Full pakke med andre ord... Håper du får litt mer svar på sykehuset
Tuuli
Forelsket i forumet
Fått alt som er dårlig for fruktbarheten tydeligvis. Einaste bra svar eg fikk var at høgre eggleder var åpenFull pakke med andre ord... Håper du får litt mer svar på sykehuset
Tuuli
Forelsket i forumet
Den grønne var laga av restegarn for ca to år siden. Blå settet og beige buksa i høst og jakken denne måneden. Vil si eg er desperat og litt gal for eg kjøpte nettopp gult garn til garntopia hentesett. 
Vist eg er heldig så får eg tvillinger i år siden klær har eg nok av allerede så eg er klar.
Vist eg er heldig så får eg tvillinger i år siden klær har eg nok av allerede så eg er klar.
Tuuli
Forelsket i forumet
Tusen takk. Håper da for no har eg ein del klær klar. Eg er så deprimerende at eg pakker fødebag med jevne mellomrom til å passe årstiden som babyen ville blitt født i om eg skulle bli gravid den måneden som ein hjemme aleine aktivitetSå utrolig finHelt imponert over deg
Håper masse det klaffer snart
Så fint og trist på samme tidTusen takk. Håper da for no har eg ein del klær klar. Eg er så deprimerende at eg pakker fødebag med jevne mellomrom til å passe årstiden som babyen ville blitt født i om eg skulle bli gravid den måneden som ein hjemme aleine aktivitet
Nydelig strikk, som en liten en kommer til å kose seg i
Tuuli
Forelsket i forumet
Alt for lav temp denne syklusen. Forstår ikkje kvifor. Allerede så har eg for lav temp som kan vere eit tegn på lav skjoldbruskkjertel funksjon men eg håper ikkje det så eg kunne ha sluppet å ha fleire problemer. Vanligvis så ligg grafen på 36.40-50 etter eggløsning. Forsatt litt for lavt fra det ideelle.
Vedlegg
Oj, det var jojograf
Tuuli
Forelsket i forumet
Kunne jo vert ein fin graf men syntes den er alt for lav.
Tuuli
Forelsket i forumet
Trur eg avslutter dagboken.
Eg har lenge levd sunt og følt meg sunn, men det ser ut som at kroppen ikkje er balansert nok til å bli gravid lett. Eg hadde ikkje trudd det siden syklusen er normal og eg ikkje hadde syntomer på noke annet.
Det er så forferdelig å ikkje bli gravid lett slik som "alle" andre. Føles som at folk blir gravide med eit uhell, dei får 2 under 2 og kan velge når dei vil ha fleire. Eg har bare fått positiv test 1 gong og ingenting før og etter det. Eg har aldri mistet men det føles nesten verre å ikkje få positiv test.
Husker som barn når eg besøkte tanten min som har 4 barn, dei var dei gøyeste å besøke og eg tenkte at eg også ønsker meg 4 barn når eg blir voksen og dei skal vere tette og vokse opp sammen. Men i år blir jenta mi 4 år og eg føler at no får målet heller vere å gi ho ihvertfall eit søsken men om da blir neste år eller ein gong ho har begynt på skulen veit eg ikkje.
Eg har aldri likt kroppen min, men da eg var gravid og kunne amme i 3 år så var eg stolt og glad for kva kroppen kunne gjera. No har eg komt til at kroppen ser feil ut og virker ikkje. I tenårene så var voksen drømmen å ha barn, familie og eit fint hus på landet og det var det eg fokuserte på. Men no føler eg meg så mislykket. Føler eg ikkje får til noke som helst og at ingenting ente opp slik da skulle. Når eg blir spurt når neste kommer så tørr eg ikkje si at eg har prøvd men det skjer ikkje.
Eg har lenge levd sunt og følt meg sunn, men det ser ut som at kroppen ikkje er balansert nok til å bli gravid lett. Eg hadde ikkje trudd det siden syklusen er normal og eg ikkje hadde syntomer på noke annet.
Det er så forferdelig å ikkje bli gravid lett slik som "alle" andre. Føles som at folk blir gravide med eit uhell, dei får 2 under 2 og kan velge når dei vil ha fleire. Eg har bare fått positiv test 1 gong og ingenting før og etter det. Eg har aldri mistet men det føles nesten verre å ikkje få positiv test.
Husker som barn når eg besøkte tanten min som har 4 barn, dei var dei gøyeste å besøke og eg tenkte at eg også ønsker meg 4 barn når eg blir voksen og dei skal vere tette og vokse opp sammen. Men i år blir jenta mi 4 år og eg føler at no får målet heller vere å gi ho ihvertfall eit søsken men om da blir neste år eller ein gong ho har begynt på skulen veit eg ikkje.
Eg har aldri likt kroppen min, men da eg var gravid og kunne amme i 3 år så var eg stolt og glad for kva kroppen kunne gjera. No har eg komt til at kroppen ser feil ut og virker ikkje. I tenårene så var voksen drømmen å ha barn, familie og eit fint hus på landet og det var det eg fokuserte på. Men no føler eg meg så mislykket. Føler eg ikkje får til noke som helst og at ingenting ente opp slik da skulle. Når eg blir spurt når neste kommer så tørr eg ikkje si at eg har prøvd men det skjer ikkje.
Forstår så godt at det kan føles motløst, og kjenner meg veldig igjen i det at det er tungt å se på at det går så lett for "alle" andre. Folk blir gravide ved uhell, eller de kan planlegge det. Kjenner to søstre som planla det sammen, fikk barn med 3 dagers mellomrom. I min verden fungerer det ikke sånn, i min verden fungerer ingenting, men jeg har også ei jente som blir 4 i år, første og eneste barnet vårt, og sannsynligvis blir hun den eneste, for i år blir jeg 44 år.
Du er ung, så hvis jeg var deg, ville jeg fått en sjekk på stoda. Om du har nok og fine verdier når det kommer til amh, fsh og alt man trenger. For noen tar det naturlig bare lenger tid, og selv om man da kan føle seg mislykket, at kroppen feiler (jeg har vært der), trenger det ikke å være noe galt. Vi hører gjerne om alle de som lykkes, fordi det påvirker oss i større grad enn alt det andre. Er du omkring 25 år og det tar over et år å bli gravid, mener jeg at dere har rett på hjelp?
Når alt det er sagt vil jeg sende deg en stor klem. Selv om vi har ulike opplevelser, mangler vi begge det barnet vi har prøvd å få, og jeg forstår fortvilelsen din
Du er ung, så hvis jeg var deg, ville jeg fått en sjekk på stoda. Om du har nok og fine verdier når det kommer til amh, fsh og alt man trenger. For noen tar det naturlig bare lenger tid, og selv om man da kan føle seg mislykket, at kroppen feiler (jeg har vært der), trenger det ikke å være noe galt. Vi hører gjerne om alle de som lykkes, fordi det påvirker oss i større grad enn alt det andre. Er du omkring 25 år og det tar over et år å bli gravid, mener jeg at dere har rett på hjelp?
Når alt det er sagt vil jeg sende deg en stor klem. Selv om vi har ulike opplevelser, mangler vi begge det barnet vi har prøvd å få, og jeg forstår fortvilelsen din
Tuuli
Forelsket i forumet
Blir 25 i mars men var prøvd i 3 år. Var på min andre ultralyd på onsdag og det var det samme som i januar. Stor "sjokoladecyst" på venstre eggstokk. Ellers normal eggstokk sa ho, venstre eggledere var tett i januar. Så då møtes jo ikkje egget. Høgre er åpen men har pcos tilstand så det blir nok sjeldent eller ingen eggløsning fra den siden. Kunne kanskje få operert vekk cysten om den ikkje forsvinner av seg sjølv, men då tenkte eg jo at dei kanskje kunne åpne egglederne samtidig. Da eg så på gynokologens logg i dag så stod da ikkje vurdere operasjon til å åpne eggledere men det stod kan vurderes å fjerne egglederen og det har eg absolutt ikkje lyst til. Det er jo til den einaste normale eggstokken og då blir det ihvertfall ikkje mulighet for graviditet på venstre side.Forstår så godt at det kan føles motløst, og kjenner meg veldig igjen i det at det er tungt å se på at det går så lett for "alle" andre. Folk blir gravide ved uhell, eller de kan planlegge det. Kjenner to søstre som planla det sammen, fikk barn med 3 dagers mellomrom. I min verden fungerer det ikke sånn, i min verden fungerer ingenting, men jeg har også ei jente som blir 4 i år, første og eneste barnet vårt, og sannsynligvis blir hun den eneste, for i år blir jeg 44 år.
Du er ung, så hvis jeg var deg, ville jeg fått en sjekk på stoda. Om du har nok og fine verdier når det kommer til amh, fsh og alt man trenger. For noen tar det naturlig bare lenger tid, og selv om man da kan føle seg mislykket, at kroppen feiler (jeg har vært der), trenger det ikke å være noe galt. Vi hører gjerne om alle de som lykkes, fordi det påvirker oss i større grad enn alt det andre. Er du omkring 25 år og det tar over et år å bli gravid, mener jeg at dere har rett på hjelp?
Når alt det er sagt vil jeg sende deg en stor klem. Selv om vi har ulike opplevelser, mangler vi begge det barnet vi har prøvd å få, og jeg forstår fortvilelsen din
Tuuli
Forelsket i forumet
Eg er så glad for den lille jenta mi som eg fikk sommeren 2022 men at ho ikkje skal få søsken å vokse opp med og eg aldri skal få ha ein liten baby, amme og bruke om igjen dei fine babyklærne som eg er så glad i kan eg ikkje forstå. Eg har alderen på min side men det er forsatt vanskelig å måtte vente i mange år og datter blir større og aleine. Heilt utrolig at barn var alt eg ønska meg men eg skulle ende opp med problemer på heile greia. Karrier var aldri noke eg brydde meg om og eg hadde aldri store drømmer om det. Det var alltid barna eg skulle ha. Drømmen var to gutter og to jenter og eg hadde navn til alle. No må eg bare vente og sjå om det noken gong blir eit lille søsken til 3 åringen.
Uff, kjenner meg sånn igjen i dette. Drømte om barn fra jeg var liten og ville ha fire stk som min tante. Tokk 2.5 år å bli gravid med datter. Hun er nå fire, men ikke fått til å gi henne noen søsken. En sorg at hun ikke får det og ikke å kunne oppleve småbarn igjen. Vi har lite familie og, så blir fort litt ensomt for datter. Håper sånn du får noe hjelp for å oppnå drømmen din
Tuuli
Forelsket i forumet
Ja eg har jo tiden på min side mtp alder men tiden er jo motstanderen også siden vi blir ikkje yngre og datter blir jo bare større og større. Vil bare at noke skal skje NO!Uff, kjenner meg sånn igjen i dette. Drømte om barn fra jeg var liten og ville ha fire stk som min tante. Tokk 2.5 år å bli gravid med datter. Hun er nå fire, men ikke fått til å gi henne noen søsken. En sorg at hun ikke får det og ikke å kunne oppleve småbarn igjen. Vi har lite familie og, så blir fort litt ensomt for datter. Håper sånn du får noe hjelp for å oppnå drømmen din
Det skjønner jeg godt og selv om du er ung, så tærer prøvetiden fryktelig på. Begrenset hvor lenge man orker, så skjønner at du vil bli gravid nå
Tuuli
Forelsket i forumet
Ja det tar så mykje energi, tid og heile kvardagen. Har aldri lyst å bli ferdig med småbarnstida men når det nærmer seg skolealderen så vil jo eg også gjerne fokusere på andre ting enn å vente på baby. Hadde vert fint å komme seg til eit nytt kapitel. Men vanskelig å skulle planlegge noke stort når kanskje det snart kjem ein baby.