♡ Drømmen vår ♡

Sånn føles det i dag:
1426851812362.jpg


1426851827571.jpg


1426851840705.jpg


1426851876858.jpg
 
Og sånn her har jeg lyst til å føle meg:

1426852208670.jpg


1426852228058.jpg


1426852242820.jpg


1426852341033.jpg


1426852445045.jpg
 
Veldig beskrivende bilder!! ♡
 
Du finner beskrivende bilder!!

Ja. Bilder kan si mer enn tusen ord vet du. Dessuten er det nesten litt terapi. Jeg føler meg bittelitt bedre med alle håp-bildene.
 

Håp føles mye bedre også. Mannen sa forresten i går kveld (uten at jeg har fortalt han om testing denne syklusen enda) at han håper vi får et forsøk før sommeren. Jeg tror det er vel optimistisk, men jeg elsker at han håper. ♡
 
Og jeg kommer nok til å ta litt BV pause tror jeg. Må oppdatere listen på Assistert, men det er ikke sikkert jeg orker så mye mer. Vi får se. Jeg liker jo BV.

Så jeg heier på alle som titter innom, jeg håper vi alle skal ut fra FS. ♥
 
Prøvingen er tøff, når man ikke lykkes lett. For noen enda tøffere enn for andre...
stor klem til deg. Håper håpet snart kommer tilbake!
 
Prøvingen er tøff, når man ikke lykkes lett. For noen enda tøffere enn for andre...
stor klem til deg. Håper håpet snart kommer tilbake!

Jeg håper heldigvis fortsatt at jeg skal bli mamma til slutt, men mer usikker på egen kropp for tiden. Nå får jeg hvert fall vaksinen, og blir ferdig med det. Takk for klemmen. ❤️
 
Så vondt. Jeg har så vondt av deg.

Du fortjener så inderlig at ting går på skinner
 
Så vondt. Jeg har så vondt av deg.

Du fortjener så inderlig at ting går på skinner

Det går heldigvis som vanlig bedre i dag, enn 9-11 dpo. Det er surt at det er så lenge til neste sjanse, men samtidig tror jeg jo ikke at vi har noen reell sjanse hjemme lenger. Siden kroppen min tydeligvis blir dårligere av endo'en og adeno'en for hver pp som går. Hmm... Og så merker jeg at jeg begynner å engste meg for at kroppen min vil fortsette med aborter (uten operasjon) også etter IVF så det er kanskje greit å ta en liten pause. Jeg tenker på dette hele tiden og er litt redd for å bli deprimert, men jeg finner ikke noen måte å ikke tenke på dette. Nå er det så mange gravide og babyer i min omgangskrets. Det er egentlig aldri noen pause. Og det er så mange som sier så mye dumt, også de som vet at jeg mistet i fjor (og sannsynligvis regner med at vi fortsatt prøver). Æsj. Jeg er fryktelig lei av alt sammen. Tusen takk for at du tenker på meg Sara! ❤️ Som du forstår er det mest kaos her. Godt det er påske snart nå.
 
Sender deg en stor, varm klem og håper sånn at dere lykkes med IVF når den tid kommer. Forstår godt at du ikke har så stor tro på at kroppen skal få det til selv i mellomtiden. Jeg håper du klarer å vende tankene over på vår, påske og lysere tider i ventetiden, men jeg forstår veldig godt at det ikke er bare-bare å legge det vekk heller. Tenker på deg ♡
 
Sender deg en stor, varm klem og håper sånn at dere lykkes med IVF når den tid kommer. Forstår godt at du ikke har så stor tro på at kroppen skal få det til selv i mellomtiden. Jeg håper du klarer å vende tankene over på vår, påske og lysere tider i ventetiden, men jeg forstår veldig godt at det ikke er bare-bare å legge det vekk heller. Tenker på deg ♡

Tusen takk for klemmen. ❤️ Jeg kjenner at det liksom ikke er noe jeg helt klarer å legge vekk. Jeg drømmer om det om natten, og som nevnt, altfor mange rundt meg som er opptatt av dette for tiden, både familie, venner og på jobb. Det føles av og til ut som det bare er her hjemme hos oss det ikke er babyer/gravide, og den følelsen er liksom egentlig ikke så bra den heller (her føles det jo tomt). Nei, jeg er utrolig glad for at vi har påskeferie nå snart, og jeg er i gang med nye strikkeprosjekter, og skal komme i bedre form utover våren. Men jeg tror det er altfor sårt til at det forsvinner fra hodet. Jeg synes jo fortsatt IVF er skummelt. For på den ene siden kan det være vinnerloddet, men hva hvis det heller ikke fungerer? Det er liksom siste sjanse-følelsen. Og det før man i det hele tatt er i gang?!? Jeg tror jeg er pessimistisk for tiden. Skal jobbe med det. Håper du finner mye du kan kose deg med i pausen du og. Jeg skal hvert fall drikke vin i påsken.
 
Kjenner meg så veldig igjen i det du skriver, bare at det er 7 år siden jeg var der.
Håper du også kan sitte om noen år å tenke på det mer som en fjern fortid, som bare kommer tilbake når andre snakker om det, eller andre ting trigger opp gamle følelser fra tiden som ufrivillig barnløs.
Stor klem til deg!
 
Back
Topp