Ønsker vi oss færre barn, eller venter vi for lenge?

[Ikke i bruk]

Fødselsstatistikken for 2018 viser fortsatt nedgang i fruktbarheten. Aldri har vi fått så få barn per kvinne som nå. Hvorfor er det sånn?


Her er fylkesvis oversikt over kvinners fruktbarhetstall, fra høyest til lavest:

1,73 Sogn og Fjordane
1,72 Rogaland
1,70 Møre og Romsdal
1,67 Akershus
1,61 Aust-Agder
1,61 Vest-Agder
1,59 Hordaland
1,57 Buskerud
1,57 Vestfold
1,56 Telemark
1,54 Nordland
1,54 Troms
1,53 Trøndelag
1,52 Hedmark
1,52 Østfold
1,51 Finnmark
1,49 Oppland
1,44 Oslo

Altså får kvinner i Sogn og Fjordane flest barn, og kvinner i Oslo færrest barn.

Les mer her

 

[♡ Daydream ♡]

Jeg prøver så hardt jeg kan å få, men IVF er dyrt og tar lang tid!

 

[Blessed_palms]

Snakk med samboer

 

[Maddieh]

Man venter vel til man er klar, så er det vanskeligheter med å bli gravid. Assistert befruktning er dyrt. I tillegg vil man vel lage den beste basen for barnet sitt som overhodet mulig, sikkert derfor folk venter lenger.

 

[Førstings]

Vel. Samfunnet er ikke tilrettelagt så veldig godt for at det er enkelt å følge opp og ha tid til å være en familie, når begge foreldre må jobbe 100%.
Vi hadde nok ønsket flere enn 1 om det hadde mulighet for å være delvis hjemmeværende.
Det er mye å følge opp og vanskelig å få til med 100% jobb. Flere og flere jobber er dessuten skift. Samfunnet er ikke lengre A4 med 8-16 jobber, dessverre. Hvordan løse det når man ikke får annen jobb, begge jobber kveld og man ikke har besteforeldre som kan passe...? Vanskelig å finne en jobb her i området som man kan rekke å levere og hente i barnehage innenfor 7-16:30.

Min mening

 

[B]

Ja,vi venter nok for lenge mange av oss. Det styrer hvor mange barn vi rekker å få, og hvor lenge vi vil holde på med småbarn. I tillegg er det noe annet å ha barn nå enn på 80tallet. Alle barn "skal" i dag delta på flere aktiviteter,og det er vanskelig å se at man rekker alt med mange barn tett i alle fall. Og så er økonomien en nøkkelfaktor. Jeg kunne nok tenkt meg flere barn hadde jeg vært yngre da vi startet, men om jeg så hadde vært i 20årene nå,så har vi ikke økonomisk mulighet til flere enn 2 i grunnen. Vi bor i by i ei leilighet som akkurat har plass til oss, et til barn ville blitt et stort problem med husrom og bil .

 

[Turid-Laila]

Jeg hadde ikke ønske om barn en gang jeg da .. Men nå gikk det ikke etter den planen så Glad for det da

Men ser mine venninner venter lenge. De starter nå. 13 år etter meg. Så virker bare som man venter lengre og ser også hvorfor folk gjerne vil ha færre barn. Det koster. Det er hardt å få fast. Hvertfall her.

 

[tolilla]

Det ble bare sånn, med første kjæreste ville vi vente til vi var ferdige med utdannelse, vi var 20 og 22 år. Så ble det slutt og selv med andre forhold så tok jo de også slutt. Da jeg møtte han jeg etterhvert giftet meg med, gikk det abre 9 måneder sammen før vi begynte å prøve, og da tok det lang tid, men fikk første da jeg var 35 år.
Skulle gjerne ha fått barn tidligere, men jeg ønsket en å få det med, og det er ikke bare bare det heller

 

[Nordlys2018]

Jeg tror også mange bare ikke er så interessert lenger som før. I dag skal livet bestå av helgeturer til New York, backpacking i Øst-Asia, utveksling til Australia, hiking i Nepal og randoneski hver helg. Å få en baby oppi det, passer liksom ikke. I tillegg skal du ha en karriere; du skal ha mange studentverv, du skal være frivillig, du skal være sosial, du skal trene og passe inn i hun som bare får karakteren A på universitetet og som får sommerjobb hos Geelmuyden Kiese. For ikke å snakke om maratonløpene du skal gjøre i Marokko, i Hong Kong og i Rio De Janeiro, mellom bragdene du gjør i karrieren din og frivilligheten din.

Jeg tror mange føler at friheten deres trues av en baby, og at det ikke passer inn. Og at man derfor setter det på vent langt og lenge, såpass lenge at "flere" barn ikke blir aktuelt.

Men det er bare MIN tese

 

[marithe]

Jeg tilhører Oslo og dermed de som får færrest barn. Her vil jeg si det rett og slett er for dyrt å få tak i bolig med flere soverom. Vi har to inntekter over snittet, men klarer likevel ikke å få kloa i bolig med eget rom til hvert barn. Greit at de deler foreløpig, men håper på at de kan få hvert sitt rom etterhvert. Jeg vil tro at mange her i området venter med barn eller får færre barn enn de ellers ville fått fordi de ikke har plass nok i leiligheten.

 

[Klussedull]

Jeg tror spørsmålet er veldig komplisert.

Unge mennesker i dag har et vell av muligheter som ikke nødvendigvis er gjennomføre med å få barn, og for noen prioriteres barn rett og slett bort. Også er samfunnet mer og mer travelt, mange må faktisk jobbe 100% begge to i store perioder av barnas liv, samtldig som man pøses på med dårlig samvittighet over å ikke være nok tilstede i barnets liv. Og for mange, ikke alle, tror jeg dette blir et regnestykke som rett og slett ikke går opp, verken av samvittighet eller muligheter. Alle kan ikke velge og vrake med utdanning, bosted og jobb, sånn er det bare. Man kan argumentere så mye man vil med at "man må jo bare x eller y, så går det opp", men verden er ikke så enkel. Personlig er jeg ikke fremmed for 3, men er allikevel sterkt i tvil om det blir mer enn 2, nettopp pga livssituasjonen vår. Til tross for at vi blir lett gravide og jeg har lette svangerskap, det er tida etter som er ankepunktet.

 

[Mor2barn]

Jeg tilhører Oslo og dermed de som får færrest barn. Her vil jeg si det rett og slett er for dyrt å få tak i bolig med flere soverom. Vi har to inntekter over snittet, men klarer likevel ikke å få kloa i bolig med eget rom til hvert barn. Greit at de deler foreløpig, men håper på at de kan få hvert sitt rom etterhvert. Jeg vil tro at mange her i området venter med barn eller får færre barn enn de ellers ville fått fordi de ikke har plass nok i leiligheten.

Samme i Bergen. Eg sover på stua og barna har kvar sitt rom. Men eg er enslig då.

 

[Smatte]

Skulle gjerne hatt fleire. Har éin så langt. Men dei er vanskelege å laga nokre gonger. Og mannen er ikkje sikker på at han orkar fleire. Og eg jobbar så mykke kveld og helg at det er han som gjer mest heima med ungen. Og han har jo også sitt. Og pengar må vi jo ha. Dersom det hadde vorte obligatorisk med kun tidlegvakter for småbarnsforeldre hadde nok det hjulpe litt. Men det hadde vel berre ført til at alle fekk, og dermed hadde det ikkje gått i lengda likevel. Eg er ein av to på min arbeidsplass med unge (utanom sjefen), likevel må vi med små jobba både kveld og helg og tider som absolutt ikkje passar med henting i barnehage.

 

[Spøkelse]

Jeg har et inntrykk at det generelt er mer status å satse på karriere og ha levd et uforpiktende liv enn å få barn tidlig. Samtidig som at det forventes at man etablerer seg med utdanning, fast jobb og egen bolig før man begynner med barn. Og slik boligmarkedet og jobbmarkedet har utviklet seg de siste tiårene så er det utfordrende å være ung og i nyetableringsfasen.

 

[Skjermtrollet]

Jeg blir straks 32 og har flere venninner på samme alder som fremdeles venter på fast jobb før de vil begynne prøve. De er fullt klar over at det gjør at de kanskje aldri kan få barn. For dem er det mer riktig enn å bringe et barn til verden som de føler de ikke kan gi en god, stabil barndom.

Personlig blir det ikke flere enn to barn fordi jeg slet lenge med skader etter forrige fødsel og har blitt enda dårligere dette svangerskapet. Ulønnet permisjon og politikere som maser om at "graviditet er ingen sykdom" og at kvinner bør tilbake i jobb på et tidspunkt der barnet praktisk talt fullammes motiverer på ingen måte. Hadde jeg ikke alltid drømt om barn og sett for meg selv som mamma hadde jeg droppet å få barn på grunn av den lite mor-barnvennlige politikken de siste årene.

 

[Klussedull]

Ulønnet permisjon og politikere som maser om at "graviditet er ingen sykdom" og at kvinner bør tilbake i jobb på et tidspunkt der barnet praktisk talt fullammes motiverer på ingen måte. Hadde jeg ikke alltid drømt om barn og sett for meg selv som mamma hadde jeg droppet å få barn på grunn av den lite mor-barnvennlige politikken de siste årene.

Ja, det er definitivt en faktor!! Kvinnehelse og graviditet/fødsel/barsel snakkes så til de grader ned, kvinner som protesterer blir redusert til hysteriske og sutrete kvinnfolk mens folk med fleksible jobber og livssituasjoner ser ned på dem som ikke får til det samme. «Det et da bare og..», senest i dag var vår statsminister ute og sa at vi heller får ta med barna våre på jobb da, hvis vi syns 6-7 mnd hjemme med barna våre er for kort. Det gjorde hun nemlig. For det er særlig relevant for mange kvinner i andre yrker enn politikere liksom.

Muligheten til å få igjen erstatning ved fødselsskader er så godt som fjernet, det er nemlig «kjent risiko». Ifølge en fødselslege jeg leste intervju med var skaden jeg fikk ca verste som kan skje under en fødsel med unntak av død eller varig hjerneskade - hadde jeg hatt enda mer uflaks og fått varige men og potensielt ufør hadde jeg blitt avfeid med «men dette burde du tenkt på før du ble gravid, dette er kjent risiko» mens det i neste setning kommer et ønske om at jeg gjerne bør få enda flere barn og flere fødsler med risiko for å bli ufør.

Nei takk.

 

[KR1ST1NE]

Jeg ønsker meg ikke færre barn, men pga bonusbarn blir det jo færre fødsler på meg

 

[Skjermtrollet]

Ja, det er definitivt en faktor!! Kvinnehelse og graviditet/fødsel/barsel snakkes så til de grader ned, kvinner som protesterer blir redusert til hysteriske og sutrete kvinnfolk mens folk med fleksible jobber og livssituasjoner ser ned på dem som ikke får til det samme. «Det et da bare og..», senest i dag var vår statsminister ute og sa at vi heller får ta med barna våre på jobb da, hvis vi syns 6-7 mnd hjemme med barna våre er for kort. Det gjorde hun nemlig. For det er særlig relevant for mange kvinner i andre yrker enn politikere liksom.

Muligheten til å få igjen erstatning ved fødselsskader er så godt som fjernet, det er nemlig «kjent risiko». Ifølge en fødselslege jeg leste intervju med var skaden jeg fikk ca verste som kan skje under en fødsel med unntak av død eller varig hjerneskade - hadde jeg hatt enda mer uflaks og fått varige men og potensielt ufør hadde jeg blitt avfeid med «men dette burde du tenkt på før du ble gravid, dette er kjent risiko» mens det i neste setning kommer et ønske om at jeg gjerne bør få enda flere barn og flere fødsler med risiko for å bli ufør.

Nei takk.

De politikerne trenger en realitetsorientering! Ser for meg den kunden som ville akseptert å betale meg for at jeg sitter på jobb og passer barn hele dagen Skulle tro alle visste at et barn på syv måneder krever oppmerksomhet og stimuli.

Fødselsskader er et helt eget kapittel. Rett og slett sykt at kvinner må ta den risikoen selv i stedet for at samfunnet dekker det gjennom erstatning. Mer enn nok å gripe tak i hvis politikerne faktisk har et reelt ønske om at kvinner i Norge skal få flere barn.

 

[Klussedull]

De politikerne trenger en realitetsorientering! Ser for meg den kunden som ville akseptert å betale meg for at jeg sitter på jobb og passer barn hele dagen Skulle tro alle visste at et barn på syv måneder krever oppmerksomhet og stimuli.

Fødselsskader er et helt eget kapittel. Rett og slett sykt at kvinner må ta den risikoen selv i stedet for at samfunnet dekker det gjennom erstatning. Mer enn nok å gripe tak i hvis politikerne faktisk har et reelt ønske om at kvinner i Norge skal få flere barn.

Mhm, argumentasjonen er rett og slett trist. Barn trenger mer enn mat i magen og at noen skifter bleie innimellom altså, ihvertfall i første leveår, men også senere! Dette gir god folkehelse og kanskje flere barn, men det koster!

Ja, det er rett og slett hånlig håndtert av våre "folkevalgte", jeg blir så provosert at jeg blir usaklig, så det er jaggu meg greit jeg ikke har en av disse suppegjøkene i nærheten, da hadde det blitt en kjeftesmelle uten like, godt påvirket av svangerskapshormoner.

 

[mini#2]

Skulle gjerne hatt mer en to, men det frister ikke å få flere med tilstandene i føde og barselomsorgen. Ikke har vi plass eller penger til det heller, og vi får ikke mer av at jeg hadde endt med ulønnet permisjon for å få ammet litt lengre enn 6mnd.
Gikk også med mangfoldige timer til søknad om foreldrepenger for sambo, nav har nemlig ikke tenkt på at det jobber folk her i landet som har noe annet enn 8-16 jobb. Hvis du da drister deg til gradert permisjon så er det ingen som klarer å regne det ut, verken nav eller lønningkontor.