Ønsker flere barn etter dette svangerskap?

Vi har allerede en og jegg ønsker meg flere enn to, men mannen nekter.. Så vi får se hvordan det fremtiden blir.. Ikke sikker på om jeg klarer å la ham bestemme det.. Men men, får se etter lillebror kommer til verden.
 
Jeg har alltid ønsket meg to barn, og dette er nr to. Så tenker jeg sier meg fornøyd etter dette svangerskapet. Mannen er enig, han ønsker å sterilisere seg.
 
Tenker at man må gjøre det som er best for en selv. Og situasjon, kropp osv er forskjellig fra menneske til menneske i alle aldre.. Så hvis man har lyst og forholdene ligger til rette,hvorfor ikke....

Tenker vi har fylt kvota vår ;)
Blir selv 36,mannen 44 og tilsammen 6 barn...:nailbiting: Så ikke flere her nei...
:happy:
 
Jeg kommer til å være 36 når denne babyen, som er nr 3, kommer Har alltid tenkt at jeg ville ha 4 barn, så utelukker ikke at det kan bli en 4. hvis ting går greit denne gangen. Vil helst ha noen år mellom og da blir jeg fort nærmere 40 i såfall. Synes absolutt ikke du er for gammel til flere barn!
 
Hei! Jeg er 39år når jeg får mitt første barn. Tenker en del på at jeg faktisk ønsker meg flere barn en dette barnet som kommer i juni. Andre som har slike tanker?

Tenker jeg litt for langt frem? Er jeg fr gammel for å få flere etter dette barnet i juni?
Mye sånt jeg grubler over!
Jeg skulle så gjerne fått en søster eller bror til han karen i magen ❤️
Men tviler på vi får råd til en runde ivf etter han her kommer i juni ;)
Jeg er 40 år, blir 41 i august ...
 
Dette er vårt barn nummer to, jeg blir 33 og mannen blir 28 i år. Jeg ønsker meg egentlig 1 til for å få to litt tettere barn, det blir 6 år mellom storebror og baby i juni. Mannen vil ha så mange barn han kan få så det står værtfall ikke på han. Jeg har hypermesis så jeg kjenner litt på at det vil bli tungt om jeg får det igjen og er 35/36 og gravid. Vi får se hvordan det blir når baby kommer, vi må også flytte for å få bedre plass til alle.
 
Har ei på snart 2år i tillegg til lillebror i magen. Ønsker 3 stk totalt. Tror dette kommer av at jeg er vokst opp som enebarn med liten familie og vil at ungene mine skal ha søsken.

Andre kan sikkert trives som enebarn. Jeg er jo ikke fasiten, men jeg tenker også på at mine barn skal kunne dele på ansvaret/byrden foreldrene (vi) ofte blir når vi blir gamle. Har selv gamle foreldre og ja, jeg hadde noen gang ønsket de var yngre, men ønsket om søsken har alltid vært mye sterkere.

Om du har lyst på 2 synes jeg du skal prøve på det :Heartpink
Takk, men viktigste er å høre min manns synspunkt også! Han er bortreist nå så venter til han er tilbake for å stille ham spørsmålet :):angelic:
 
:angel13
Jeg skulle så gjerne fått en søster eller bror til han karen i magen ❤️
Men tviler på vi får råd til en runde ivf etter han her kommer i juni ;)
Jeg er 40 år, blir 41 i august ...
Ooh! Du er nesten i samme sitvasjon som meg!
Tenkt på adopsjon? Men lykke til med dette svangerskapet ihvertfall og nyt hver eneste sekund. :angel8:smiley-bounce012
 
:angel13
Ooh! Du er nesten i samme sitvasjon som meg!
Tenkt på adopsjon? Men lykke til med dette svangerskapet ihvertfall og nyt hver eneste sekund. :angel8:smiley-bounce012
Det gjør jeg ❤️ Og elsker de store bevegelser ❤️
Jo adopsjon hadde vært noe og, men så er det den økonomien da ;)
 
Vet ikke, mannen vil gjerne ha en fjerde...
 
Her blir dette sistemann - min femte, og nr. 7 tilsammen med samboers barn... Jeg blir 38 i år, og det synes jeg er aaaaaalt for gammel nå :p Men, det henger nok sammen med at jeg var ferdig å få barn da jeg var 27 og hadde 4... Dette er en "overraskelses-atpåklatt" (da vi aldri trodde det kom til å klaffe og at jeg var kommet i tidlig overgangsalder)... Så jeg har brukt tid på å venne meg til tanken på å "starte på nytt" igjen... Eldste er 20 år...
Når det er sagt, så er det jo veldig mange som får baby mellom 30 og 40, så tatt det i betraktning så er en jo ikke gammel selv om man nærmer seg 40... ;) Det bare føles slik!
 
Last edited:
Jeg synes ikke at 40 er gammelt, selv om jeg forstår at mannen ikke vil ha barn etter 40. Tror han tenker mest på det å ha en fjortiss når han er godt opp i 50-åra.:p Det å kanskje ta en 19-20 åring boende hjemme da han nærmer seg 60. Osv. Dette er jo heit opp til hver enkelt. :)
 
Jeg blir 34 før denne blir født og samboer blir 35 like etter. Dette er første for begge to, så blir vel å prøve på nr 2 slik at vi får dem tett. Jeg ønsker å være nærmer 35 enn 40 når jeg evnt får nr 2. Vi traff på første forsøk med denne, så får bare håpe at det går like lett når/hvis vi går for nr 2. Men vi får se om vi vil ha 2 da. Jeg tenker at jeg ønsker søsken og samboer sa han alltid har tenkt at ett barn er nok, men etter jeg ble gravid så hadde han begynt å tenke at 2 vil være koselig :) Skal legges til at samboer aldri har tenkt tanken på å få barn før vi ble sammen for 3 år siden, så for han er alt sammen med barn og hvor mange ganske nytt for hans tanker og planlegging i forhold til meg som har alltid har ønsket meg barn.
 
Jeg blir 23 i August i år. Min første fikk jeg i Juli det året jeg ble 20. Er altså 2 år og 11 mnd mellom storebror og mini i magen.

Det frister og få en til, nesten rett etter junibebisen nå, men da er det så mye vi må ordne. Ny bil, eventuelt bygge ut huset osv.

En av tingene jeg tenkte mye på når jeg ble gravid med mitt første barn var at jeg skulle bli ferdig før jeg var 25, så har jo fortsatt tid!
 
Mitt inntrykk er at mange vil ha samme antall søsken som de selv vokste opp med:happy:
(Sett at de har et godt forhold til søsknene sine da)
Etter at jeg begynte å få barn har jeg spurt litt rundt hvor mange barn og søsken folk har og hvor mange barn de kunne tenke seg, for jeg har lurt på hvor mange jeg vil ha selv:joyful:
Og de jeg har spurt som er enebarn ville ikke hatt det annerledes, og de som har mange søsken kunne ikke forestilt seg et liv uten, og de som har ett søsken har gjerne ikke tenkt så mye over det. Så jeg tror alle barn blir fornøyde med sånn som det blir uansett:):Heartred
 
Mitt inntrykk er at mange vil ha samme antall søsken som de selv vokste opp med:happy:
(Sett at de har et godt forhold til søsknene sine da)
Etter at jeg begynte å få barn har jeg spurt litt rundt hvor mange barn og søsken folk har og hvor mange barn de kunne tenke seg, for jeg har lurt på hvor mange jeg vil ha selv:joyful:
Og de jeg har spurt som er enebarn ville ikke hatt det annerledes, og de som har mange søsken kunne ikke forestilt seg et liv uten, og de som har ett søsken har gjerne ikke tenkt så mye over det. Så jeg tror alle barn blir fornøyde med sånn som det blir uansett:):Heartred

Jeg er vokst opp som enebarn og 50% av grunnen til at vi får en til er for at datteren vår ikke skal være enebarn. :) Har flere venner som er enebarn og vi er enig i at det ikke var noe vi tenkte så mye på da vi vokste opp, men at i voksen alder så er det blitt et større savn.
 
Jeg har alltid sett for meg tre eller fire barn. Venter nr 2 nå, og samboer sier han ikke ønsker fler etter dette. Synes det er veldig trist :( men vi får se. Kommer nok til å ta opp temaet med han på et senere tidspunkt :)
 
Jeg er vokst opp som enebarn og 50% av grunnen til at vi får en til er for at datteren vår ikke skal være enebarn. :) Har flere venner som er enebarn og vi er enig i at det ikke var noe vi tenkte så mye på da vi vokste opp, men at i voksen alder så er det blitt et større savn.

Der tror jeg du har et veldig godt poeng. Jeg har hørt folk si at det er veldig ensomt å være enebarn når foreldrene begynner å bli gamle og man sitter med mye ansvar for dem, eller føler seg "alene" med sorgen og minnene når de går bort.
Jeg setter jo mye mer pris på søsknene mine nå som jeg er voksen enn da jeg var barn, da var de liksom bare der, men nå er de viktige støttespillere, venner og gode ressurser for meg. Men det kan man finne i gode venner også da, sikkert :)
 
Back
Topp