12+1 og fortsatt bekymret

[Augustspire]

Jeg er 12 +1 i dag, var på ul i går, fikk bekreftet liv, en utrolig livlig krabat dom hoppet rundt. Hørte hjerteslag og alt var perfekt.
Så denne uken skal vi informere venner og familie, men jeg kjenner jeg er utrolig nervøs for at ting skal gå galt, spesielt når jeg ser alle her inne som har hatt MA etter uke 12...

Hvordan skal de neste 28 ukene gå?

 

[xoxojallagirl]

Skjønner deg så godt. Jeg bekymrer meg konstant. Nå har jeg kommet til det punktet hvor jeg bare ikke orker hahah. Det er ennå 13 dager til tul, og jeg aner ikke hva ståa er. Symptomene er så og si borte, og jeg kan sitte å dvele på om det er fordi jeg er 11 uker i morgen eller om det er fordi det har stoppet å vokse inni der. Heldigvis har hjernen min stoppa dette nettopp fordi jeg har brukt timesvis hver dag på å bekymre meg, og nå har hjernen fått nok haha....
Har liksom gitt opp

 

[Augustspire]

Skjønner deg så godt. Jeg bekymrer meg konstant. Nå har jeg kommet til det punktet hvor jeg bare ikke orker hahah. Det er ennå 13 dager til tul, og jeg aner ikke hva ståa er. Symptomene er så og si borte, og jeg kan sitte å dvele på om det er fordi jeg er 11 uker i morgen eller om det er fordi det har stoppet å vokse inni der. Heldigvis har hjernen min stoppa dette nettopp fordi jeg har brukt timesvis hver dag på å bekymre meg, og nå har hjernen fått nok haha....
Har liksom gitt opp

Huff, er så fælt når det tar over livet ditt...

 

[Kjøttmeis]

Husk at de som opplever MA sent nok er svært overrepresentert på forum etc. Statistikken er ganske klar: fra uke 12 og ut svangerskapet er sannsynligheten for å miste omtrent lik.

Når jeg kjenner angsten komme, så tenker jeg på at alle mennesker man møter er resultat av svangerskap. Så det går bra med de aller fleste!

Sist svangerskap var det masse drama hos meg og jeg planla begravelse for minst et barn (men det gikk heldigvis bra med begge). Da hadde jeg god nytte at å sette alarm på mobilen når bekymringene kom, og så prøvde jeg utsette bekymringen til alarmen ringte. Så prøvde jeg heller å bare være i følelsene og tillate meg å være redd eller trist, men uten å la tankene spinne sånn. Når alarmen så ringte så var ofte følelsesbølgen over. Da fikk jeg tenkt på bekymringene uten at følelsene var like intense.

 

[Veivalsa]

Jeg er 12 +1 i dag, var på ul i går, fikk bekreftet liv, en utrolig livlig krabat dom hoppet rundt. Hørte hjerteslag og alt var perfekt.
Så denne uken skal vi informere venner og familie, men jeg kjenner jeg er utrolig nervøs for at ting skal gå galt, spesielt når jeg ser alle her inne som har hatt MA etter uke 12...

Hvordan skal de neste 28 ukene gå?

Husk at de fleste som har en MA kort tid etter uke 12, har båret en spire som da ofte har vært død en stund eller hvertfall stoppet å utvikle seg normalt. De aller fleste av mislykkede svangerskap som ender med MA, dør fosteret før uke 10+0, og du har jo nå sett liv etter dette
Jeg hadde feks en SA/MA i uke 13, spiren ble mål til uke 9 og uten hjerteslag i uke 13, men når noe er galt kan hjertet slå lenge selv om babyen ikke vokser mer.
Men når du har sett både liv og blitt målt til riktig antall uker på vei, er det veldig store sjanser for at dette går veldig bra
Det blir ofte lettere når man begynner å kjenne liv innen et par måneder også!

 

[Miooo]

I mitt forrige svangerskap var jeg bekymret hele tiden. Jeg tenke at jeg først måtte komme til uke 12, for da ble jeg roligere.. Men da jeg kom til uke 12 Så ventet jeg bare på å komme til uke 24.. Å så var jeg bare glad for hver uke som gikk.

Jeg hadde meget sterke kynnere i mitt forrige svangerskap og hadde hele tiden følelsen av å skulle føde for tidlig, noe jeg også gjorde (34+0 fødte jeg). Jeg fikk dårlig oppfølging og hadde ei jordmor som ikke tok meg på alvor.

Nå har jeg god oppfølging og ei kunnskapsrik jordmor, og akkurat det har mye å si. Men uansett er det ikke så mye man kan gjøre enn å ta vare på seg selv og ikke bekymre seg unødvendig.

 

[Peony]

Vi leser og hører mye om disse få som det går galt for. Men tenk på alle de det virkelig går bra for! De er i flertall.

 

[lyra6]

Føler det samme. Er 12 uker i morgen. Så liv og alt var bra 11+2.
12 uker, hva nå??? Symptomer begynner å forsvinne, eller kvalmen er 80% bedre nå. Hvordan skal vi vite at alt er ok? Opplevd MA selv. Blir gaaaal av dette.
Man må bare håpe å be
Det er jo barnevogner oover alt og så mange her er gravide og skal føde i august. Folk får barn. Så det må gå bra

 

[MH-2]

Jeg kjenner meg helt igjen her. Går med en dårlig følelse store deler av dagen. Hatt to MA I fjor så det er nok mye av grunnen til det.

 

[Snorkfrøkna_90]

Husk at mange som opplever MA/SA etter 12.uke ikke har vært på TUL tidligere i svangerskapet og sett liv (slik var det for meg). Nå som du har sett liv i uke 12, er det mye som skal til for at det går galt

 

[HH123]

Kjenner igjen bekymringene, men tenker som de over her; hos de som opplever MA så har utviklinga stoppet før uke 12. Det at du har sett liv i uke 12 gir utrolig sterke indikasjoner på at dette går bra!
Er også i uke 12 nå og ble plutselig veldig redd for å fortelle det til folk. Føler fremdeles det er tidlig, men vi skal på tul i uke 13 så forteller det nok til folk etter det. Vi var også i uke 9+5

 

[Fabmamma40]

Jeg er 12 +1 i dag, var på ul i går, fikk bekreftet liv, en utrolig livlig krabat dom hoppet rundt. Hørte hjerteslag og alt var perfekt.
Så denne uken skal vi informere venner og familie, men jeg kjenner jeg er utrolig nervøs for at ting skal gå galt, spesielt når jeg ser alle her inne som har hatt MA etter uke 12...

Hvordan skal de neste 28 ukene gå?

Du må kun fokusere på DEG. Styr unna innlegg som omhandler MA.

 

[Augustspire]

Takk for alle som har svart med betryggende ord
Hadde en mindre hjerteinfarkt i morges da jeg hadde en dråpe blod i trusa, før jeg kom på at JM sa at morkaka lå foran åpningen i tillegg var det kun en dråpe og ingenting på papiret...

 

[Starfish]

Dette er jo en liten mini du skal passe på inni magen i 28 uker til, og egentlig resten av livet ditt. Så klart er man bekymret

Tenker du bare må forsøke å stole på at kroppen gjør jobben sin, den har jo klart det supert til nå! Det
hjelper uansett ikke å bekymre seg. Lettere sagt enn gjort, I know!

 

[AnneK]

Sniker fra september.
Hvis det er en trøst så vil du nok være bekymret resten av livet ditt. Når barnet er født er du redd for krybbedød, når de begynner i barnehage er man bekymret for om de utvikler seg slik de skal, om de får venner på skolen eller om de blir mobbet. Så skal de leke ute så må du fortelle at de ikke må leke med hårspray og lighter for eldre barn kanskje gjør det, så er det vannet. De MÅ holde seg borte fra vannet selv om det er is så kan de gå gjennom. Og de vet jo alt når de er ca 8 år og du maser jo bare hele tiden. Har jeg glemt å nevne å ikke ake der bilene kjører eller refleks når det er vinterstid og blir mørkt ute for ikke å glemme at de må aldri røre sprøytespisser om de skulle finne noe slikt. Listen er lang, du er kanskje bekymret for om graviditeten holder, men så fort det barnet er født kommer 100 andre bekymringer og det er en del av å være Mamma.