Å reise fra barnet...

[Nøtteliiten]

Det er helt sant. Men dette er jo en jobbreise, ikke en reise som mor trenger fordi hun er utbrent og må hente inn energi.
Noe annet å være borte fra barnet pga sykdom/død i familie osv enn frivillig å reise vekk

En henter da ikke energi fra å reise bort pga. sykdom/død i familie. Det gjør en vell av å reise bort frivillig, og gjøre noen en har lyst til.

Mitt poeng er at en er ikke egoistisk om en reiser fra barnet sitt mer enn et døgn når ungen er under 2 år, dersom en har behov for det. Uansett om det er en jobbreise eller hva det måtte være

 

[Aaavinter]

Hei alle mødre!
Jeg er i en litt vanskelig situasjon, for om en mnd er det planlagt en utenlandsreise med jobben til samboer, hvor vi er blitt bedt med på tur fra torsdag til søndag. Mini er da 9 mnd gammel, og begge bestemødrene sier at da er han såpass stor at det er ingen fare å reise vekk disse dagene for meg uten mini. Det er selvsagt ikke mulig for mini å være med på denne turen, så det er tenkt at han skal være hos bestemoren sin som har passet han en hel del og som han er veldig trygg på. Han spiser både brødskive og middagsmat og tar flaske ellers. Jeg delammer han fortsatt litt, er ikke helt klar for å slutte med dette enda.

I hovedsak så lurer jeg på om det er greit å reise ifra han disse dagene? Jeg er veldig bekymret for om han vil få en reaksjon og få seperasjonsangst av dette, om han vil tro at jeg har forlatt han.. Jeg er veldig bekymret, men vet jo at han vil være i trygge hender hos bestemoren som er verdens snilleste og som kjenner han godt.. tips og råd og svar fra dere ville gjort meg tryggere i denne situasjonen. Om flere mener det er uforsvarlig å reise bort så har jeg ingen problemer med å bli igjen hjemme, har vurdert det flere ganger og snakket med samboer om det.

Går nok helt fint, kjenner flere som har gjort det uten problem han er jo hos et nært familiemedlem og blir godt tatt vare på.

Når det er sagt så hadde det for meg personlig ikke vært aktuelt. Men da fordi jeg både ammer ganske mye enda, og føler meg ikke klar for å reise fra henne enda

 

[Veivalsa]

En henter da ikke energi fra å reise bort pga. sykdom/død i familie. Det gjør en vell av å reise bort frivillig, og gjøre noen en har lyst til.

Mitt poeng er at en er ikke egoistisk om en reiser fra barnet sitt mer enn et døgn når ungen er under 2 år, dersom en har behov for det. Uansett om det er en jobbreise eller hva det måtte være

Men det går jo an å hente energi på andre måter enn å reise vekk 3-5netter fra barnet. Dersom det må til, tenker jeg at man må endre på noe i hverdagen eventuelt at man er syk slik at man trenger de pauserommene. Men da er det jo igjen snakk om sykdom.

Grunnen til at jeg sier det, er at det kommer spørsmål som "er det greit å dra bort fra barnet for fornøyelsebs skyld" også svarer noen at de måtte være borte så og så mange netter pga symdom/død/alvorlige årsaker. Da tenker jeg at, såklart ja, da skal man ikke ha dårlig samvittighet. Men å reise bort over flere netter frivillig, det tenker jeg skal være godt gjennomtenkt. Og da hovedsaklig fra barnets perspektiv. Hvis man har satt seg inn i småbarnspsykologi, synes jeg det kommer ganske klart frem at man bør unngå å være helt vekke fra barnet over mange netter før de er så store at de uttrykker seg med språk. Altså 2-3 år. Likevel byr livet iblant på situasjoner hvor man ikke har et valg. Men har man et valg, synes jeg man godt kan la være å forlate små barn over mange netter. De fleste klarer jo å hente i mye energi på en natt alene, med påfølgende spvemorgen, rolig frokost, ingen som forstyrrer deg på badet osv. Man må ikke reise på spaweekend til Sverige og være borte 3-4 netter for å lade opp litt

Høres litt krasst ut kanskje, men det er nå en gang akkurat det jeg mener om det å reise vekk fra et så lite barn over mange netter.

 

[Nøtteliiten]

Men det går jo an å hente energi på andre måter enn å reise vekk 3-5netter fra barnet. Dersom det må til, tenker jeg at man må endre på noe i hverdagen eventuelt at man er syk slik at man trenger de pauserommene. Men da er det jo igjen snakk om sykdom.

Grunnen til at jeg sier det, er at det kommer spørsmål som "er det greit å dra bort fra barnet for fornøyelsebs skyld" også svarer noen at de måtte være borte så og så mange netter pga symdom/død/alvorlige årsaker. Da tenker jeg at, såklart ja, da skal man ikke ha dårlig samvittighet. Men å reise bort over flere netter frivillig, det tenker jeg skal være godt gjennomtenkt. Og da hovedsaklig fra barnets perspektiv. Hvis man har satt seg inn i småbarnspsykologi, synes jeg det kommer ganske klart frem at man bør unngå å være helt vekke fra barnet over mange netter før de er så store at de uttrykker seg med språk. Altså 2-3 år. Likevel byr livet iblant på situasjoner hvor man ikke har et valg. Men har man et valg, synes jeg man godt kan la være å forlate små barn over mange netter. De fleste klarer jo å hente i mye energi på en natt alene, med påfølgende spvemorgen, rolig frokost, ingen som forstyrrer deg på badet osv. Man må ikke reise på spaweekend til Sverige og være borte 3-4 netter for å lade opp litt

Høres litt krasst ut kanskje, men det er nå en gang akkurat det jeg mener om det å reise vekk fra et så lite barn over mange netter.

Vi er enig i noe, men ikke alt. Det får være greit

 

[Veivalsa]

Vi er enig i noe, men ikke alt. Det får være greit

Ja, det får det nesten være og folk gjør jo som de selv vil også da