Åneeeei!
- Trådstarter Mamma09og19
- Opprettet
Mammsen3
Flørter med forumet
Klem til deg, så trist [emoji173]
Trøftemor
Flørter med forumet
Jeg har diskutert dette med flere gynekolog-venninner (er lege selv), og man er på vei litt bort fra det å måtte vente. For ti år siden sa de gjerne at man skulle vente 2-3 sykluser, mens nå sier flere av legene at det bare er å prøve med en gang, så lenge man mentalt er klar for det. Mange gynekologer holder nok litt på det med en syklus av to grunner: 1. Da er det lettere å regne på termin siden man har siste mens. 2. Mange anbefaler at man måler HCG 4-5 uker etter en spontanabort for å se at kroppen har kvittet seg med alt, det kan nemlig ta litt tid før den faller, særlig ved MA. Dermed kan det være vanskelig å vite ved positiv test 4-5 uker etter SA/MA om man faktisk er gravid eller om HCG fortsatt er etter aborten.
Jeg tenker at rådene er en ting - det viktigste blir hvordan du føler deg! [emoji173]️Hvis du føler deg klar for å prøve før første mens, så ville jeg gjort det - hvis spira sitter tenker jeg at det var meningen. Men hvis du trenger litt tid, kanskje både psykisk og fysisk - vent 1 syklus. Og ikke stress - ta godt vare på deg selv nå! Jeg krysser fingrene for at du har fine folk rundt deg nå som støtter deg, og at du om ikke altfor lenge har en ny spire som sitter i 9 måneder! [emoji173]️[emoji173]️ Stor klem og masse lykke til!
[emoji173]
Takk.
Akkurat nå vet jeg ikke helt hva det blir. Kroppen satte i gang prosessen selv, så da går det kanskje fortere tilbake til "normalen"? Vært heftige smerter og enorme mengder blod her i natt, men nå ser det ut til å roe seg ned..
Får se når jeg slutter å blø.. Veksler mellom å kjøre på så fort som mulig og å bare droppe det.. Kanskje vi bare skulle ha hun på åtte..
Trøftemor
Flørter med forumet
Fint at kroppen kom i gang selv, men slitsomt og trist er det uansett. Gi deg selv litt tid, ikke bestem deg nå de første dagene. Vær sammen med din familie og la tankene om evt en til hvile litt. Alle er forskjellig, bare du vet hva som er riktig for deg og din familie! [emoji173]️Håper du finner ut at det, og at prosessen de meste dagene går greit. Masse lykke til! [emoji173]️ Stor klem
Jaa.. jeg er litt sånn som foretrekker å gå videre fortest mulig. Har heldigvis fri fra jobb frem til lørdag, så får slappet av litt. Skjer jo mye koselig nå rundt juletider, så det er jo ikke bare mørkt.
Er mye tanker om jeg vil klare å slappe av om det skulle bli en gang til.. Vil jo være overnervøs rundt uke 8.. Og resten av svangerskapet. Var ikke så nervøs nå liksom.. Falt meg ikke inn at det skulle skje. Har jo vært gravid med samme mann en gang før og det gikk jo som en drøm.
Tenker også om det er noe jeg kunne gjort annerledes.. Kanskje er det fordi at jeg ikke har tatt multivitaminer? Kanskje fordi at jeg er overvektig.. Kanskje fordi at jeg har jobbet så mye. Tenker på hva jeg gjorde den dagen det tok slutt. Vet jo at det er sånt som bare skjer, men.. Tenk om.
Tanken på å gå i gang med prøving igjen gjør meg helt deppa. Tenk om det tar seks-syv nye måneder..
Skjønner veldig godt hvordan du tenker. Jeg prata mye med både gyn og lege etter jeg mista, og de sa at det er ikke noe man får gjort verken fra eller til. Det er bare kroppens fantastiske evne til å rydde opp når det er noe galt med embryoet. Så du trenger nok ikke å tenke at det er noe du kunne gjort anderledes [emoji5] Jeg er også overvektig (veldig faktisk), og jeg har ikke noen problemer med det. Så ta tida til hjelp, ikke planlegg, så det som skjer det skjer [emoji5] Håper du finner ut av ting [emoji5]
Veldig lite av det vi gjør kan ha negativ innvirkning på fosteret fikk jeg beskjed om av gynekologen da jeg hadde en MA, og vit at det er lov å gråte.
Last edited:
Trøftemor
Flørter med forumet
Forstår godt at du føler det sånn. Jeg har jo vært stressa i dette svangerskapet, men har fått ekstra oppfølging. Har ikke klart å slappe av helt før jeg har passert da jeg mistet sist, men har føltes bra siste uka etter UL uke 10 der alt var fint. Og nå er det 12 uker i helga så nå har jeg troen! Jeg tror det du må finne ut er om du vil forsøke igjen eller ikke - at man er mer nervøs etter at man har mistet er ikke så rart. For meg har det hjulpet med ekstra oppfølging også.
Forstår godt at du lurer på om du kunne gjort noe annerledes - men det kunne du nok ikke. Fosteret sluttet å vokse, og det var det nok en grunn til - det var ikke levedyktig rett og slett. Du kunne ikke gjort noe annerledes!
Håper det går greit med deg, tenker på deg![emoji173]️
.