Ønsket om et søsken <3

[Mavik]

Har det veldig vanskelig for tiden. Testene blir sterkere, jeg føler meg tung i livmoren, har sporadisk kvalme, tunge bryst. Og er veldig trøtt. Men jeg er så utrolig redd for at noe skal være galt. Hva skal jeg gjøre om jeg kommer på ultralyd og får den knusende beskjeden om at hjerte har sluttet å slå IGJEN? Alle symptomer var på plass sist runde også, og HCG steg. Jeg føler meg ikke trygg på noen ting. Det er ufattelig slitsomt. Jeg er også blitt sykemeldt fra jobb fordi jeg skal være i ro og slappe av til og med uke 12, skal ikke utsettes for unødig stress. Det er veldig kjipt, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få dagene til å gå. Det betyr at jeg ikke skal på jobb igjen før rundt/midten av oktober. Jeg har så lyst til at dette skal gå. Får så dårlig samvittighet ovenfor alle på jobb for at jeg ikke er der, og jeg har fått vite at det spekuleres i hvorfor jeg ikke er på jobb. At jeg ikke takler jobben, takler ansvaret. Så utrolig skuffende og skulle ønske jeg kunne rope til alle sammen at jeg har vært sykemeldt fordi jeg hadde MA. Hvis alt går som det skal håper jeg at jeg kan fortelle alle hva som faktisk har skjedd når jeg kommer på jobb igjen, og da håper jeg at de føler seg som noen idioter

 

[Villblomsten]

Har det veldig vanskelig for tiden. Testene blir sterkere, jeg føler meg tung i livmoren, har sporadisk kvalme, tunge bryst. Og er veldig trøtt. Men jeg er så utrolig redd for at noe skal være galt. Hva skal jeg gjøre om jeg kommer på ultralyd og får den knusende beskjeden om at hjerte har sluttet å slå IGJEN? Alle symptomer var på plass sist runde også, og HCG steg. Jeg føler meg ikke trygg på noen ting. Det er ufattelig slitsomt. Jeg er også blitt sykemeldt fra jobb fordi jeg skal være i ro og slappe av til og med uke 12, skal ikke utsettes for unødig stress. Det er veldig kjipt, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få dagene til å gå. Det betyr at jeg ikke skal på jobb igjen før rundt/midten av oktober. Jeg har så lyst til at dette skal gå. Får så dårlig samvittighet ovenfor alle på jobb for at jeg ikke er der, og jeg har fått vite at det spekuleres i hvorfor jeg ikke er på jobb. At jeg ikke takler jobben, takler ansvaret. Så utrolig skuffende og skulle ønske jeg kunne rope til alle sammen at jeg har vært sykemeldt fordi jeg hadde MA. Hvis alt går som det skal håper jeg at jeg kan fortelle alle hva som faktisk har skjedd når jeg kommer på jobb igjen, og da håper jeg at de føler seg som noen idioter

Sender en klem!

Kjenner meg veldig igjen i omtrent alt du skriver, kunne nesten skrevet det selv
Jeg går også rundt og er livredd etter tidligere erfaringer. Er 7+3 nå og så bankende hjerte for bare to dager siden, allikevel er frykten der hele tiden for at hjertet skal slutte å slå. For jeg har opplevd fine hjerteslag uti uke 7 før, for så å
være ingen hjerteslag lenger i uke 11. Er så slitsomt å gå med den frykten.
Har og blitt 100% sykemeldt. Det er helt nødvendig, men et enormt nederlag allikevel, både på grunn av jobb. At jeg vil være der og vise at jeg kam bidra og prestere. Men også fordi det er så utrolig krevende å bare gå hjemme i egne tanker og være redd for hvordan det går inne i magen.. Tiden går så uendelig sakte.

Jeg valgte å være ærlig ovenfor arbeidsgiver og nærmeste kollegaer om tidligere MA og graviditet i keisersnittarr, nettopp fordi jeg ikke orker sånne spekuleringer i hvorfor man er borte osv.
syns det var en veldig lettelse å bare si det som det er. Men det passer jo selvsagt ikke for alle.

Håper inderlig det går bra med oss begge to, og ønsker deg masse lykke til!