Økonomi / babykonto

Vi har ikke noe ordentlig opplegg, men vi har funnet en løsning som fungerer for oss. Jeg har ikke fast jobb og inntekten min varierer veldig, så hos oss er det desverre veldig skjevt fordelt. Jeg betaler alt som har med sønnen vår å gjøre (og det meste for kattene), og diverse mat og regninger når jeg har mulighet, mannen har resten slik det er nå.

Jeg sparer 300 kr til sønnen vår hver mnd (tenker å gå litt opp når jeg får fast inntekt) og setter inn alt av penger han får ellers. Disse pengene er for fremtiden hans, de bruker vi ikke av i det hele tatt.
 
Vi har 100% fellesøkonomi og jeg er 100% avhengig av det i og med at jeg går ned 40% i lønn første året (foreldrepenger) og deretter går jeg 2 år i permisjon (totalt 3) uten lønn. Vi lever litt mer som på 1950-tallet her nede, men har ikke noe problem med det. Eier min andel av huset osv.
Hvordan vi kommer til å spare til barnet er jeg ikke sikker, men tror ikke det blir noe problem :)
 
Vi har 100% fellesøkonomi og jeg er 100% avhengig av det i og med at jeg går ned 40% i lønn første året (foreldrepenger) og deretter går jeg 2 år i permisjon (totalt 3) uten lønn. Vi lever litt mer som på 1950-tallet her nede, men har ikke noe problem med det. Eier min andel av huset osv.
Hvordan vi kommer til å spare til barnet er jeg ikke sikker, men tror ikke det blir noe problem :)
Personlig foretrekker jeg å ha felles økonomi jeg og. :)
Har hatt det siden vi flytta sammen i 2011 liksom :D
Jeg har full kontroll.
 
Vi har fellesøkonomi. Hatt siden vi kjøpte hus sammen for åtte år siden. Jeg tjener mye mer enn han, og jeg styrer økonomien. Noe annet hadde vært stor krise, tror jeg. :p
 
SIFO har anslått at en baby koster rett i underkant av 50K første leveåret.
Med alt utstyr så er dette ikke unaturlig mye mener jeg. Er man flink å kjøpe brukt og lage babymat selv så vil kostnadene kunne bli mindre. Andre året har SIFO anslått ca 87K, da inkludert barnehageutgifter. Har man trang økonomi bør man prøve å spare opp mest mulig nøtter slik at uforutsette utgifter ikke blir uholdbare.
 
Dere med ikke felles økonomi, hvordan løser dere det når den ene parten tjener tre-fire ganger mer?

Vi har felles økonomi, men ønsker å dele den.
Jeg tjener nesten ingenting og mannen masse. Vi eier ikke noe (hus/leilighet/bil).
 
Dere med ikke felles økonomi, hvordan løser dere det når den ene parten tjener tre-fire ganger mer?

Vi har felles økonomi, men ønsker å dele den.
Jeg tjener nesten ingenting og mannen masse. Vi eier ikke noe (hus/leilighet/bil).

Mannen tjener 200.000,- mer enn meg i året, men han eier også 20 % mer enn meg av huset, og betaler derfor 20 % mer på alt av oppgraderinger på huset. Ellers har han sine penger og jeg mine penger, og vi betaler begge to inn til felleskontoen. Det som er til overs av hans penger og mine penger etter regninger og faste utgifter er fordelt, velger vi selv hva vi ønsket å gjøre med. Han sparer en del mer enn meg, og jeg shopper en del mer enn han.

Jeg syntes ikke det er rettferdig at jeg skal bruke av hans penger etter alt av felleskostnader er betalt. Jeg syntes heller ikke det er riktig at jeg skal gjøre meg avhengig av han som tjener mer enn meg. Jeg tjener mine egne penger og bruker av mine egne penger. Jeg nekter å la meg gjøres økonomisk avhengig av en mann, og er derfor fornøyd med vår ordning. Det skal sies at vi begge to stiller opp for hverandre dersom det skulle være behov for det. Men vi liker begge to å ha kontroll og å være selvstendig, så da blir det slik. Vi har vært sammen i 10 år, men bare vært samboere i 4 år.
 
Det går skremmende mye penger til baby, Jeg har en artikkel her på hva dem har forsket seg frem til, det kan jo kansje være en pekepinn?

Så mye koster babyen

Jeg ville kansje satt inn det som står der, pluss 500-1000kr med i mnd. For plutselig trenger den ungen noe skikkelig dyrt..
 
Dere med ikke felles økonomi, hvordan løser dere det når den ene parten tjener tre-fire ganger mer?

Vi har felles økonomi, men ønsker å dele den.
Jeg tjener nesten ingenting og mannen masse. Vi eier ikke noe (hus/leilighet/bil).

Jeg er student så typen tjener over dobbelt så mye som meg. Han vil gjerne ha felles økonomi, mens jeg vil ha separat:joyful: Vi betaler ned like mye på lånet og alle felles utgifter. Jeg tenker at det ikke er rettferdig at han skal betale for meg fordi jeg har valgt å studere. Da kan han heller bruke de ekstra pengene sine på å spare opp større egenkapital til seg selv (og det gagner jo også oss). Tilsvarende kommer ikke jeg til å dekke noe av hans utgifter mens han studerer senere. Og jeg vil gjerne kjøpe meg ting&tull med god samvittighet uten å føle at jeg bruker opp andres penger:happy: Jeg elsker nemlig sushi:Heartred
 
Jeg er student så typen tjener over dobbelt så mye som meg. Han vil gjerne ha felles økonomi, mens jeg vil ha separat:joyful: Vi betaler ned like mye på lånet og alle felles utgifter. Jeg tenker at det ikke er rettferdig at han skal betale for meg fordi jeg har valgt å studere. Da kan han heller bruke de ekstra pengene sine på å spare opp større egenkapital til seg selv (og det gagner jo også oss). Tilsvarende kommer ikke jeg til å dekke noe av hans utgifter mens han studerer senere. Og jeg vil gjerne kjøpe meg ting&tull med god samvittighet uten å føle at jeg bruker opp andres penger:happy: Jeg elsker nemlig sushi:Heartred

Følelsen av frihet over egne penger og eget forbruk er utrolig befriende! I mitt tilfelle gir det også økt livskvalitet ved at jeg bare kan være meg selv uten en overvåker på skulderen som irriterer seg grønn over mitt pengebruk. På lik linje som jeg slipper å irritere meg over alle pengene mannen bruker på bil og ting som jeg ser på som unødvendig :)
 
Vi har ikke babykonto, tar det etterhvert.

Vi har felleskonto for alt av felles regninger der vi setter inn et beløp pr mnd, men handler mat og annet på skift. Ingen teller kroner på det, bytter på litt etter lønningsdato osv. Har ikke særlig god oversikt over forbruk til mat og forbruksvare, men storhandler og går for tilbud for å spare inn.

Økte ikke overføring til felleskonto pga barnet før han starta i barnehagen. Det ble plutselig 3200 ekstra pr mnd. Første året var det innkjøp av utstyr som var dyrest, det gikk enten av lønnskonto, egen sparekonto eller felles huskonto (til oppussing osv) ved behov.

Jeg tjener mest hos oss, og jeg betaler også litt mer til felleskonto hver mnd. Etter forrige gjennomgang justerte vi slik st vi har igjen ca det samme hver mnd. Jeg syns det er en grei løsning for oss. Jeg kjøper nok mest av klær og utstyr til barnet, mens han f.eks alltid fyller bensin på begge bilene (vi kjører stort sett sammen da).

Vi er ikke spesielt opptatt av økonomi noen av oss. Det vil si, vi er opptatt av å ha styr på fellesutgifter og regninger, og å ikke gå konkurs, men ikke så opptatt av finfordeling av mine og dine penger. Det syns jeg høres så slitsomt ut.
 
Mannen tjener 200.000,- mer enn meg i året, men han eier også 20 % mer enn meg av huset, og betaler derfor 20 % mer på alt av oppgraderinger på huset. Ellers har han sine penger og jeg mine penger, og vi betaler begge to inn til felleskontoen. Det som er til overs av hans penger og mine penger etter regninger og faste utgifter er fordelt, velger vi selv hva vi ønsket å gjøre med. Han sparer en del mer enn meg, og jeg shopper en del mer enn han.

Jeg syntes ikke det er rettferdig at jeg skal bruke av hans penger etter alt av felleskostnader er betalt. Jeg syntes heller ikke det er riktig at jeg skal gjøre meg avhengig av han som tjener mer enn meg. Jeg tjener mine egne penger og bruker av mine egne penger. Jeg nekter å la meg gjøres økonomisk avhengig av en mann, og er derfor fornøyd med vår ordning. Det skal sies at vi begge to stiller opp for hverandre dersom det skulle være behov for det. Men vi liker begge to å ha kontroll og å være selvstendig, så da blir det slik. Vi har vært sammen i 10 år, men bare vært samboere i 4 år.

Nå spurte jeg ikke etter hvorfor man ikke hadde felles ;)

Min lønn dekker ikke engang husleie ;) Jeg jobber 100 % og mye overtid.
Så kommer barnehage på 4500,- + en rekke andre felles utgifter.

Men fordi jeg har vært hjemme i permisjon med to barn, har mannen rukket og ta meg igjen lønnsmessig. Jeg regner med å kunne tjene mer/ha muligheten når barna blir større.
 
Mannen tjener 200.000,- mer enn meg i året, men han eier også 20 % mer enn meg av huset, og betaler derfor 20 % mer på alt av oppgraderinger på huset. Ellers har han sine penger og jeg mine penger, og vi betaler begge to inn til felleskontoen. Det som er til overs av hans penger og mine penger etter regninger og faste utgifter er fordelt, velger vi selv hva vi ønsket å gjøre med. Han sparer en del mer enn meg, og jeg shopper en del mer enn han.

Jeg syntes ikke det er rettferdig at jeg skal bruke av hans penger etter alt av felleskostnader er betalt. Jeg syntes heller ikke det er riktig at jeg skal gjøre meg avhengig av han som tjener mer enn meg. Jeg tjener mine egne penger og bruker av mine egne penger. Jeg nekter å la meg gjøres økonomisk avhengig av en mann, og er derfor fornøyd med vår ordning. Det skal sies at vi begge to stiller opp for hverandre dersom det skulle være behov for det. Men vi liker begge to å ha kontroll og å være selvstendig, så da blir det slik. Vi har vært sammen i 10 år, men bare vært samboere i 4 år.

Dessuten er ikke 200 000 kr i forskjell noe forskjell.
Hos oss snakker vi 800 000kr i forskjell.
 
Jeg tror at for å få felles økonomi til å fungere, så kan man ikke stresse over "mine" og "dine" penger.
Dere er en familie, og det er vanlig at det er litt forskjell i hva man tjener iblant.
Hos oss er det jeg som liksom tjener mest, men det tenker vi ikke så mye på. Det viktigste er at alle regningene blir betalt, husleie, strøm osv.
Ironisk nok så tror moren hans at jeg "leecher" på sønnen hennes, selv om jeg tjener mest.. :P
 
Nå spurte jeg ikke etter hvorfor man ikke hadde felles ;)

Min lønn dekker ikke engang husleie ;) Jeg jobber 100 % og mye overtid.
Så kommer barnehage på 4500,- + en rekke andre felles utgifter.

Men fordi jeg har vært hjemme i permisjon med to barn, har mannen rukket og ta meg igjen lønnsmessig. Jeg regner med å kunne tjene mer/ha muligheten når barna blir større.

Jeg svarte deg først på hvordan vi løser det med separat økonomi når mannen tjener mer enn meg, som var spørsmålet ditt. Hvorfor vi har separat økonomi valgte jeg å legge til av egen interesse når man først diskuterer økonomi.

Hver husholdning sin økonomi er forskjellig, og folk har derfor forskjellige løsninger ut i fra individuelle behov. Slik vil det alltid være, og det er bra. Og om man har vært lenge hjemme i permisjon og evt taper penger på det, så er det fint at man har en mann som kan supplere med den tapte inntekten mens mor tar seg av barna. Jeg har ikke kritisert deg på noen måte dersom du har oppfattet det.

Dessuten er ikke 200 000 kr i forskjell noe forskjell.
Hos oss snakker vi 800 000kr i forskjell.

Jeg vil si at 200.000 kr er en stor forskjell med mindre man er rik. Om mannen din tjener mer enn 800.000 kr enn deg og du har 100% arbeid med ekstra overtid, vil jeg si at han har en meget god og langt over gjennomsnittlig lønn.
 
Hvis mannen min hadde tjent 800.000 mer enn meg, fordi at jeg var hjemme med hans barn, skulle han få betalt alt utenom felles faste utgifter delt på to. Alt av moro, luksus, fritid, alt ekstra.
 
Hvis mannen min hadde tjent 800.000 mer enn meg, fordi at jeg var hjemme med hans barn, skulle han få betalt alt utenom felles faste utgifter delt på to. Alt av moro, luksus, fritid, alt ekstra.

Det er jo det han gjør, men jeg ønsker separat økonomi.
 
Jeg svarte deg først på hvordan vi løser det med separat økonomi når mannen tjener mer enn meg, som var spørsmålet ditt. Hvorfor vi har separat økonomi valgte jeg å legge til av egen interesse når man først diskuterer økonomi.

Hver husholdning sin økonomi er forskjellig, og folk har derfor forskjellige løsninger ut i fra individuelle behov. Slik vil det alltid være, og det er bra. Og om man har vært lenge hjemme i permisjon og evt taper penger på det, så er det fint at man har en mann som kan supplere med den tapte inntekten mens mor tar seg av barna. Jeg har ikke kritisert deg på noen måte dersom du har oppfattet det.



Jeg vil si at 200.000 kr er en stor forskjell med mindre man er rik. Om mannen din tjener mer enn 800.000 kr enn deg og du har 100% arbeid med ekstra overtid, vil jeg si at han har en meget god og langt over gjennomsnittlig lønn.

Ja, han tjener godt. Ikke over gjennomsnitt, det er jeg som tjener under ;)

Jeg tok overhodet ikke det du skrev som kritikk på noen som helst måte! :)
 
Dere med ikke felles økonomi, hvordan løser dere det når den ene parten tjener tre-fire ganger mer?

Vi har felles økonomi, men ønsker å dele den.
Jeg tjener nesten ingenting og mannen masse. Vi eier ikke noe (hus/leilighet/bil).

Vi betaler slik at vi sitter begge igjen med det samme beløpet etter at alt er betalt. Tjener cirka det samme.
 
Back
Topp