chaland
Elsker forumet
Hei til alle som titter innom den nye dagboken min 
Med denne dagboken vil jeg skrive ned alt som skjer, når vi nå skal prøve å bli 3 <3
Jeg og samboeren har vært sammen i 6.5 år. Vi har prioritert utdanning og oppussing av leilighet, før vi ønsket barn. Men jeg merker nå at nesten alle forventer at jeg snart blir gravid, for tiden er liksom inne for det. Er 26 år og har alltid tenkt at jeg har god tid.
Jeg og samboer har siden november14 vært litt uforsiktig, men tenkt at det klaffer nok ikke på første forsøk. Jeg har en veldig stabil syklus på 30 dager og vet nøyaktig når tr kommer. Så da tr ikke kom da jeg forventet den i november, tok jeg en graviditetstest som viste 1-2 uker. Jeg og samboer ble veldig glad og klarte ikke å holde det for oss selv. Lykken ble dessverre kortvarig da en uke etter begynte jeg å blø, og mistet. Vi bestemte oss da for at vi ville fortsette å prøve. For en fantastisk følelse det var å oppleve en positiv gtest. Vi trengte ikke å vente lenge for i januar15 sto jeg med positiv gtest i hånden igjen! Ukene gikk og jeg hadde mange av de klassiske symptomene (ømme pupper, tisse ofte, super trøtt), men nesten ingen kvalme. Jeg tenkte at dette kan da umulig stemme! Skal jeg få det så greit? Jeg gledet meg til legitime (12+3). Men helgen før begynte jeg og blø. Fikk kraftige smerter og ble sendt med ambulanse til kk etter et legebesøk. Der tok de innvendig ultralyd og det ble konstatert en MA. Embryoet hadde sluttet å utvikle seg i ca uke 8. Så 5 uker dødt i magen. Tok 10 cytotec tab men ingenting kom ut. Fikk heldigvis morfin og smertestillende mot smertene. Dagen etter var det en ny innvendig ultralyd der de fikk skrapt alt ut. Jeg var i sjokk og klarte ikke å tenke klart. Jeg som hadde gledet meg og begynt å planlegge alt jeg ville ha til babyen. Dumme meg hadde til og med bestilt babyklær, som kom da jeg var komt hjem! Håper jeg slipper å oppleve det der en gang til!
Kroppen var klar igjen etter 4uker, men det var ikke jeg. Det tok hardt på både fysisk og psykisk.
Først nå føler jeg at vi kan starte prøvingen igjen, og krysser fingrene for at alle gode ting er 3! <3
Med denne dagboken vil jeg skrive ned alt som skjer, når vi nå skal prøve å bli 3 <3
Jeg og samboeren har vært sammen i 6.5 år. Vi har prioritert utdanning og oppussing av leilighet, før vi ønsket barn. Men jeg merker nå at nesten alle forventer at jeg snart blir gravid, for tiden er liksom inne for det. Er 26 år og har alltid tenkt at jeg har god tid.
Jeg og samboer har siden november14 vært litt uforsiktig, men tenkt at det klaffer nok ikke på første forsøk. Jeg har en veldig stabil syklus på 30 dager og vet nøyaktig når tr kommer. Så da tr ikke kom da jeg forventet den i november, tok jeg en graviditetstest som viste 1-2 uker. Jeg og samboer ble veldig glad og klarte ikke å holde det for oss selv. Lykken ble dessverre kortvarig da en uke etter begynte jeg å blø, og mistet. Vi bestemte oss da for at vi ville fortsette å prøve. For en fantastisk følelse det var å oppleve en positiv gtest. Vi trengte ikke å vente lenge for i januar15 sto jeg med positiv gtest i hånden igjen! Ukene gikk og jeg hadde mange av de klassiske symptomene (ømme pupper, tisse ofte, super trøtt), men nesten ingen kvalme. Jeg tenkte at dette kan da umulig stemme! Skal jeg få det så greit? Jeg gledet meg til legitime (12+3). Men helgen før begynte jeg og blø. Fikk kraftige smerter og ble sendt med ambulanse til kk etter et legebesøk. Der tok de innvendig ultralyd og det ble konstatert en MA. Embryoet hadde sluttet å utvikle seg i ca uke 8. Så 5 uker dødt i magen. Tok 10 cytotec tab men ingenting kom ut. Fikk heldigvis morfin og smertestillende mot smertene. Dagen etter var det en ny innvendig ultralyd der de fikk skrapt alt ut. Jeg var i sjokk og klarte ikke å tenke klart. Jeg som hadde gledet meg og begynt å planlegge alt jeg ville ha til babyen. Dumme meg hadde til og med bestilt babyklær, som kom da jeg var komt hjem! Håper jeg slipper å oppleve det der en gang til!
Kroppen var klar igjen etter 4uker, men det var ikke jeg. Det tok hardt på både fysisk og psykisk.
Først nå føler jeg at vi kan starte prøvingen igjen, og krysser fingrene for at alle gode ting er 3! <3
Skal prøve å holde meg noen dager til 
Så da er det bare å vente til tr dukker opp på tirsdag og prøve igjen.
Forhåpentligvis går det ikke lenge før det sitter for deg. 
