03:18 og jeg måtte ut.
- Trådstarter SpinnVill
- Opprettet
Julegave15
Ny her ;)
Uff, så leit! Masse lykke til, og håper alt løser seg til det beste på lang sikt.
Han er virkelig ikke en slem fyr. Han bare sliter litt med seg selv. Jeg vil han ikke noe vondt i verden, vil han skal ha det bra og at han skal være glad. Regner med at det tok så lang tid fordi han ikke ville såre meg. Samtidig vet jeg at jeg ikke kan gå rundt å føle meg så dårlig og lei meg hele tiden. Redd til og med. Det er ikke rettferdig..
Jeg vil ikke miste han.. har vært forelska i fyren i over 7 år og jeg elsker han. Det og at jeg føler meg så knyttet nå i og med at jeg venter barn med han.
Dette er en eneste stor hodepine. Alt jeg gjør er jo å gråte. Hadde jo kjøpt en overraskelse til han. Jeg har utrolig dårlig selvtillit... og fra starten av forholdet ville han ha bilder av oss. Så, dum som jeg er, tok jeg endelig motet til meg, og jeg bestilte time hos fotograf så vi kan få skikkelige bilder og familiebilder sammen.. har i ukesvis tatt bilder av meg selv for å bli "vant" til akkurat det der. Kjøpte en sølvramme til 1000-lappen og fikk den inngravert med en liten beskjed. Fått mamma til å ta frem kameraet mitt så vi kan ta mer personlige bilder. Jeg føler meg så tåpelig og dum! Er så sint!
Har time med fastlegen min på fredag. Får høre med han ang. psykolog da. (Aldri hatt noen god erfaring med de før, så er litt nervøs for den delen)
Tusen takk for svar. Det betyr mye og holder motet mitt oppe til en viss grad.
Jeg vil ikke miste han.. har vært forelska i fyren i over 7 år og jeg elsker han. Det og at jeg føler meg så knyttet nå i og med at jeg venter barn med han.
Dette er en eneste stor hodepine. Alt jeg gjør er jo å gråte. Hadde jo kjøpt en overraskelse til han. Jeg har utrolig dårlig selvtillit... og fra starten av forholdet ville han ha bilder av oss. Så, dum som jeg er, tok jeg endelig motet til meg, og jeg bestilte time hos fotograf så vi kan få skikkelige bilder og familiebilder sammen.. har i ukesvis tatt bilder av meg selv for å bli "vant" til akkurat det der. Kjøpte en sølvramme til 1000-lappen og fikk den inngravert med en liten beskjed. Fått mamma til å ta frem kameraet mitt så vi kan ta mer personlige bilder. Jeg føler meg så tåpelig og dum! Er så sint!
Har time med fastlegen min på fredag. Får høre med han ang. psykolog da. (Aldri hatt noen god erfaring med de før, så er litt nervøs for den delen)
Tusen takk for svar. Det betyr mye og holder motet mitt oppe til en viss grad.
Bare glem det. Jeg tar taxi tilbake. 500kr fattigere, men det skal gå bra.
Trenger råd! Går buss en gang i timen fra der han bor. Glemte HELT av at jeg hadde bestilt 3 andre rammer. Og de er egentlig ganske store. Skal jeg ringe han å høre om han kan ta bussen til byen og hjelpe meg å bære eller skal jeg bite tenna godt sammen og gjøre det selv?! Fader altså
Trenger råd! Går buss en gang i timen fra der han bor. Glemte HELT av at jeg hadde bestilt 3 andre rammer. Og de er egentlig ganske store. Skal jeg ringe han å høre om han kan ta bussen til byen og hjelpe meg å bære eller skal jeg bite tenna godt sammen og gjøre det selv?! Fader altså
Last edited:
Bare glem det. Jeg tar taxi tilbake. 500kr fattigere, men det skal gå bra.
Trenger råd! Går buss en gang i timen fra der han bor. Glemte HELT av at jeg hadde bestilt 3 andre rammer. Og de er egentlig ganske store. Skal jeg ringe han å høre om han kan ta bussen til byen og hjelpe meg å bære eller skal jeg bite tenna godt sammen og gjøre det selv?! Fader altså
Hadde det vært meg hadde jeg nok vært for "stolt" til å gidde å be om hjelp, men samtidig er du gravid og bør ikke bære sånn alt for tungt heller.
Hvordan er det mellom dere nå da? Snakker dere sammen?
Jeg kan fortelle litt om min nåværende samboer (altså faren til barnet). For 1 år siden dumpa han meg, pga jeg hadde kranglet mye med han, og da sa han at han hadde ikke følelser for meg lenger. Det er det verste jeg har opplevd, jeg klarte ikke spise på 2 mnd, men det verste var egentlig at vi hang sammen hver dag, uten at vi liksom skulle være kjærester. Mine følelser for han var helt enorme og jeg klarte ikke gi slipp . Han sa det var for sent å gå tilbake etter alt som var skjedd. Sakte men sikkert fikk vi bygget opp tilliten igjen, vi hadde fortsatt sex, men vi var ikke "kjærester". Da jeg bestemte meg for å flytte hjem til hjemplassen min ( 8 timer unna han med tog) så trodde jeg aldri jeg skulle se han igjen. En uke etterpå kom han på besøk, og siden har han vært her. Det har vært noen røffe mnd, der jeg har hatt sterkere følelser for han enn han har hatt for meg (han takler krangling dårlig), men nå det siste halve året har jeg tatt tak I meg selv (psykolog) og innsett at jeg har behandlet han helt sinnsykt. Med sjalusi, stygge ord, og at jeg har vært skikkelig slem uten at jeg virkelig har visst det selv..
Nå så har vi det bedre enn noen gang, og jeg er evig takknemlig for at vi sto gjennom da det virkelig sto på som værst! Nå kaller han meg kjæresten sin igjen, og vi skal bli en familie.
Grunnen for at jeg skriver dette til deg er at det er ikke alltid man må gi opp når det er tøft. Kjemp om det er virkelig han du vil ha og det er verdt det. Gutter sier ofte at de har mistet følelser, uten at de egentlig har det. De er bare flinke til å gjemme følelsene sine..
Huff trist å høre om situasjonen din :/ håper du får hjelp av lege/psykolog, og at du kan finne støtte i de rundt deg, foreldre og/eller venner. Vi på forumet er nå alltid her hvis du trenger bare send pm også hvis du trenger det <3
Håper bare at du kan se et lite lys. Du klarer nok dette uansett, fordi du er så bestemt på at du vil ha barnet du kommer til å bli en fantastisk mor! Kjenner deg jo ikke men jeg føler også jeg "bare" kan snakke med forumet noen ganger, og ingen andre skjønner.. Vi har våre bekymringer alle sammen, og vi må lufte de her. Håper alt løser seg <3 stor klem
trist å høre om situasjonen din :/ håper du får hjelp av lege/psykolog, og at du kan finne støtte i de rundt deg, foreldre og/eller venner. Vi på forumet er nå alltid her hvis du trenger bare send pm også hvis du trenger det <3 Håper bare at du kan se et lite lys. Du klarer nok dette uansett, fordi du er så bestemt på at du vil ha barnet
du kommer til å bli en fantastisk mor! Kjenner deg jo ikke men jeg føler også jeg "bare" kan snakke med forumet noen ganger, og ingen andre skjønner.. Vi har våre bekymringer alle sammen, og vi må lufte de her. Håper alt løser seg <3 stor klem
Prøvde å sende deg en PM, men får server error..
Jeg sendte deg en nå, virker som den ble sendt!? Si fra om du får den, første gang jeg prøver meg på pm her inne
Så rart at du fikk error :s