten. Så det er tydeligvis mulig, men hun fikk negativ G-test i mellom. Det har ikke jeg og tempen er ikke så høy som da jeg ble gravid.

Vi har truffet bra med aksjer for begge tilfeller, men har brukte vanlig glidemiddel og ikke den sædvennlige da jeg synes den svir. Og jeg er vanligvis mer enn våt nok rundt eggløsning så vi har lagt den litt bort.
Dette er merkelig.

Vel, tiden vil vise. Jeg får prøve å ta utgangspunkt i at mensen kommer om en uke.

Har mistet den ene airpoden min, så det var utrolig irriterende. Boksen lå i lommen min i går. Så da må den på et tidspunkt ha åpnet seg, ene poden falt ut og så må den igjen ha hoppet ut av lommen på et vis. Jeg kan ikke forstå hvordan det er mulig. Kanskje feriepengene må brukes på nye AirPods..

 

[Emerald]

Hjernen har gått på høygir siden i morges. Hadde jeg virkelig eggløsning allerede da? Er det i det hele tatt mulig? Smertene var der.. libidoen var der.. Prøver å google meg ihjel og "alle" sier at man kan ha eggløsning "allerede" etter to uker. Hvorfor to uker? Fordi de fleste får EL på Cd 14? Men hva med oss med tidlig EL da? Hvis vanlige kvinner kan ha EL 14 dager senere, kan jeg da ha EL 8-12 dager før? Selv med hcg i kroppen?
Jeg prøvde å lage en graf basert på den som ligger hos fürst. Dessverre hadde ikke den med den blodprøven som ble tatt på sykehuset, så jeg måtte legge den til. Det er selvsagt ingen garanti for at grafen er riktig uansett, man ser jo hvor fort hcg-en falt ned til 900. Men hvis den er noenlunde riktig mellom de to ukene fra 900 til 100, så burde jeg hatt en hcg på 4-500 da jeg muligens hadde EL på dag 8 eller dag 10. Nå blir det jo masse synsing, og det er jo umulig å vite om EL var da før mensen kommer med de heftige dippene.
Eller... kan hCG ha sunket, men gått opp igjen? Det er vel lite sannsynlig siden testene var svakere onsdag enn mandag, men vi håper på det allikevel vi...

Eller kan appene ta helt feil? Jeg forstår ikke helt hvorfor NC foreslår EL på dag 8, selv om det var da jeg hadde kraftige EL-smerter. Kan det hende at EL var dag 13?