Ønsker ikke far på fødestuen

[Luftplante]

Heisann,
jeg håper på litt synspunkter og tanker fra dere her på babyforum, da jeg selv har gått litt i stå. Min mann er svært opptatt av at han skal være med på den kommende fødslen til vårt første barn. Jeg vet at dette er veldig viktig for han, da han uttrykker et stort ønske om å se barnet sitt komme til verden. Imidlertid har jeg selv overhodet ikke lyst til at han skal være tilstedet under fødsel. Jeg vil være alene. Har inntrykk av at dette nærmest er uvanlig og litt tabubelagt? Men jeg føler meg både stresset og uvel av å tenke på at han skal være med meg inn i noe så privat og blottlagt. På samme tid vil jeg ikke ta fra han denne opplevelsen som jeg vet er så viktig for han. Har dere der ute gått igjennom noen lignende følelser, og hva gjorde dere?

 

[Ikke i bruk]

Hei!

Jeg kan garantere deg at du ikke er alene om disse tankene og følelsene! Og det er helt greit, du skal gjennom det mest intime i hele ditt liv. Snakk med jordmor om dette når du er på kontroll. Og prat med den kommende pappaen. Kanskje dere kan komme til en løsning som passer dere begge? Han kan kanskje være med litt, men gå ut under pressingen, og så komme inn igjen når babyen har kommet ut?

Her kan du lese om Siw som har født alene to ganger
http://www.babyverden.no/Fodsel/Leserhistorier/Siw-har-fodt-alene-to-ganger/

Her er en annen tråd om å føde alene
http://forum.babyverden.no/threads/føde-alene.1812855/

Lykke til

 

[Sylvanas]

Du vet aldri hvordan en fødsel blir på forhånd.
Jeg ville ha min mann med, men han skulle ikke få se på at babyen kom ut! Jeg er privat av meg, og vil ikke være blottet og sårbar. Han fikk klar beskjed om at han måtte holde seg ved hodet mitt!
Men da jeg faktisk fødte så forsvant alt. Før jeg visste ordet av det var klærne av, og min mann endte opp ved beina mine. Han holdt i et bein og ga meg innstrukser, for jeg hørte kun på han. Han fikk meg gjennom fødselen

Jeg skjønner dilemmaet ditt, det er tross alt hans barn også. Vet han hva du føler? Det er viktig at du er trygg under fødselen, og ødelegger det for deg å ha han der så bør dere ha snakket gjennom det på forhånd slik at han får tid på seg til å takle det.

 

[InLoveAndIHateIt]

Jeg følte litt som deg, men kanskje ikke samme grunnlag. Følte ikke mannen min var typen til støtte og hjelpe meg. Å at jeg ville føle at jeg måtte passe på han. Passe på at han hvilte når han var sliten å fikk i seg mat ol. For det er litt slik forholdet var da, pga han hadde være syk en lengere periode. Men ville ikke være helt alene på fødselen, å var ingen andre jeg følte meg så komfortabel med heller.

Så han ble med, å han var helt fantastisk. Han las meg som en åpen bok. Sa fra til jordmor når jeg trengte lystgass eller spurte om ikke de kunne hjelpe meg å sove. Han hjalp meg på do, i dusjen, gav meg vann og tørka spy da jeg kasta opp.

så da jeg endte med akutt keisersnitt, ble jeg veldig redd å lei meg for at han ikke skulle få bli med å se sønnen sin bli født. Da han hadde vært så god hele den lage tida! Men heldigvis fikk han tilslutt bli med å det var helt herlig å ha han der!

 

[Luftplan]

Takker for svar, damer!
Nå har det seg slik at vi har diskutert dette opp og i mente og han rikker seg ikke. Han VIL være med samme hva. Jeg får på samme tid en voksende vond klump i magen rundt det hele. På den ene siden skjønner jeg fullt ut at han vil være med og se barnet sitt komme til verden, på den andre siden hadde jeg håpt han ville respektere mitt ønske om å la meg få være i fred i selve sluttfasen.

 

[Sylvanas]

Takker for svar, damer!
Nå har det seg slik at vi har diskutert dette opp og i mente og han rikker seg ikke. Han VIL være med samme hva. Jeg får på samme tid en voksende vond klump i magen rundt det hele. På den ene siden skjønner jeg fullt ut at han vil være med og se barnet sitt komme til verden, på den andre siden hadde jeg håpt han ville respektere mitt ønske om å la meg få være i fred i selve sluttfasen.

Til syvende og sist er det du som bestemmer, så om du sier nei så blir det nei.

Men du kan jo prøve å jobbe med grunnen til at du ikke vil ha han der. Er det f.eks. noe du generelt sliter med, så vil du jo bare vinne på å få ordnet opp i det. Spørsmålet er jo om det kun gjelder for fødsel. Snakk med jordmor om det, hun vil jo kjenne deg bedre enn oss på forumet, og kan kanskje lettere komme med det riktige rådet.

 

[tLine]

Jeg personlig synes at hvis far har et så sterkt ønske om å være med så bør dere jobbe med å få til det! Det er hans barn også, og mulig noe av det største han kan få være med på i løpet av livet sitt. Trist hvis dere ikke skal få til det synes jeg! Og når alt kommer til alt så kan deg hende at du synes det er greit med litt støtte igjennom fødselen. Er ikke sikkert jordmor kan være med deg hele tiden. Hva med og gå med på at han blir med til å begynne med, men at hvis det blir for mye for deg så kan han vente utenfor..?

Jeg skjønner at du synes dette er veldig personlig og privat, men akkurat når det kommer til fødsel så kan det hende at du uansett må legge disse følelsene litt til side. Hvis det skjer noe under fødsel så fyller fødestua seg opp rimelig kjapt med ukjente folk (selvopplevd), og da kan det kanskje være fint å ha noen der som faktisk kjenner deg!

Lykke til og håper dere finner en løsning som fungerer for begge.

 

[Stjernebebis]

Det er kanskje en stor opplevelse for han, men det er tross alt du som skal gjøre den viktigste jobben!
Om mor er ukomfortabel, anspent, redd, engstelig eller lignende vil det ha negativ effekt på fødselen, noe som er veldig ugunstig for både deg og barnet.
Du bestemmer hvem som skal være med deg, og hvor lenge og på hvilke tidspunkt ditt følge skal være på fødestua eller på sykehuset, dette gjelder selv for fedre.

Håper dette løser seg på det ene eller det andre viset, uten at det blir stor konflikt mellom dere. Støtter selvfølgelig det andre har sagt tidligere, snakk meg jordmor/lege, prøv å Finn ut hva ditt ønske om ikke å ha han der dreier seg om, prøv å snakke med han om hvorfor det er viktig for deg å være alene på det tidspunktet du tenker på.

Det sagt, vær trygg på at mors ønske er helt overlegent fars ønske i denne situasjonen.
Lykke til!

 

[Eliz92]

Jeg tenker det er viktig å reflektere over hvorfor du ikke ønsker å han der. Snakke med han om hvordan du opplever det. Når jeg fødte så tenkte jeg overhode ikke over hvem som var til stedet når jeg fikk ut ungen. Mannen din kan være en god støtte under fødsel. Det viktigste under fødselen er å føle seg trygg. Da får man gjerne en bedre opplevelse. Det er godt mulig følelsene dine vil endres når fødsel først skjer. Mannen trenger overhode ikke å se hode kommer ut, mange som ikke har lyst til det heller.

 

[Alaskahusky]

Ditt ønske er viktigst. Du skal føde og det er en enorm opplevelse uansett om det går enkelt og smertefritt for seg eller du får en tyngere fødsel.
Hans ønske skal så klart bli hørt, men du må til syvende og sist være komfortabel med situasjonen. Det er mer enn nok som skjer uten at du skal måtte tenke på han eller noen andre.
Et alternativ er jo å la han bli med og vente på gangen? Han kan sitte utenfor døra og komme inn om du skulle ombestemme deg. Da står han jo også klar til å komme inn i det babyen er ute så han får se første skrik og telle alle fingrene selv
Hva med å snakke med jordmor om det? Hun/han vil nok si at ditt ønske bærer tyngst og det kan være lettere for han å forstå det når en utenforstående sier det

 

[iGnite]

Jeg følte det akkurat som deg eller, jeg var redd at det å se meg føde, liggende der med bena spredd og en unge komme ut av meg ville være motbydelig.. selv endte det med at barnefar sto ved hodet mitt og hadde kald klut og "heiet" på meg han ville overhodet ikke se hva som foregikk der nede, og det gjorde ikke han heller. Han fikk se at sønnen vår ble lagt på brystet mitt og klippet navlestrengen. Navlestrengen ville han overhodet ikke røre heller, men han gjorde det når tidspunktet kom. Og i ettertid må jeg si at jeg ville ikke byttet det for noe i verden. Reaksjonen hans når sønnen ble lagt på brystet mitt var verdt mer enn noe annet et tips jeg kan komme med, er å snakke med jordmoren din om dette. Gjerne ta med deg mannen din også så dere får snakket om det. Mulig det går å tilrettelegge litt for deg slik at du føler deg bedre og mannen også får vært med på en måte? Masse lykke til!

 

[Klaramari]

Jeg synes ikke det er riktig å nekte han, du utelukker hans fra ditt og hans største øyenblikket i livet.

 

[87'modell]

Takker for svar, damer!
Nå har det seg slik at vi har diskutert dette opp og i mente og han rikker seg ikke. Han VIL være med samme hva. Jeg får på samme tid en voksende vond klump i magen rundt det hele. På den ene siden skjønner jeg fullt ut at han vil være med og se barnet sitt komme til verden, på den andre siden hadde jeg håpt han ville respektere mitt ønske om å la meg få være i fred i selve sluttfasen.

Han kan jo bare gå ut hvis du ikke føler for å ha ham der på noe tidspunkt?
Jeg kan nesten garantere deg at du vil ha ham der når det gjør som vondest, og du trenger noen å støtte deg på, og da er det bedre at han er der fra begynnelsen.

 

[Ensiste]

Jeg forstår hvor du kommer fra, men jeg syns ikke det er rett av deg å frata han denne opplevelsen. Hadde dere ikke vært sammen så hadde kanskje saken vært en annen, men han er faktisk far til barnet...

 

[SaraSi]

Jeg ser de fleste mener at far har en rett til å se barnet sitt bli født.

Jeg er ikke enig. Det er din kropp og din fødsel. Det er privat og intimt og jeg synes ikke at far til barnet har eller bør ha en rett til å tvinge seg på.

Jeg skjønner selvsagt at far ønsker å se sitt barn bli født, men dine behov må komme først. Far få se barnet senere.

Lykke til

 

[Orly]

Jeg forstår hvor du kommer fra, men jeg syns ikke det er rett av deg å frata han denne opplevelsen. Hadde dere ikke vært sammen så hadde kanskje saken vært en annen, men han er faktisk far til barnet...

Enig i dette.

 

[Tofus]

Jeg ser de fleste mener at far har en rett til å se barnet sitt bli født.

Jeg er ikke enig. Det er din kropp og din fødsel. Det er privat og intimt og jeg synes ikke at far til barnet har eller bør ha en rett til å tvinge seg på.

Jeg skjønner selvsagt at far ønsker å se sitt barn bli født, men dine behov må komme først. Far få se barnet senere.

Lykke til

Og jeg sign denne. En fødsel handler i all hovedsak om mor og barn. Her skal mor være så komfortabel som mulig og ikke ha noe annet å tenke på enn den store oppgaven en fødsel faktisk er.

 

[Katitzi]

Jeg ser de fleste mener at far har en rett til å se barnet sitt bli født.

Jeg er ikke enig. Det er din kropp og din fødsel. Det er privat og intimt og jeg synes ikke at far til barnet har eller bør ha en rett til å tvinge seg på.

Jeg skjønner selvsagt at far ønsker å se sitt barn bli født, men dine behov må komme først. Far få se barnet senere.

Lykke til

Må signere denne jeg også, selv om jeg aldri har født før.

Har en samboer som ikke ønsker å være med på fødselen, så kan hende jeg tar med meg enten en venninne eller min mor, men jeg har også gitt beskjed om at jeg ønsker han skal være på sykehuset, i tilfelle det er noen komplikasjoner og for at han faktisk skal få det øyeblikket med å møte sitt barn kort tid etter at det er født.

Men det absolutt viktigste er jo at mor er komfortabel med situasjonen og hvem som er i rommet. Det er mange som ikke ønsker å ha med seg sin kjære på en underlivsundersøkelse,som blir barnemat i forhold, så jeg ser ikke at far til barnet har noen rett til å få oppleve fødselen. Det er tross alt mors kropp, og det er mor som må gjennom denne opplevelsen.

 

[Lillafrosk]

Det er din fødsel. Noe av det viktigste er at MOR har det bra og blir ivaretatt. Om du blir stressa av at far er på føden, så ser jeg ikke greia med at han "må" få være med.. Det tror jeg fører med seg mer negativt enn positivt..
Men synes likevel du bør finne ut av hvorfor du vil være alene, og kanskje finne en eller annen løsning dere begge er med på..

 

[kristin_2016]

Jeg skjønner det kan være privat og intimt, men dere har faktisk vært 2 om å lage dette barnet, og det kommer antagelig samme veien ut som det kom inn. Den veien har han vel sett på ett eller annet tidspunkt...

Hadde jeg sagt nei til mannen min trur jeg faktisk han hadde stått på krava han også!

Jeg sa til mannen at seff skal han få være med, men han skal ikke lengre ned enn midja, og det respekterte han, helt til slutten da det ble for spennende

Jeg tenkte nok at det ikke kom til å bli ett vakkert syn og ville ikke att han skulle se dette, men det har ikke endret noe mellom oss. På forhånd kunne jeg ikke tenke meg at han skulle se noe som helst, og syns det også var ubehagelig å måtte kle av seg for helsepersonell, men ettersom rier og smerter kom mistet jeg alle disse hemningene og syns det var greit på en måte å være naken til ett vist punkt.

Husker super godt når jeg skulle ha beina opp for å trykke og jeg syns det var såååå flaut/ekkelt/ubehagelig, men så fort henne kom ut så lå jeg der å skræva å det var som det mest naturligste som fantes! folk virra frem og tilbake og jeg lufta dåsa godt

Jeg trur nok at om du fratar far denne muligheten til å se /være med på fødselen til sitt barn kan endre ting mellom dere. Du kan angre for at du var så egoistisk, og han kommer aldri over at du fratok ham den sjansen til å se sitt barn komme til verden.

En fødsel kan fort vare i mange timer/dager, og det er ikke slik at du kler av deg å ligger til utstilling. Han kan være med på mye før du må kle av deg, og hvor mye av dette intime og private kommer.

Gi det en sjangs, la han være med på så mye som mulig om du ikke ønsker å ha han med på utpressingen!