Frøkenfriken
Forelsket i forumet
Å ønske seg et konkret kjønn er i liten grad sosialt akseptert, og muligens litt kontroversielt. Likevel klarer jeg ikke å la være, jeg ønsker meg så inderlig en jente. Selvfølgelig er det viktigste å få et friskt barn, og jeg kommer naturligvis til å elske barnet som kommer uavhengig av kjønn. Men jeg er så redd for å bli skuffet om det viser seg at vi venter en gutt.. Det føles skikkelig fælt å tenke slik (og ikke minst å skrive det nå), er det flere som føler det på samme måte? Kanskje det vil føles litt bedre å vite at vi er flere i samme båt..
Det skal sies at vi har to nydelige, fantastiske gutter, noe jeg ikke ville endret på
Det skal sies at vi har to nydelige, fantastiske gutter, noe jeg ikke ville endret på
Får svar på nipt i neste uke tipper jeg! Virker litt uvirkelig - men jeg håper og tror at jenta kommer nå 
Ville aldri vært de foruten , men ønsket om en jente har alltid vært der, jeg fikk jenta som nr 4 og hun er hele familiens prinsesse og brødrene forguder henne , nå venter jeg nr 5 og det blir vist en jente til, selv om jeg allerede hadde en datter så var ønsket om en til enda sterkt
Man føler seg litt fæl når man tenker sånn, men jeg tror det er helt naturlig og at flere tenker sånn uten å nødvendigvis si det
Jeg bare "nektet" å tro at jeg fikk akkurat det jeg ønsket meg (og vi skulle i utgangspunktet bare ha ett barn). Nå er det ikke like viktig for meg hvilket kjønn det er, men jeg håper egentlig at det er ei jente fordi mannen min ønsker seg så veldig ei jente til. Tror han bare er litt skremt av tanken på å få en gutt, for nå har han liksom funnet ut hvordan han er pappa til ei jente. Han lakker negler, går på shopping, baker og koser seg med det (selv om man selvfølgelig kan gjøre alt dette med en gutt altså. Tror det bare handler om hvilket bilde han har i hodet) 
Kjenner meg igjen i det som dere skriver, og jeg hadde samme tanker da jeg ventet nr. 3. Nå som jeg er eldre, så er kjønn mindre viktig. Jeg fikk vite kjønnet på tidlig ultralyd, og da var fokuset kun på eventuelle avvik. Når vi fikk vite at alt så bra ut, så var lykken over å få vite at det kommer enda en gutt veldig stor. Men som sagt, så har jeg vært på samme sted som dere tidligere, og «sorgen» over å ikke få jente er absolutt følelser som det er lov å kjenne på. Tror også at det er viktig å tillate selv føle på det, og ikke tenke på hva andre måtte mene om det.
ble egentlig litt «skuffa» kroppen var så innstilt på att det skulle være gutt, men symptomene pekte hele tiden mot jente, men jeg nekta å tro på det
men vi er veldig glad uansett, frøkna skal visst bli pappas prinsesse sier han som egentlig var innstilt på å ville ha gutt