Det trenger ikke være enten eller. Og det finnes ulike situasjoner. Det du beskriver er ikke greit, det er jeg enig i. Men det vil ikke dermed si at en ikke takler å være med på fødsel selv om en har behov for en liten pause nå og da. Men vi har nok ulikt syn på hva det vil si å takle det.
Jeg forsøkte ikke å endre din mening, men å nyansere litt
Når du jobber med å føde så trenger du at pappa'n er der FOR deg - ikke med nesa nedi en dings
Husker mannen min tok mobilene våre - og jeg holdt på å klikke i vinkel da riene startet og telefonene lagde lyd! For deres eget beste, slå de av først som sist når dere kommer på sykehuset. Det er god plass i skapet eller nattbordet til dem
Du er så fornuftig! Det er hva jeg tenker. Dere gjør dere selv en tjeneste ved å gjøre det på denne måten ❤ Selv ble jeg syk og akutt lagt inn, noe familien fikk vite. Men jaggu maste de allikevel! Så hold det for dere selv så langt dere klarer om det føles best ❤ Jeg skulle ønske jeg fikk fred den gangen. Lykke til! Hilsen sniker.Kjenner jeg ønsker at vi reiser på føden når den tid kommer, og heller forteller familie og nærmeste når alt er over. Jeg kjenner at jeg slapper av mer med tanken på det enn at alle "heier" på oss. Problemet er bare det at svigermor har begynt å ringe hver dag nå, og dersom vi ikke svarer vil hun jo skjønne dette. Har forsøkt å si til mannen min om ikke han kan ta dette opp med sine. Jeg har sagt til mine at jeg tenker at det vil gjøre det lettere for meg om ikke alle trenger å vite at vi føder og ringer/SMSer og maser underveis. Vil bare ha fred! Det er førstefødte og vi trenger ikke hjelp fra noen med barnevakt. Denne gangen kan vi gjøre det slik!
Er jeg rar?
For øvrig så virker det som om mannen nå tenker at han skal ha med seg iPad og dille med den underveis i fødsel for å få tankene på annet. Kjenner det frustrerer meg at jeg skal ligge med rier og han skal sitte og surfe på nettet liksom og bare være delvis tilstede. Kjenner jeg bare er frustrert i kveld
Hva tenker dere?
Nei du er ikke rar! Forstår deg godt når det kommer til at folk ikke trenger å vite at dere er på føden. Da jeg hadde det misslykkede igangsettingsforsøket så visste alle om det. Det kom heletiden lykke til meldinger og mas om oppdatering. Det var jo sååå kjekt når jeg måtte oppdatere alle om hvor dårlig det gikk. Så nei, best at færrest mulig vet om det. Så kan de heller få servert glad nyheten når den kommer.Kjenner jeg ønsker at vi reiser på føden når den tid kommer, og heller forteller familie og nærmeste når alt er over. Jeg kjenner at jeg slapper av mer med tanken på det enn at alle "heier" på oss. Problemet er bare det at svigermor har begynt å ringe hver dag nå, og dersom vi ikke svarer vil hun jo skjønne dette. Har forsøkt å si til mannen min om ikke han kan ta dette opp med sine. Jeg har sagt til mine at jeg tenker at det vil gjøre det lettere for meg om ikke alle trenger å vite at vi føder og ringer/SMSer og maser underveis. Vil bare ha fred! Det er førstefødte og vi trenger ikke hjelp fra noen med barnevakt. Denne gangen kan vi gjøre det slik!
Er jeg rar?
For øvrig så virker det som om mannen nå tenker at han skal ha med seg iPad og dille med den underveis i fødsel for å få tankene på annet. Kjenner det frustrerer meg at jeg skal ligge med rier og han skal sitte og surfe på nettet liksom og bare være delvis tilstede. Kjenner jeg bare er frustrert i kveld
Hva tenker dere?
