Ja, han tjener godt. Ikke over gjennomsnitt, det er jeg som tjener under
Jeg tok overhodet ikke det du skrev som kritikk på noen som helst måte!
Gjennomsnitt i landet ligger rundt 550.000, så med mindre du tjener minus 200-300.000 så tjener han nok ganske godt over gjennomsnittet.
Følelsen av frihet over egne penger og eget forbruk er utrolig befriende! I mitt tilfelle gir det også økt livskvalitet ved at jeg bare kan være meg selv uten en overvåker på skulderen som irriterer seg grønn over mitt pengebruk. På lik linje som jeg slipper å irritere meg over alle pengene mannen bruker på bil og ting som jeg ser på som unødvendig
Spesielt det med å ikke irritere seg over hva typen bruker penger på! Hvis jeg skal kjefte på han hver gang han bruker penger på noe jeg ikke syns er nødvendig hadde jeg ikke hatt tid til annet
... og vi tør ikke spare selv til hvert enkelt barn separat i tilfelle økonomien vår endrer seg og vi ikke har råd til å spare like mye til neste. Det ville blitt veldig urettferdig, ofte har man mulighet til å spare mye mer til første.
Altså tar vi pengene vi kan anse som vi ønsker skal gå til barna og setter disse på en egen konto. Og etter hvert fordeler vi den kontoen likt på de barna vi får
Alt av barnetrygd og det hele går til livsopphold foreløpig
Det hørtes ut som en veldig smart løsning! Man må jo se på de reelle forholdene i økonomien når man legger opp sparing. Lurt å spare barnetrygden!
Men jeg må få presisere at måten jeg beskrev er sånn vi har TENKT å spare når vi får muligheten til å spare, det går ikke så lenge jeg er student akkurat
Men det mangler ikke på smarte planer og gode intensjoner!
ser den att som student är det begrenset vad man kan sätta undan! Heldigvis så är dem flesta inte studenter för evigt, och så länge det är tak över huvudet, kläder för årstiden och mat på bordet så skal man inte klaga!
Det har du så veldig rett i! Når jeg sier til folk at jeg venter nr 2 gratulerer de meg, men så ser de bekymret ut og sier ting som "men hvordan går dette med pengene da?" eller "oi, dette blir tøft!". Og det er jo bekymring på grunn av omsorg og kjærlighet for meg og oss, men det er så unødvendig
Vi har leilighet, vi har mat og klær og hverandre og familie og venner og vi har råd til en liten ferie en gang i året og vi bor i verdens rikeste land; går det an å bli heldigere eller ha det bedre liksom?
