Ønsket om et søsken <3

[Førstegangsmamma2020]

Jeg er skikkelig fortvilet og irritert. Dro hjem fra sykehuset ikveld. De kunne ikke gjennomføre inngrepet på meg allikevel, og jeg kom ikke til å bli prioritert i natt. "Jaja på den positive siden kan du jo spise nå da!" Ja, for en glede… Tilbake klokken 08:00 i morgen og håpe de kan ta meg inn. Fristet lite å være på sykehuset med delt rom, pluss en høylytt person på avdelingen som hørte på høy musikk på full guffe mens han ropte masse.

Har lagt merke til at jeg har begynt å få en blanding mellom rødt blod og mørk brun utflod. I tillegg er det en del harde klumper i den, veldig småe. Nesten som grus. Aner ikke hva det kan være, og sykehuset kunne ikke vært mindre interessert i meg. Skikkelig skuffende, føler ikke jeg har blitt ivaretatt i dag Fikk også beskjed om at det kunne hende de ikke hadde tid til meg i morgen heller! Da går jeg rett i kjelleren altså…

Uff, nå må lykken virkelig snu for deg/dere
Er jo ikke sånn det skal være!
Er utrolig tungt både fysisk, men mest av alt psykisk å gå gjennom MA.
Håper virkelig de tar deg inn i løpet av dagen i dag og at de får fjernet alt av rester uten komplikasjoner i etterkant.

 

[Mavik]

Uff, nå må lykken virkelig snu for deg/dere
Er jo ikke sånn det skal være!
Er utrolig tungt både fysisk, men mest av alt psykisk å gå gjennom MA.
Håper virkelig de tar deg inn i løpet av dagen i dag og at de får fjernet alt av rester uten komplikasjoner i etterkant.

Tusen takk, det er virkelig en prøvelse, men nå er jeg endelig ferdig!! Håper virkelig jeg slipper komplikasjoner, det har jeg ikke rom for akkurat nå

 

[Mavik]

ENDELIG. FERDIG! Jeg ble tilslutt tatt inn og fikk gjennomført inngrepet. Ingen komplikasjoner under inngrepet. Ble funnet en god mengde med rester sa de. De anbefalte meg utredning siden jeg har hatt flere SA og nå en MA. Samtidig som de sa at det derfor kunne være lurt å vente til utredningen er ferdig før vi prøver igjen. Akkurat det er jeg vel ikke så interessert i… Og alle prøvene og ultralydene som har blitt tatt til nå har jo ikke vist noen åpenbare tegn til hva som eventuelt kan være galt. Vil jo gjerne prøve igjen med en gang, og ikke bruke kondom eller annen prevensjon slik som legen her sa jeg burde gjøre. Ble også tatt ultralyd etterpå som viste at alt av rester skal være ute, det er jeg veldig glad for at de gjorde

 

[Førstegangsmamma2020]

Tusen takk, det er virkelig en prøvelse, men nå er jeg endelig ferdig!! Håper virkelig jeg slipper komplikasjoner, det har jeg ikke rom for akkurat nå

Nei det skjønner jeg veldig godt!
Vi var i samme termingruppe, men endte med MA her også (men her gikk det tross alt ganske enkelt for seg).
Håper så inderlig for deg at dere får deres lille terminspire snart
Blir spennende å følge deg videre

 

[Mavik]

Nei det skjønner jeg veldig godt!
Vi var i samme termingruppe, men endte med MA her også (men her gikk det tross alt ganske enkelt for seg).
Håper så inderlig for deg at dere får deres lille terminspire snart
Blir spennende å følge deg videre

Det stemmer, jeg husker det godt, er så trist at det samme skjedde med deg… Håper virkelig deres også får en liten terminspire snart

 

[Mavik]

Har hatt en veldig fin dag i dag. Er så utrolig takknemlig for at jeg er ferdig med inngrepet, og jeg blør nesten ikke. Håper det er et godt tegn og betyr at de fikk med seg alt (som ultralyden bekreftet). Er så deilig at jeg er ferdig med det, har heller ingen smerter. Er litt sliten etter alt dette styret og har sovet en del, mens ellers er jeg bare lettet. Ser frem til å prøve på nytt og jeg kjenner på meg at jeg er sikker på at jeg vil få min regnbuebaby

Har bare vært ute i finværet i dag, kost meg og slappet av med familien min. Skal kjøre til en fin strand i morgen med hele familien og bare kose oss hele dagen. Jeg kjenner også på at jeg er glad for at legen min sykemeldte meg til ferien min. Ikke fordi jeg har vondt, men fordi jeg virkelig trenger å hente meg inn og fokusere på meg selv.

Håper syklusen min kommer fort tilbake, har så lyst til at spiren skal sitte hos meg også slik at vi får utvidet familien vår

 

[Mavik]

Nå er det en stund siden jeg har vært her inne. Jeg har hatt en skikkelig knekk og vært langt nede. Er så utrolig lei meg for at det ikke gikk denne gangen. Har vært sykemeldt en stund nå og har bare nådd et nytt nivå av tomhet og tristhet.

Nå har vi ferie og jeg får så utrolig vondt av jenta vår. Helt alene, ingen søsken. Det knyter seg i magen hver gang jeg ser barn med søsken. Jeg tenker over hvor gamle de er og føler jeg har sviktet datteren min som ikke får et søsken før hun er 5+ år. Det gjør så vondt, det var den ene tingen jeg sa jeg skulle unngå når hun ble født. Det skulle aldri være 5 års aldersforskjell på henne og neste, for det er det på meg og søstra mi. Når det nå går mot det føler jeg meg bare skikkelig dritt for å være ærlig, og jeg vet godt at det ikke bør være hovedfokuset… Har allerede startet å snakke med samboer om nr 3 og at jeg vil ha nr 2 og 3 tett. Han synes bare jeg er helt på bærtur som kan tenke på det NÅ Han skulle bare visst hvor slitsomt det er oppi hodet mitt.

Siden sist har jeg møtt en veldig søt og hyggelig vikarlege på legekontoret. Hun lot meg få ta alle blodprøvene de tar i forbindelse med utredning for habituell abort på sykehuset, og jeg har fått svar på alle - ingenting er galt med blodprøvene.

Jeg har startet å tempe igjen, og har faktisk hatt eggløsning i disse dager. Glemte EL-testene hjemme, men jeg hadde med meg temperaturmåleren på ferie og har målt den siste uka. Søndag hadde jeg eggløsning, lå tilfeldigvis sammen lørdag og søndag (og hoppet av i svingen onsdag, torsdag). Hadde jo vært en drøm om det klaffet selv om jeg ikke tror det går så fort

 

[Kolibrien_]

Ville bare si at det er 5 år mellom meg og min søster også, og vi har alltid hatt et kjempefint og nært forhold. Skjønner dog tankene dine veldig godt. Føler på det selv, da jeg hadde sett for meg to tettere jeg også. Det blir jo så man sørger over det. Har inntrykk av at menn ikke tenker over dette på samme måte som oss. De skulle bare visst, ja.

 

[Mavik]

Ville bare si at det er 5 år mellom meg og min søster også, og vi har alltid hatt et kjempefint og nært forhold. Skjønner dog tankene dine veldig godt. Føler på det selv, da jeg hadde sett for meg to tettere jeg også. Det blir jo så man sørger over det. Har inntrykk av at menn ikke tenker over dette på samme måte som oss. De skulle bare visst, ja.

Takk for at du deler erfaringen Jeg tror bare det er ekstra vanskelig for meg fordi jeg har vært SÅ fastlåst på at vi ikke skal ha det aldersspennet mellom våre. Jeg har et supernært forhold til søsteren min jeg også, men det er en sorg allikevel ja… Disse tankene og denne prosessen altså, fullstendig altoppslukende

 

[Svartsol]

Nå er det en stund siden jeg har vært her inne. Jeg har hatt en skikkelig knekk og vært langt nede. Er så utrolig lei meg for at det ikke gikk denne gangen. Har vært sykemeldt en stund nå og har bare nådd et nytt nivå av tomhet og tristhet.

Nå har vi ferie og jeg får så utrolig vondt av jenta vår. Helt alene, ingen søsken. Det knyter seg i magen hver gang jeg ser barn med søsken. Jeg tenker over hvor gamle de er og føler jeg har sviktet datteren min som ikke får et søsken før hun er 5+ år. Det gjør så vondt, det var den ene tingen jeg sa jeg skulle unngå når hun ble født. Det skulle aldri være 5 års aldersforskjell på henne og neste, for det er det på meg og søstra mi. Når det nå går mot det føler jeg meg bare skikkelig dritt for å være ærlig, og jeg vet godt at det ikke bør være hovedfokuset… Har allerede startet å snakke med samboer om nr 3 og at jeg vil ha nr 2 og 3 tett. Han synes bare jeg er helt på bærtur som kan tenke på det NÅ Han skulle bare visst hvor slitsomt det er oppi hodet mitt.

Siden sist har jeg møtt en veldig søt og hyggelig vikarlege på legekontoret. Hun lot meg få ta alle blodprøvene de tar i forbindelse med utredning for habituell abort på sykehuset, og jeg har fått svar på alle - ingenting er galt med blodprøvene.

Jeg har startet å tempe igjen, og har faktisk hatt eggløsning i disse dager. Glemte EL-testene hjemme, men jeg hadde med meg temperaturmåleren på ferie og har målt den siste uka. Søndag hadde jeg eggløsning, lå tilfeldigvis sammen lørdag og søndag (og hoppet av i svingen onsdag, torsdag). Hadde jo vært en drøm om det klaffet selv om jeg ikke tror det går så fort

Huff, skjønner at du har hatt mange tunge tanker. Og kjenner meg igjen at det er vanskelig å akseptere at ting ikke ble slik man hadde tenkt, ønsket og forestilt seg. Det er krevende å skulle nyorientere seg gjentatte ganger. Og man sammenligner seg med andre som har det man ønsker seg selv. Klem fra meg.