Ønske om kjønn

Frøkenfriken

Forelsket i forumet
Å ønske seg et konkret kjønn er i liten grad sosialt akseptert, og muligens litt kontroversielt. Likevel klarer jeg ikke å la være, jeg ønsker meg så inderlig en jente. Selvfølgelig er det viktigste å få et friskt barn, og jeg kommer naturligvis til å elske barnet som kommer uavhengig av kjønn. Men jeg er så redd for å bli skuffet om det viser seg at vi venter en gutt.. Det føles skikkelig fælt å tenke slik (og ikke minst å skrive det nå), er det flere som føler det på samme måte? Kanskje det vil føles litt bedre å vite at vi er flere i samme båt..
Det skal sies at vi har to nydelige, fantastiske gutter, noe jeg ikke ville endret på❤️
 
Helt naturlig, og det vil nok de fleste med bare ett kjønn forstå ♡ Jeg har 3 flotte guttebasser, og er 10 uker gravid nå. Jeg vet at både guttene og halvsøstrene gjerne ønsker seg ei søster :D:Heartpink Får svar på nipt i neste uke tipper jeg! Virker litt uvirkelig - men jeg håper og tror at jenta kommer nå :happy::Heartpink Håper det for oss begge ♡ Send meg gjerne en melding om du vil :)

Må legge til at jeg elsker guttene mine ♡
 
Last edited:
Har tre gutter :Heartbigred Ville aldri vært de foruten , men ønsket om en jente har alltid vært der, jeg fikk jenta som nr 4 og hun er hele familiens prinsesse og brødrene forguder henne , nå venter jeg nr 5 og det blir vist en jente til, selv om jeg allerede hadde en datter så var ønsket om en til enda sterkt :Heartbigred
 
Jeg lever litt i fantasiland om å ha 3 jenter. Og jeg føler jeg bærer på ei jente, og vil veldig gjerne at det skal være jente. Men det går seff også bra om det blir gutt, for jeg vil jo egt ha det også :Heartpink Syns det er helt fair å ønske seg et kjønn. Kanskje litt kontroversielt å melde, men det er noe med det altså
 
Har vært i dine sko, vi ønsket oss jente da det nesten bare har blitt født gutter i begge familiene våre de siste ti årene. Ble først litt skuffet begge to når vi fikk vite det var gutt, men nå gleder vi oss :Heartred Man føler seg litt fæl når man tenker sånn, men jeg tror det er helt naturlig og at flere tenker sånn uten å nødvendigvis si det :)
 
Jeg tenker at barn stort sett er barn. Har to jenter, de har likt alt fra rosa prinsesser til tøffe biler og insekter... Ser fordeler med begge kjønn selv om man ikke nødvendigvis ser de store forskjellene tidlig i barneårene. Jeg er tante til smågutter og de er ganske like hva mine jenter var, eller meg selv til og med (jeg hadde en periode en besettelse med biler og dinosaurer haha).

Klart man kan drømme om at man får et spesielt kjønn og at det blir sånn og sånn, etter hva man forestiller seg, og så lenge det ikke blir altoppslukende, så er det helt ok, det :) Det er ikke "fælt" å ønske seg et spesielt kjønn! Det går bra, og er ganske naturlig.

Men jeg vet om en som behandlet guttene sine som møkk under skoa og ble innlagt på psykiatrisk fordi hun ville ha jente. Da har det gått langt over stokk og stein. Heldigvis ender de aller fleste ikke opp der, men de ender opp med å være glad i barnet uavhengig av kjønn og hva de "ønsket seg". Så det er nok ikke noe å verken dårlig samvittighet for eller bekymre seg over :Heartred Man har mange følelser som gravid, og flere enn du tror har nok vært innom de samme følelsene...
 
Vi har ei jente fra før av og jeg har hele livet ønsket meg ei jente. Så sist graviditet overbeviste jeg meg selv om at det var en gutt,.såpass mye at jeg hadde med et blått sett på føden og malte rommet hennes grønt. Selv om jeg hadde 4 ultralyder som sa jente :hilarious: Jeg bare "nektet" å tro at jeg fikk akkurat det jeg ønsket meg (og vi skulle i utgangspunktet bare ha ett barn). Nå er det ikke like viktig for meg hvilket kjønn det er, men jeg håper egentlig at det er ei jente fordi mannen min ønsker seg så veldig ei jente til. Tror han bare er litt skremt av tanken på å få en gutt, for nå har han liksom funnet ut hvordan han er pappa til ei jente. Han lakker negler, går på shopping, baker og koser seg med det (selv om man selvfølgelig kan gjøre alt dette med en gutt altså. Tror det bare handler om hvilket bilde han har i hodet) :love017:Heartpink
 
Jeg har inntrykk av at mange gravide ønsker seg jente. Tenker på det selv for tiden, særlig nå som jeg vet at alt ser bra ut og nærmer meg andre trimester. Jeg prøver å innstille meg på at det blir gutt. Vet at jeg blir like glad i barnet mitt uansett. Statistisk sett blir det født flere gutter enn jenter over hele verden
 
Jeg har en datter på 20 år og har akkurat testet positivt tirsdag i denne uken❤️

Det eneste jeg ønsker meg er en en sunn og velskabt baby Jente ville være velkjent og tryggt, en listen gutt ville være veldig spennende
 
Her kommer gutt nr. 4:happy::Heartblue Kjenner meg igjen i det som dere skriver, og jeg hadde samme tanker da jeg ventet nr. 3. Nå som jeg er eldre, så er kjønn mindre viktig. Jeg fikk vite kjønnet på tidlig ultralyd, og da var fokuset kun på eventuelle avvik. Når vi fikk vite at alt så bra ut, så var lykken over å få vite at det kommer enda en gutt veldig stor. Men som sagt, så har jeg vært på samme sted som dere tidligere, og «sorgen» over å ikke få jente er absolutt følelser som det er lov å kjenne på. Tror også at det er viktig å tillate selv føle på det, og ikke tenke på hva andre måtte mene om det.
 
Guttemamma her ❤️

I min familie så har det nesten vært utelukkende født jenter først, jeg var den som brøt med den tradisjonen. Trodde jo jeg skulle føre den videre, men når vi fant ut at det var en liten gutt, så var det helt glemt. Man kan planlegge, ønske og håpe, men det som kommer - det kommer og man blir veldig glad uansett. Nå venter jeg nummer 2 og ønsker meg gjerne en gutt til! ❤️
 
Jeg ville ha jente, men da jeg ble gravid hadde en følelse av att det var gutt og vi var egentlig enig om navn osv, så var vi i Sverige og tok blodprøve og det er ei litta jente :smiley-ashamed004 ble egentlig litt «skuffa» kroppen var så innstilt på att det skulle være gutt, men symptomene pekte hele tiden mot jente, men jeg nekta å tro på det :knegg: men vi er veldig glad uansett, frøkna skal visst bli pappas prinsesse sier han som egentlig var innstilt på å ville ha gutt:Heartbigred
 
Jeg har jente fra før, da jeg har tatt vare på det meste hadde det vært veldig fint rent praktisk! Men ønsker meg gutt også..så blir glad uansett.. men veldig lyst på gutt! Min søster og min datter tror det er gutt..jeg er frem og tilbake :laughing002
 
Vi var frivillig barnløse i mange år også fikk jeg en falsk positiv digital graviditetstest (ja du leste riktig) clearblue digital viste gravid 1-2 men jeg var altså ikke gravid. Men den helgen trodde vi det, og da ble vi faktisk skuffa når det viste seg at jeg ikke var gravid likevel. Så ble jeg gravid på ekte en mnd senere :hilarious:

Men jeg var overbevist om at jeg var jentemamma fordi vi er tre søstre og alle i familien egentlig har bare jenter så det var bare ikke noe jeg tenkte på egentlig at jeg kunne få gutt. Og jeg og mannen min snakket om "jenta vår" og hadde allerede gitt dette barnet kallenavn/navn og det hele. Men så var det gutt! Og vi ble begge veldig overraska og litt skuffa faktisk fordi vi var så innstilt på en jente. Men det å være guttemamma er jo helt fantastisk og nå kan jeg jo ikke se for meg noe annet!

Men, så viser det seg jo at nr 2 er ei jente da! Men nå så ble vi nesten litt skuffa igjen fordi vi blir bekymret over om de får like godt forhold som hvis det var to gutter osv. Og det hadde vært praktisk å bare bruke de samme klærne, men nå blir det mer kjoler og dill osv. Mange tanker og følelser. Det var ikke før nylig at det faktisk gikk opp for meg at jeg skal bli jentemamma! OG guttemamma, jeg skal få bryne meg på begge deler og det blir spennende, og utfordrende.

Men jeg tror det er ganske vanlig at man kan sitte med litt sånne følelser og at man ofte som i mitt tilfelle faktisk blir litt overrasket selv over hvordan man reagerer. Jeg burde jo være overlykkelig over å endelig få jenta jeg trodde jeg skulle få først, men det var plutselig litt rart å skulle få ei jente nå. Men jeg tar det jeg får jeg altså og det kommer til å bli så bra uansett :love017
 
Har hørt om andre som har felt noen tårer når de har fått vite kjønn, og kjønnet er «feil» for dem. Det har kanskje noe med innstilling og forventning? Tror ikke det er uvanlig å oppleve skuffelse, men så blir man kanskje vant til det etter hvert :)

Jeg håper på et spesifikt kjønn selv. Blir det ikke det kjønnet jeg ser for meg, blir det nok fint det også :Heartblue:Heartpink
 
Har en gutt fra før av, ble skuffet når vi fant det ut, men han er nå min bestevenn og elsker han overalt på jord <3
Svar fra NIPT testen nå var gutt, tok test i Strømstad.. ble skuffet nå også, og lever ennå i håp om at de har gitt meg feil svar på kjønn, haha.. særlig etter at jordmor syns det lignet på jentenub. Jeg vet jeg kommer til å elske denne gutten også, og er ikke lei meg over at jeg får en gutt til - men heller trist over at jeg ikke får jenta jeg ønsker meg. En fin tanke jeg trøster meg med er at det er ikke sikkert jenta hadde blitt en rosa jente jeg drømmer om, og at gutta mine er glad i kos med mammaen sin og at vi får mange gode stunder sammen.

For alle er selfølgelig det viktigste at barnet er friskt, og de fleste elsker barna sine uansett kjøtt - men syns det er lov å bli skuffet, og det bør ikke være tabu
 
Jeg er litt spent på hvor mange det er her inne det er som ønsket seg et spesifikt kjønn, som enten fikk det kjønnet de ønsket seg eller som ble skuffa. Noen som har vært på UL? :hilarious:
 
Jeg er litt spent på hvor mange det er her inne det er som ønsket seg et spesifikt kjønn, som enten fikk det kjønnet de ønsket seg eller som ble skuffa. Noen som har vært på UL? :hilarious:
Får gutt nr 4.
 
Jeg er litt spent på hvor mange det er her inne det er som ønsket seg et spesifikt kjønn, som enten fikk det kjønnet de ønsket seg eller som ble skuffa. Noen som har vært på UL? :hilarious:
Kjenner at det er helt det samma her! Har kanskje landa på 51% ønske om en gutt til, men blir på ingen måte trist om det kommer ei jente ❤️ Vi får se i morgen!
 
Back
Topp