skulle jo egentlig ikke skrive den her, men på felles skravletråden
Hehe.. Det går bra!
♡ Drømmen vår ♡
- Trådstarter Lykkeliten_86
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Hehe.. Det går bra!
Det er det lenge til, så det skal du klare
Ja. Og du skal også få EL før 23. mars synes jeg.
Jo, tror det var omtrent det du sa ja. Så det blir bra. Førjulsskatt. Som planlagt.
Ah. Da risikerer du å få forsinket EL nå da.
Noen sykehus får man fortsatt gå 2 uker over da, bare med hyppig kontroll. Skjønte at de nye retningslinjene ikke tvinger sykehusene til å sette i gang etter 1 uke over (men sykehuset mitt setter i gang alle 10 dager over tror jeg). Og OUL kan forskyve termin. For 23. mars gir jo termin 17. desember, nøyaktig 2 uker før nyttårsaften.
Jeg synes vi skal føde i første halvdel av desember ja. Sånn at vi får et par uker på oss til å være i "boblen" og så er det jul og kos. <3 Og du skal jo spise spekemat til jul i så fall!!!
PP 7, 1 dpo
JIPPI! Nå er tempen dpo-høy. Jeg er 90 % sikker på at EL har vært. Jeg endret til og med til positiv EL-test på mandag i FF, med et håp om at det blir sikkert at jeg får kryss om to dager. (Jeg tar bort positiv test om tempen faller).
Crinone venter jeg med til 3 dpo, eller senere, må først vite 100 % sikkert at jeg er dpo.
EL-termin 28. november.
Jeg er optimist. Grafen min ser rar ut for jeg startet med dpo-temp de første dagene jeg tempet, da det fortsatt var graviditetshormoner igjen i kroppen. Jeg tror allikevel de siste dagene med vanlig før-EL-temp er nok til at FF kan sette krysset om noen dager.
Da kommer forresten Testetøsa på beøk om en uke, når jeg er 8 dpo.
*Taster på app på mobilen*
JIPPI! Nå er tempen dpo-høy. Jeg er 90 % sikker på at EL har vært. Jeg endret til og med til positiv EL-test på mandag i FF, med et håp om at det blir sikkert at jeg får kryss om to dager. (Jeg tar bort positiv test om tempen faller).
Crinone venter jeg med til 3 dpo, eller senere, må først vite 100 % sikkert at jeg er dpo.
EL-termin 28. november.
Jeg er optimist. Grafen min ser rar ut for jeg startet med dpo-temp de første dagene jeg tempet, da det fortsatt var graviditetshormoner igjen i kroppen. Jeg tror allikevel de siste dagene med vanlig før-EL-temp er nok til at FF kan sette krysset om noen dager.
Da kommer forresten Testetøsa på beøk om en uke, når jeg er 8 dpo.
*Taster på app på mobilen*
Hihi.. Ja, nå er det ganske mange tegn til at EL har vært. Helt negativ EL-test i dag og. Føler meg ganske sikker på at EL må ha vært i går. Og er veldig glad for at jeg ikke ble helt ustabil av MA'en. Litt lettere å være positiv og optimistisk når man er i gang med nytt forsøk.
Nå heier jeg på sluttinnspurten av 2014 for oss begge, siste forsøk på termin dette året for begge to. <3*Taster på app på iPad*
Nå blir det spennende å følge med deg fremoverHihi.. Ja, nå er det ganske mange tegn til at EL har vært. Helt negativ EL-test i dag og. Føler meg ganske sikker på at EL må ha vært i går. Og er veldig glad for at jeg ikke ble helt ustabil av MA'en. Litt lettere å være positiv og optimistisk når man er i gang med nytt forsøk.
*Taster på app på iPad*
Taster på appen
Nå blir det spennende å følge med deg fremover
Taster på appen
Det er veldig hyggelig at dere heier. Jeg er spent selv også.
PP 7, 2 dpo
Jeg er nå 99 % sikker på at jeg er dpo. Alle signaler fra kroppen sier DPO så da regner jeg også med høy temp i morgen, og at jeg kan starte opp med Crinone i morgen.
Jeg kjenner at jeg er skikkelig ambivalent. Jeg er utrolig glad for å være dpo, mye gladere enn jeg pleier. Det tror jeg både er fordi nå er aborten helt ferdig, kroppen min har gått videre, jeg kan prøve på nytt, men jeg tror også det er fordi jeg har visst at syklusen kan bli helt på tur etter en abort. Så jeg var vel redd, innerst inne, for at det kunne ta absolutt all evighet å vente på EL og få tilbake syklusen min.
Så var det ambivalensen. Den henger jo mer sammen med: "Hva om vi får positiv test i slutten av neste uke?" Sist gang hadde jeg svak strek etter fristen 8 dpo, svak strek innen fristen 10 dpo og tydeligere strek (fortsatt svak, men lett synlig) innen fristen 12 dpo. Det tilsvarer onsdag, fredag og søndag neste uke. Hvis det skjer, hvordan vil jeg reagere? Blir jeg redd? Hva om jeg ikke får time til ultralyd før påske, men må vente til etter påske? Da må jeg vente lenge på første tegn til liv. De sa tidlig UL i uke 7-8, det er uken før påske og selve påsken (men om de tar utgangspunkt i blødningsstart, som de pleier, så er det faktisk to uker før og uken før påske). Hva om vi egentlig burde ventet til utedning, om det er noe som er galt med meg og spiren dør på nytt i uke 8-9? Også er jo ambivalensen så gal at den også slenger inn: "Hva om testene er negative neste uke og tr kommer mandag 17. mars?" Da skal vi bruke kondomer, frem til timen vi har fått tidlig i april, til utredning for habituell abort. Hvordan blir det? Hvor lenge må vi bruke kondomer under utredning? Hva om de finner ut noe galt med meg? Eller med mannen min? Hva skjer videre da?
Jeg kjenner, når jeg går gjennom det, at jeg har mest lyst på positive tester neste uke. Så får jeg håpe på UL før påske. Og ny UL kort tid etter påske. Vi kommer til å fortelle nærmeste familie om graviditeten etter første UL, dersom alt er bra, da kan jeg også flytte ut fra FS (tør ikke flytte før, det gjorde det mer sårt å måtte flytte rundt også synesjeg). Jeg har bestemt meg for å mase meg til en ny UL et par uker senere, så vi er rundt 10-11 uker, siden spiren døde 8+4 sist. Om alt er bra da kommer jeg nok til å senke skuldrene et par hakk. Så SKAL vi ha ny UL ved 12-13 uker, og jeg tror kanskje vi offentliggjør det om alt er bra da. Jeg tror fortsatt ikke jeg klarer å vente til OUL. Selv om jeg fortsatt tror at jeg ikke kommer til å føle meg helt trygg før OUL og spark i magen. Jeg vet ikke. Jeg merker at det har endret seg litt etter aborten allerede, nå som det er 3 uker siden allerede så kjenner jeg at jeg tror jeg skal bli glad for en ny spire, kanskje til og med med en gang. Jeg må jo håpe og heie på spiren, og håpe at det er en frisk figther som klarer seg. Det er bare veldig skummelt at jeg ikke kan stole på at kroppen min sier ifra hvis noe er galt.
Det var en som har mistet flere ganger som har laget en utrolig fin blogg: http://modigmor.wordpress.com/
Og jeg synes hun beskrev det så fint:
"De siste dagene har jeg fått en sterk følelse av at knøttet trives aldeles utmerket. Jeg vet at den følelsen ikke avslører noe som helst, hvis kvinnelig intuisjon finnes, har i hvert fall ikke jeg fått noen. Jeg har vært like vettskremt i svangerskap som til slutt ga meg friske barn, som i svangerskap som endte i meningsløse smerter. Men den gode følelsen har egenverdi. Jeg nyter å kjenne meg glad og trygg. Jeg nyter å glede meg. Skulle det vise seg at disse korte ukene ble alt jeg fikk sammen med dette barnet, har jeg i hvert fall hatt denne gleden."
Jeg er nå 99 % sikker på at jeg er dpo. Alle signaler fra kroppen sier DPO så da regner jeg også med høy temp i morgen, og at jeg kan starte opp med Crinone i morgen.
Jeg kjenner at jeg er skikkelig ambivalent. Jeg er utrolig glad for å være dpo, mye gladere enn jeg pleier. Det tror jeg både er fordi nå er aborten helt ferdig, kroppen min har gått videre, jeg kan prøve på nytt, men jeg tror også det er fordi jeg har visst at syklusen kan bli helt på tur etter en abort. Så jeg var vel redd, innerst inne, for at det kunne ta absolutt all evighet å vente på EL og få tilbake syklusen min.
Så var det ambivalensen. Den henger jo mer sammen med: "Hva om vi får positiv test i slutten av neste uke?" Sist gang hadde jeg svak strek etter fristen 8 dpo, svak strek innen fristen 10 dpo og tydeligere strek (fortsatt svak, men lett synlig) innen fristen 12 dpo. Det tilsvarer onsdag, fredag og søndag neste uke. Hvis det skjer, hvordan vil jeg reagere? Blir jeg redd? Hva om jeg ikke får time til ultralyd før påske, men må vente til etter påske? Da må jeg vente lenge på første tegn til liv. De sa tidlig UL i uke 7-8, det er uken før påske og selve påsken (men om de tar utgangspunkt i blødningsstart, som de pleier, så er det faktisk to uker før og uken før påske). Hva om vi egentlig burde ventet til utedning, om det er noe som er galt med meg og spiren dør på nytt i uke 8-9? Også er jo ambivalensen så gal at den også slenger inn: "Hva om testene er negative neste uke og tr kommer mandag 17. mars?" Da skal vi bruke kondomer, frem til timen vi har fått tidlig i april, til utredning for habituell abort. Hvordan blir det? Hvor lenge må vi bruke kondomer under utredning? Hva om de finner ut noe galt med meg? Eller med mannen min? Hva skjer videre da?
Jeg kjenner, når jeg går gjennom det, at jeg har mest lyst på positive tester neste uke. Så får jeg håpe på UL før påske. Og ny UL kort tid etter påske. Vi kommer til å fortelle nærmeste familie om graviditeten etter første UL, dersom alt er bra, da kan jeg også flytte ut fra FS (tør ikke flytte før, det gjorde det mer sårt å måtte flytte rundt også synesjeg). Jeg har bestemt meg for å mase meg til en ny UL et par uker senere, så vi er rundt 10-11 uker, siden spiren døde 8+4 sist. Om alt er bra da kommer jeg nok til å senke skuldrene et par hakk. Så SKAL vi ha ny UL ved 12-13 uker, og jeg tror kanskje vi offentliggjør det om alt er bra da. Jeg tror fortsatt ikke jeg klarer å vente til OUL. Selv om jeg fortsatt tror at jeg ikke kommer til å føle meg helt trygg før OUL og spark i magen. Jeg vet ikke. Jeg merker at det har endret seg litt etter aborten allerede, nå som det er 3 uker siden allerede så kjenner jeg at jeg tror jeg skal bli glad for en ny spire, kanskje til og med med en gang. Jeg må jo håpe og heie på spiren, og håpe at det er en frisk figther som klarer seg. Det er bare veldig skummelt at jeg ikke kan stole på at kroppen min sier ifra hvis noe er galt.
Det var en som har mistet flere ganger som har laget en utrolig fin blogg: http://modigmor.wordpress.com/
Og jeg synes hun beskrev det så fint:
"De siste dagene har jeg fått en sterk følelse av at knøttet trives aldeles utmerket. Jeg vet at den følelsen ikke avslører noe som helst, hvis kvinnelig intuisjon finnes, har i hvert fall ikke jeg fått noen. Jeg har vært like vettskremt i svangerskap som til slutt ga meg friske barn, som i svangerskap som endte i meningsløse smerter. Men den gode følelsen har egenverdi. Jeg nyter å kjenne meg glad og trygg. Jeg nyter å glede meg. Skulle det vise seg at disse korte ukene ble alt jeg fikk sammen med dette barnet, har jeg i hvert fall hatt denne gleden."
Strake veien mot november forumet!!PP 7, 2 dpo
Jeg er nå 99 % sikker på at jeg er dpo. Alle signaler fra kroppen sier DPO så da regner jeg også med høy temp i morgen, og at jeg kan starte opp med Crinone i morgen.
Jeg kjenner at jeg er skikkelig ambivalent. Jeg er utrolig glad for å være dpo, mye gladere enn jeg pleier. Det tror jeg både er fordi nå er aborten helt ferdig, kroppen min har gått videre, jeg kan prøve på nytt, men jeg tror også det er fordi jeg har visst at syklusen kan bli helt på tur etter en abort. Så jeg var vel redd, innerst inne, for at det kunne ta absolutt all evighet å vente på EL og få tilbake syklusen min.
Så var det ambivalensen. Den henger jo mer sammen med: "Hva om vi får positiv test i slutten av neste uke?" Sist gang hadde jeg svak strek etter fristen 8 dpo, svak strek innen fristen 10 dpo og tydeligere strek (fortsatt svak, men lett synlig) innen fristen 12 dpo. Det tilsvarer onsdag, fredag og søndag neste uke. Hvis det skjer, hvordan vil jeg reagere? Blir jeg redd? Hva om jeg ikke får time til ultralyd før påske, men må vente til etter påske? Da må jeg vente lenge på første tegn til liv. De sa tidlig UL i uke 7-8, det er uken før påske og selve påsken (men om de tar utgangspunkt i blødningsstart, som de pleier, så er det faktisk to uker før og uken før påske). Hva om vi egentlig burde ventet til utedning, om det er noe som er galt med meg og spiren dør på nytt i uke 8-9? Også er jo ambivalensen så gal at den også slenger inn: "Hva om testene er negative neste uke og tr kommer mandag 17. mars?" Da skal vi bruke kondomer, frem til timen vi har fått tidlig i april, til utredning for habituell abort. Hvordan blir det? Hvor lenge må vi bruke kondomer under utredning? Hva om de finner ut noe galt med meg? Eller med mannen min? Hva skjer videre da?
Jeg kjenner, når jeg går gjennom det, at jeg har mest lyst på positive tester neste uke. Så får jeg håpe på UL før påske. Og ny UL kort tid etter påske. Vi kommer til å fortelle nærmeste familie om graviditeten etter første UL, dersom alt er bra, da kan jeg også flytte ut fra FS (tør ikke flytte før, det gjorde det mer sårt å måtte flytte rundt også synesjeg). Jeg har bestemt meg for å mase meg til en ny UL et par uker senere, så vi er rundt 10-11 uker, siden spiren døde 8+4 sist. Om alt er bra da kommer jeg nok til å senke skuldrene et par hakk. Så SKAL vi ha ny UL ved 12-13 uker, og jeg tror kanskje vi offentliggjør det om alt er bra da. Jeg tror fortsatt ikke jeg klarer å vente til OUL. Selv om jeg fortsatt tror at jeg ikke kommer til å føle meg helt trygg før OUL og spark i magen. Jeg vet ikke. Jeg merker at det har endret seg litt etter aborten allerede, nå som det er 3 uker siden allerede så kjenner jeg at jeg tror jeg skal bli glad for en ny spire, kanskje til og med med en gang. Jeg må jo håpe og heie på spiren, og håpe at det er en frisk figther som klarer seg. Det er bare veldig skummelt at jeg ikke kan stole på at kroppen min sier ifra hvis noe er galt.
Det var en som har mistet flere ganger som har laget en utrolig fin blogg: http://modigmor.wordpress.com/
Og jeg synes hun beskrev det så fint:
"De siste dagene har jeg fått en sterk følelse av at knøttet trives aldeles utmerket. Jeg vet at den følelsen ikke avslører noe som helst, hvis kvinnelig intuisjon finnes, har i hvert fall ikke jeg fått noen. Jeg har vært like vettskremt i svangerskap som til slutt ga meg friske barn, som i svangerskap som endte i meningsløse smerter. Men den gode følelsen har egenverdi. Jeg nyter å kjenne meg glad og trygg. Jeg nyter å glede meg. Skulle det vise seg at disse korte ukene ble alt jeg fikk sammen med dette barnet, har jeg i hvert fall hatt denne gleden."
Hihi.. Krysser alt jeg har for dere Sent from my iPad using BV Forum