Ønsker ikke at noen vet at vi er på føden og tillater dere at mannen surfer på nettet under fødsel?

[verpesyk]

Kjenner jeg ønsker at vi reiser på føden når den tid kommer, og heller forteller familie og nærmeste når alt er over. Jeg kjenner at jeg slapper av mer med tanken på det enn at alle "heier" på oss. Problemet er bare det at svigermor har begynt å ringe hver dag nå, og dersom vi ikke svarer vil hun jo skjønne dette. Har forsøkt å si til mannen min om ikke han kan ta dette opp med sine. Jeg har sagt til mine at jeg tenker at det vil gjøre det lettere for meg om ikke alle trenger å vite at vi føder og ringer/SMSer og maser underveis. Vil bare ha fred! Det er førstefødte og vi trenger ikke hjelp fra noen med barnevakt. Denne gangen kan vi gjøre det slik!

Er jeg rar?

For øvrig så virker det som om mannen nå tenker at han skal ha med seg iPad og dille med den underveis i fødsel for å få tankene på annet. Kjenner det frustrerer meg at jeg skal ligge med rier og han skal sitte og surfe på nettet liksom og bare være delvis tilstede. Kjenner jeg bare er frustrert i kveld

Hva tenker dere?

 

[Lykkespire<3]

Jeg og Mannen sier ikke noe om at vi reiser inn, eller at ting er på gang.
Mannen har fått beskjed om at HAN skal gi meg full fokus under fødsel, og ikke sitte på nettet ol.
Han skal delta i fødselen med alt jeg trenger, og JM sier han skal gjøre.
OM jeg får sovet, for at ting drar ut SÅ kan han surfe på nettet, lese, og sove.
Jeg nekter han å melde seg ut. Da kan han dra hjem har han fått beskjed om så får jeg inn noen som tar vare på meg å mine behov i stede
Synes IKKE du er vanskelig!

Vi fødte 1. Barnebarn/Oldebarn på mannens side i 2014 og vi sa INGENTING før vi hadde født. Når de tilfeldig ringte når jeg hadde rier og viste at vi måtte dra inn sa vi likevell ingenting når de spurte om noe var på gang

Vil ikke ha mas om ting drar ut, og har heller ikke sagt rette termin. Som er i morgen. Har sagt i slutten av august

 

[Spiri]

Er så fullstendig enig! Skiver helhjertet under på hele innlegget, og håper du får noen gode tips jeg kan benytte meg av

 

[inaxoxo]

Jeg er enig i begge tingene du sier Jeg har sagt klart ifra til samboer at de eneste som skal vite at fødsel er igang er han, meg, svigermor (siden hun skal være med) og svigerfar. Han er ikke en som maser uansett

Ellers har jeg sagt at han kan ha med seg mobil selvfølgelig, men da han spurte om data og ipad sa jeg nei.. han er da ikke der for å spille spill og lese nyheter, han er der for å støtte meg! Han kan se så mye på ipad han vil iløpet av sitt liv, så jeg synes han kan legge den bort da jeg virkelig trenger han!

 

[Lykkespire<3]

Hvorfor skal mennene få tune ut, og tenke på noe annet?
Har de ikke våre med på, og lage babyen?
Vi har båret dem i 9 Mnd med alt det innebærer. Det minste de kan gjøre er å være 100% til stede for oss i en sårbar situasjon hvor vi trenger deres hjelp, og støtte!
Det er IKKE mye, og be om. Om noen av mennene ikke takler det og må surfe på nettet og melde seg ut har de ingenting under fødselen å gjøre!
Da tar man inn noen som har fokus på rette plass nemlig den som føder.
Så kan han som ikke er til hjelp dra hjem å være barnslig ego...

 

[September16baby]

Helt enig! Gi beskjed at dere forteller Familien når du føler for det og er klar . Siden det er første gang tror jeg samboeren din kanske ikke er klar over hvordan fødsel kan være og tror det er så lett for han sitte surfe på iPad .

 

[Gulo]

Helt enig, jeg "truer" svigermor med at for hver gang hun maser tar det en time lengre før vi ringer hun når tida er inne. På forhånd må tenker jeg også at jeg ikke ønsker at noen skal vite at jeg er på føden.. Skal evt vurdere det hvis jeg må settes igang på max overtid.

Min kjære er avhengig av tlf og sånne teite spill, så spent på hvordan det blir. Men kjenner jeg meg selv rett så sier jeg ifra der og da hvis det irriterer meg

 

[verpesyk]

Godt å se at det er andre enn meg som tenker at dette ikke er urimelig Vil jo ikke at vi skal være uenige nå før det har skjedd, men kjenner at fødsel er mye på hans premisser siden han skylder på sykehusskrekk Håper vi får jordmor vi var på innskriving hos. Hun sa at dersom han ikke er til hjelp og bare stresser meg eller ikke stiller opp er det bedre for meg om han ikke er der inne... Begynner å kjenne på det selv også. Vi har også valgt et sykehus der faren kan få overnatte, men han vet ikke om han orker det Kjenner det er litt mye å ta inn over seg. Jeg har nå pakken en sekk til han også med skift og nødvendige ting, men vet jo ikke om han orker å bli. Litt skuffet, men håper han skjerper som han som oftest gjør tilslutt!

 

[4gangerlykke]

Jeg ønsker ikke at noen skal vite at vi er reist inn på føden, bortsett fra min mor som skal ha ansvar for de andre barna. Hun maser ikke, men kan nok sende en melding for å høre hvordan ting går, det er OK for meg, hun forventer ikke svar på minuttet.

Når det kommer til mannen er nok jeg i andre enden av skalaen, jobber nok best når jeg får være i fred, så om han tar seg lengre turer ut på gangen så gjør ikke det meg noe.

 

[Lykkespire<3]

Godt å se at det er andre enn meg som tenker at dette ikke er urimelig Vil jo ikke at vi skal være uenige nå før det har skjedd, men kjenner at fødsel er mye på hans premisser siden han skylder på sykehusskrekk Håper vi får jordmor vi var på innskriving hos. Hun sa at dersom han ikke er til hjelp og bare stresser meg eller ikke stiller opp er det bedre for meg om han ikke er der inne... Begynner å kjenne på det selv også. Vi har også valgt et sykehus der faren kan få overnatte, men han vet ikke om han orker det Kjenner det er litt mye å ta inn over seg. Jeg har nå pakken en sekk til han også med skift og nødvendige ting, men vet jo ikke om han orker å bli. Litt skuffet, men håper han skjerper som han som oftest gjør tilslutt!

Er ikke en nær familiemedlem, eller venninne som kan være sammen med deg OM mannen din ikke skulle kunne være der for deg?

Eller om han ikke klarer, og sove over med deg etter du har født?
Kansje bare det, og vite at du har et alternativ OM han ikke klarer er nok til at du klarer og slappe litt av

 

[isfrid]

Godt å se at det er andre enn meg som tenker at dette ikke er urimelig Vil jo ikke at vi skal være uenige nå før det har skjedd, men kjenner at fødsel er mye på hans premisser siden han skylder på sykehusskrekk Håper vi får jordmor vi var på innskriving hos. Hun sa at dersom han ikke er til hjelp og bare stresser meg eller ikke stiller opp er det bedre for meg om han ikke er der inne... Begynner å kjenne på det selv også. Vi har også valgt et sykehus der faren kan få overnatte, men han vet ikke om han orker det Kjenner det er litt mye å ta inn over seg. Jeg har nå pakken en sekk til han også med skift og nødvendige ting, men vet jo ikke om han orker å bli. Litt skuffet, men håper han skjerper som han som oftest gjør tilslutt!

Nei du er ikke rar på noen måte . Jeg syns mannen din kan si til svigermor at hun må slutte å ringe hver dag (fordi dere blir stressa av det), og at dere gir beskjed når babyen er født. Ellers slutter dere å ta telefonen når hun ringer

Når det kommet til telefon og ipad på fødestua kan han gjerne ta det med og bruke det hvis jeg feks sover eller noe sånt. Men ikke når jeg trenger støtte!

 

[TheaThea]

Sniker fra september: Håper jeg ikke går over streken, men merker jeg blir ganske så provosert både over svigerforeldre og mannfolk her. Jeg vet ikke hvor ille denne sykehusskrekken til mannen din er og hva den bunner i, så bør ikke dømme han for det. Det er bra han klarer å formidle det til deg og at dere kan snakke om det. Men så må jeg bare si at uansett hvor vanskelig noe er, så kommer det visse situasjoner i livet da man faktisk må bite tenna sammen og være sterk for andre enn seg selv. Iallefall virkelig virkelig prøve alt man kan å være det.
Det å gå gravid i 9 mnd er faen ikke noen dans på roser. Og det å føde er jo dritskummelt for de fleste det også. Men vi gjør det likevel! Vi kan ikke, uansett hvor mye angst vi måtte ha, plutselig si at, nei vettu hva jeg vet ikke helt om jeg tørr å føde.. så mulig jeg dropper det og blir hjemme.

Jeg synes bare det bør være mulig før alle å enhver å støtte den man er glad i og la deres behov komme først den ENE dagen man skal trykke et helt liv ut av kroppen sin. Hvis det hjelper den fødende, bør man altså som svigermor tåle at man må vente på en telefon. Og man bør som kommende far kunne ofre alt man greier, og være der.

 

[verpesyk]

Er ikke en nær familiemedlem, eller venninne som kan være sammen med deg OM mannen din ikke skulle kunne være der for deg?

Eller om han ikke klarer, og sove over med deg etter du har født?
Kansje bare det, og vite at du har et alternativ OM han ikke klarer er nok til at du klarer og slappe litt av

Om andre enn han skulle vært der for meg, så måtte det vært min eldre søster. Hun har selv vært gjennom tre veldig forskjellige fødsler og vet ganske mye om det meste som kan skje selv om hun ikke har vært med på fødsel. Forøvrig er mannen min kommet til det punktet at han sier at det ikke er et alternativ at han ikke skal klare det, så får vel bare håpe at han gjør det. Tror det ville sette et hakk i stoltheten hans om jeg begynte å finne alternativer til å være med.

Synes vi hadde god mulighet til å bli kjent med lille babis om vi får sove der begge to første natt. Synes vi må være glad for å få denne muligheten på dette sykehuset, for det er mange sykehus der far ikke får være i denne hektiske sommertider.

 

[verpesyk]

Sniker fra september: Håper jeg ikke går over streken, men merker jeg blir ganske så provosert både over svigerforeldre og mannfolk her. Jeg vet ikke hvor ille denne sykehusskrekken til mannen din er og hva den bunner i, så bør ikke dømme han for det. Det er bra han klarer å formidle det til deg og at dere kan snakke om det. Men så må jeg bare si at uansett hvor vanskelig noe er, så kommer det visse situasjoner i livet da man faktisk må bite tenna sammen og være sterk for andre enn seg selv. Iallefall virkelig virkelig prøve alt man kan å være det.
Det å gå gravid i 9 mnd er faen ikke noen dans på roser. Og det å føde er jo dritskummelt for de fleste det også. Men vi gjør det likevel! Vi kan ikke, uansett hvor mye angst vi måtte ha, plutselig si at, nei vettu hva jeg vet ikke helt om jeg tørr å føde.. så mulig jeg dropper det og blir hjemme.

Jeg synes bare det bør være mulig før alle å enhver å støtte den man er glad i og la deres behov komme først den ENE dagen man skal trykke et helt liv ut av kroppen sin. Hvis det hjelper den fødende, bør man altså som svigermor tåle at man må vente på en telefon. Og man bør som kommende far kunne ofre alt man greier, og være der.

Takk for fin tilbakemelding. Gråt meg i søvn i går, men føler det litt bedre i dag. Jeg sa det selv i går at nå er jeg faktisk også redd, og er livredd for å vise det til han, for han er vant til å se meg som "den tøffe" i helserelaterte situasjoner for at han ikke skal bli oppskaket. Og helt sant, jeg kan ikke plutselig si at "Føde, nei det tørr jeg ikke" " Jeg setter meg heller der ute på venterommet og surfer på BV-forum, så kan kanskje du overta livmoren og vaginaen min kjære..." Han blir nok ikke hjemme, men hvis han må trykke hodet ned i en bok eller nettbrett på de mest heftigste periodene, så kan han jo likegodt vente utenfor.

 

[MillaC]

Jeg og Mannen sier ikke noe om at vi reiser inn, eller at ting er på gang.
Mannen har fått beskjed om at HAN skal gi meg full fokus under fødsel, og ikke sitte på nettet ol.
Han skal delta i fødselen med alt jeg trenger, og JM sier han skal gjøre.
OM jeg får sovet, for at ting drar ut SÅ kan han surfe på nettet, lese, og sove.
Jeg nekter han å melde seg ut. Da kan han dra hjem har han fått beskjed om så får jeg inn noen som tar vare på meg å mine behov i stede
Synes IKKE du er vanskelig!

Vi fødte 1. Barnebarn/Oldebarn på mannens side i 2014 og vi sa INGENTING før vi hadde født. Når de tilfeldig ringte når jeg hadde rier og viste at vi måtte dra inn sa vi likevell ingenting når de spurte om noe var på gang

Vil ikke ha mas om ting drar ut, og har heller ikke sagt rette termin. Som er i morgen. Har sagt i slutten av august

Vi har blitt enige om akkurat det samme. Vi informerer venner/familie når han er kommet og fullt fokus på føden. Ingen iPad/ duppeditter. Men: Gå på gangen og ta 5 om han trenger surfepause.

 

[TheaThea]

Høres ut som det ordner seg for dere. For hans egen del også bør han være der så langt det lar seg gjøre. Ellers vil han kanskje angre resten av livet.
Får håpe vi alle kommer inn i en tilstand der vi klarer å kreve det vi behøver av de rundt oss når tiden først kommer

 

[Bkno8480872]

Hvorfor skal mennene få tune ut, og tenke på noe annet?
Har de ikke våre med på, og lage babyen?
Vi har båret dem i 9 Mnd med alt det innebærer. Det minste de kan gjøre er å være 100% til stede for oss i en sårbar situasjon hvor vi trenger deres hjelp, og støtte!
Det er IKKE mye, og be om. Om noen av mennene ikke takler det og må surfe på nettet og melde seg ut har de ingenting under fødselen å gjøre!
Da tar man inn noen som har fokus på rette plass nemlig den som føder.
Så kan han som ikke er til hjelp dra hjem å være barnslig ego...

Sniker litt jeg. Syns at dette ble alt for ensidig. Greit nok at en er to om å lage barnet, men å bagatellisere mannens følelser på denne måten blir helt feil spør du meg. For mange menn er det en voldsom og maktesløs oppgave de står overfor: i timesvis (kanskje over flere døgn) skal de se den de elsker aller mest ha store smerter uten at de får gjort noe særlig med det. Jeg skjønner veldig godt at de har behov for å få litt pause innimellom. Det trenger jo ikke vare så lenge de pausene. Her var barnefar helt utslitt etter en forholdsvis kort fødsel, og jeg syntes helt oppriktig synd på han og hadde ikke hatt noe problem om han tok seg noen time outer (noe han ikke gjorde). Poenget mitt er at fødsel ikke bare er en tøff opplevelse for mor, selv om far ikke føder, så kan han ha sterke følelser og behov han også uten at han er barnslig og egoistisk.

 

[Sjarlotte123]

Helt normalt at man vil ha fred og ro rundt seg under fødsel, det er uansett ingen som har behov for å vite til en hver tid hva som skjer, de overlever heldigvis!

Det med ipaden kan være at han mente å bruke den hvis du sovner? Han kan virkelig ikke mene at han skal bruke den når du er under fødsel, da hadde jeg kastet han på gangen og heller fått inn noen andre som hadde gitt meg full støtte og oppmerksomhet!

 

[Lykkespire<3]

Sniker litt jeg. Syns at dette ble alt for ensidig. Greit nok at en er to om å lage barnet, men å bagatellisere mannens følelser på denne måten blir helt feil spør du meg. For mange menn er det en voldsom og maktesløs oppgave de står overfor: i timesvis (kanskje over flere døgn) skal de se den de elsker aller mest ha store smerter uten at de får gjort noe særlig med det. Jeg skjønner veldig godt at de har behov for å få litt pause innimellom. Det trenger jo ikke vare så lenge de pausene. Her var barnefar helt utslitt etter en forholdsvis kort fødsel, og jeg syntes helt oppriktig synd på han og hadde ikke hatt noe problem om han tok seg noen time outer (noe han ikke gjorde). Poenget mitt er at fødsel ikke bare er en tøff opplevelse for mor, selv om far ikke føder, så kan han ha sterke følelser og behov han også uten at han er barnslig og egoistisk.

Får ikke endret mitt syn på dette. Jeg står på mitt der. De har ingenting under fødselen og gjøre om de ikke takler det. Da får de være menn nok å innrømme det så vi kan få inn noen som er til hjelp i steden. Enkelt å greit!

Jeg gikk igjennom knalltøff fødsel med 1. mann, og min daværende mann var så fraværende. Og ikke minst tankeløs. Fra ting startet hjemme til, og med på føden. Han tok fra meg så masse energi, og gjorde meg så stressa at ting ble verre av det. Han meldte seg ut, og satt konstant å klaget over hvor trøtt å sliten han var i godstolen. Der lå jeg med stormrier, og null pause og alt jeg ønsket var støtte, empati. Men nei jeg skulle synes synd på han... Nei du sånt funker det ikke sorry...

Har de våre med på leken får de smake steken. Melde seg ut kan de gjøre en annen plass enn der hvor noen faktisk føder barnet deres!

 

[Friluftsmor]

Vi må ha barnevakt så da får jo min mor vite. Men ellers så vil jeg ikke si noe til noen. Helt enig med deg.

Min mann ville aldri hatt med iPad, men hvis så hadde ikke det vært greit nei. Tragisk!