Får litt småpanikk av og til.Elsker tilværelsen som er nå. Selvgående barn, kan slappe av, nyte litt kveldstid og vite at hvis de våkner kan de uttrykke hvor de har vondt osv.
Deilig å få sovet litt lengre og at de er superbedagelige barn rett og slett.
Lysst til å være skikkelig ego med dem siste 3 mnd og setter virkelig pris på dem
Men jeg kjenner jeg det vonde magsuet, panikken,angsten om mindre tid med dem, og mye mindre tid med dem når de skal til pappa huset. Gruer meg til mye mindre søvn, mindre tid osv.
Jeg sa i fire år at jeg aldri mer skulle ha mer barn. Takler så dårlig lite søvn og forrige svangerskap endte i alopesia og rosacea. Så møtte jeg han jeg nettopp giftet meg med som ikke har barn. Rart hvordan alt snur seg på 16 mnd...
Er ikke utakknemlig, men redd, litt angstfull, lykkelig og kjenner på hele følelsesregisteret og det skremmer meg. .
Deilig å få sovet litt lengre og at de er superbedagelige barn rett og slett.
Lysst til å være skikkelig ego med dem siste 3 mnd og setter virkelig pris på dem
Men jeg kjenner jeg det vonde magsuet, panikken,angsten om mindre tid med dem, og mye mindre tid med dem når de skal til pappa huset. Gruer meg til mye mindre søvn, mindre tid osv.
Jeg sa i fire år at jeg aldri mer skulle ha mer barn. Takler så dårlig lite søvn og forrige svangerskap endte i alopesia og rosacea. Så møtte jeg han jeg nettopp giftet meg med som ikke har barn. Rart hvordan alt snur seg på 16 mnd...
Er ikke utakknemlig, men redd, litt angstfull, lykkelig og kjenner på hele følelsesregisteret og det skremmer meg. .