Ja, det blir ei lita jente som skal hete Hermine. Gleder meg til å lese mer om hvordan graviditet din går
. Ja, håper det går hele veien. Forbi 8 uker, så det er et godt tegn 
. Har en god følelse. Jeg er ganske rolig. Det har jeg vært helt siden innsett. Ble dere fort gravide? 
. Lutinusen tar på. Har kutte fra 3 til 2 kapsler i går. Har jo lov å slutte nå, men tørr ikke før jeg har sjekket med TUL. Så det er enda halvannen uke til . Våkner på natta, smerter i korsryggen, tissetrengt, sliten og kvalm 
. Men holder ut, håper jo vi får en liten skatt i andre enden Hviler en del, prøver å gå litt korte greie turer, og ellers være sammen med folk som tar hensyn og som forstår. Heldig sånn! Og den kommende pappan er ekstra på vakt også . Han passer litt ekstra på "baby-mamma" som han kaller meg 
Vi brukte litt over er halvt år. Godt mannen din passer ekstra på deg. Hvil masse og slapp av, godt å ha kommet seg forbi 8 uker allerede!Å, så stas. Og for en koselig navn
.
. Vi så bankene hjerte og en vinkende hånd. Lille vesenet som allerede lar livet handle om akkurat lille seg. Det kommende pappan begynte å grine fordi han var så rørt. Det fineste jeg har sett på lenge 
.
Så fantastisk!9+3 og tidlig ultralyd i dag
Nå ble dette mer virkelig for oss begge to
Gratulerer med hjerteslag og vink!
.
12 uker! En liten seier på veien . 
/
.
. Nesten så jeg ble litt sjokkert, hadde trodd det ble en gutt på oss de siste ukene nå . Men jente var første følelsen da jeg ble gravid, og har virret frem og tilbake siden det . Så godt å få et tegn i riktig retning på hva vi venter oss.
Gratulerer med vel overstått ultralyd! Tenk at du har kommet så langt allerede, tiden flyrHos tidlig ultralyd på sykehuset , og fremskynt til 14+5. Hun kunne si med 90% sannsynlighet at vi får ei lita jente
Gratulerer med vel overstått ultralyd! Tenk at du har kommet så langt allerede, tiden flyr
så 6 måneder til før vi får møte den lille er på en måte ingenting i forhold. Fått en falsk isjias i ryggen som tuller litt, og vært nok kvalm og masse kviser. Men er verdt det når man ser at lille har det bra 
Hei! Nå følte jeg det var på tide å få skribla ned tankene mine et sted. Jeg har lest dagbøkene til flere, og det virker så godt å få ting ned et sted. Alle de tankene man bærer med seg, alle de følelsene som kommer på veien, håp, sorg og glede. Forventningene om at det snart må være vår tur?
Så hvem er så vi? Mannen min er 36 i år. Jeg er ei dame på 32, snart 33, som begynte denne planlegginga av barn sommeren 2019. Jeg har leddgikt, som innebærer en del justeringer av medisin i forkant av en graviditet. Så vår baby måtte planlegges, og ventes på, til kroppen skulle være god nok til å tåle en graviditet. Ikke visste vi at dette var bare begynnelsen på en lang vei for å bli foreldre
Da vi tok kontroller etter 9 måneder som prøvere pga min leddgikt, først og fremst, fant vi da verken betennelser eller andre ting hos meg. Det var faktisk mannen sine svømmere som ikke skulle være helt optimale.
Så her er vi, prøvere i ca 10 måneder kom vi inn samtale, videre med forsøk i januar (12 måneder), som resulterte i kun ett egg. Egget ble befruktet, men festet seg ikke.
Nå venter vi på ny oppstart. Og er nå 14pp.Jeg prøvde menopur sist, men da fikk jeg betennelse i den ene armen. Fikk mast meg til å bytte til Bemfola fra neste forsøk.
Mensen kom selvfølgelig litt for sent i forhold til forsøk før påske, så nå ble det en ekstra ventemåned . Det samme skjedde før jul . Så vi føler vi har blitt gode på å vente.
Neste mens er ventet 12.april. Jeg håper bare det blir bedre fangst denne gangen
Hei Ønskebarn! Gratulerer så mye med graviditeten
Jeg er nå på rugedag 3 etter vårt første IVF-forsøk. Har også leddgikt slik som deg, utover det uforklarlig barnløshet. Har forsøkt å bli gravid siden april 2020.
Jeg er litt interessert i å høre hvordan du opplevde å ha leddgikt gjennom forsøket? Hva slags medisin bruke du mot sykdommen? Opplevde du noen smerter eller hevelser i ledd? Brukte du smertestillende? Selv bruker jeg nå prednisolon, 5-10 mg om dagen. Opplever en del smerter i leddene nå om dagen og er redd for at dette skal påvirke muligheten for at emrbyoet fester seg.. Setter stor pris på svar og deling av din erfaring
Så valgte å slutte selv til jul på den. Før prøverør altså. Da fikk jeg kortison igjen, tror jeg var på 7,5/10 og kuttet ned til 5 mg i løpet av januar. Det står jeg på enda, og kun det. Tror jeg er såpass heldig at kroppen endelig hørte. Fikk betennelse i armen av første stimulering, dog av menopur og ikke leddgikten. Hatt noe utbrudd av betennelse i vinter, sommer og nå i høst. Men da jeg ble gravid så var jeg veldig fin i ledda, og vært relativt god siden, men untakk sa av noen utbrudd . Så det hjalp nok på. Ellers er ho en liten fighter, som har bestemt seg for å komme til oss uansett
. Vært på privat og ordinær, siden sist. 100% sjangse for jente. Hun ligger med beina rett i været og viser oss kjønnet ganske direkte .. Falsk isjias, som det så fint heter. Fleste venstre side, så høyre . Men altså etter 14-15 uker er jeg nå fin!.
