Å reise fra barnet...

LilleSpireL

LilleSpireL

Betatt av forumet
Marsipanene 2019
Hei alle mødre!
Jeg er i en litt vanskelig situasjon, for om en mnd er det planlagt en utenlandsreise med jobben til samboer, hvor vi er blitt bedt med på tur fra torsdag til søndag. Mini er da 9 mnd gammel, og begge bestemødrene sier at da er han såpass stor at det er ingen fare å reise vekk disse dagene for meg uten mini. Det er selvsagt ikke mulig for mini å være med på denne turen, så det er tenkt at han skal være hos bestemoren sin som har passet han en hel del og som han er veldig trygg på. Han spiser både brødskive og middagsmat og tar flaske ellers. Jeg delammer han fortsatt litt, er ikke helt klar for å slutte med dette enda.

I hovedsak så lurer jeg på om det er greit å reise ifra han disse dagene? Jeg er veldig bekymret for om han vil få en reaksjon og få seperasjonsangst av dette, om han vil tro at jeg har forlatt han.. Jeg er veldig bekymret, men vet jo at han vil være i trygge hender hos bestemoren som er verdens snilleste og som kjenner han godt.. tips og råd og svar fra dere ville gjort meg tryggere i denne situasjonen. Om flere mener det er uforsvarlig å reise bort så har jeg ingen problemer med å bli igjen hjemme, har vurdert det flere ganger og snakket med samboer om det.
 
Jeg tror det går helt fint jeg :)
Det er selvfølgelig vanskelig å dra fra den lille. Men unn dere en tur! Det gjør godt innimellom.

Prøv med en natt og så to netter borte fra dere før dere drar. Så blir det ikke en overraskelse å ikke se dere med en gang.
Så blir det litt rutine for han.
Lykke til og god tur :)
 
Hei
Hvorfor skal du bry deg om hva andre sier også ta en beslutning ut i fra hva de mener. Det er ditt barn og du bestemmer om du og han er klar for det.

Jeg reiste bort en helg når han var 5 mnd, det gikk kjempe fint. Han var sammen familien min som han kjenner veldig godt.

Kos deg masse, å ikke ta en beslutning ut ifra hva andre sier. Det er ditt barn og ditt valg:happy:
 
Det var selvfølgelig ikke ment som at andre skal ta avgjørelsen for meg, men jeg vet ikke hva som er «innafor» og føler derfor at det er fint å høre andre sine erfaringer/meninger om saken. Denne avgjørelsen tar jeg uansett selv.

Å prøve en overnatting først skal prøves, takk for tipset :)
 
Nei, det er ikke ok å reise fra barnet. Du kan frem til ungen er et år tenke at antall måneder=antall timer du kan være borte. Så når den er passert 1 år, så kan du tenke døgn.
Dersom det er en pappa som skal ha ungen er det litt annerledes, men slik jeg leser det er dette basert på barnevakter.
Barnet vil ikke ha tidsforståelse, og det vil savne deg hele tiden mens du er borte. Det vil ha følelsen av at du har forlatt det, hele tiden vente på deg, ikke forstå osv osv osv. Ingen fagpersoner som kan babyer ville noen gang sagt at dette var anbefalt. I tillegg er reisen på et tidspunkt hvor tilknytningen til omsorgspersoner er sterkest, så dette kan også bli trøblete.

(Gleder meg til å bli kjempeupuplulær og få mange tomler med siden jeg sier noe upopulært....)

Du kan- for å få bedre forståelse selv lese Hedvig Montgomery sine bøker om de utrolige årene 0-2 år, om hvorfor det ikke er anbefalt å reise fra babyer så lenge.
 
Last edited:
Marrylou skrev:
Nei, det er ikke ok å reise fra barnet. Du kan frem til ungen er et år tenke at antall måneder=antall timer du kan være borte. Så når den er passert 1 år, så kan du tenke døgn.
Dersom det er en pappa som skal ha ungen er det litt annerledes, men slik jeg leser det er dette basert på barnevakter.
Barnet vil ikke ha tidsforståelse, og det vil savne deg hele tiden mens du er borte. Det vil ha følelsen av at du har forlatt det, hele tiden vente på deg, ikke forstå osv osv osv. Ingen fagpersoner som kan babyer ville noen gang sagt at dette var anbefalt. I tillegg er reisen på et tidspunkt hvor tilknytningen til omsorgspersoner er sterkest, så dette kan også bli trøblete.

(Gleder meg til å bli kjempeupuplulær og få mange tomler med siden jeg sier noe upopulært....)

Du kan- for å få bedre forståelse selv lese Hedvig Montgomery sine bøker om de utrolige årene 0-2 år, om hvorfor det ikke er anbefalt å reise fra babyer så lenge.
Klikk for å utvide …
Helt enig med deg ;)
 
Det kommer helt ann på barnet og hvor knyttet det er til de som skal passe. For noen barn går det helt fint, mens andre ikke. Jeg ble sykehus innlagt pga ekstrem, svangerskapskvalme når nr 1 var 9 mnd. Var borte i to netter. Barnefar var bortreist så besteforeldre var barnevakt. Besteforeldre og barnet hadde en god og trygg tilknytning. Det gikk veldig bra. Barnet storkoste seg. Med nr 2 derimot hadde det ikke gått like bra selv om hun er knyttet til besteforeldre er hun en mer «bekymret» type.
Jeg ville prøvd en natt borte og sett hvordan der gikk før jeg hadde vært borte noe lenger.
 
Marrylou skrev:
Nei, det er ikke ok å reise fra barnet. Du kan frem til ungen er et år tenke at antall måneder=antall timer du kan være borte. Så når den er passert 1 år, så kan du tenke døgn.
Dersom det er en pappa som skal ha ungen er det litt annerledes, men slik jeg leser det er dette basert på barnevakter.
Barnet vil ikke ha tidsforståelse, og det vil savne deg hele tiden mens du er borte. Det vil ha følelsen av at du har forlatt det, hele tiden vente på deg, ikke forstå osv osv osv. Ingen fagpersoner som kan babyer ville noen gang sagt at dette var anbefalt. I tillegg er reisen på et tidspunkt hvor tilknytningen til omsorgspersoner er sterkest, så dette kan også bli trøblete.

(Gleder meg til å bli kjempeupuplulær og få mange tomler med siden jeg sier noe upopulært....)

Du kan- for å få bedre forståelse selv lese Hedvig Montgomery sine bøker om de utrolige årene 0-2 år, om hvorfor det ikke er anbefalt å reise fra babyer så lenge.
Klikk for å utvide …

Hvert eneste ord som skrives her støttes av fagteori og forskning. Dersom far skulle vært hjemme hadde situasjonen vært annerledes. Det vil stresse barnet å lete etter deg, ikke få trøst og nærhet fra sin trygge i omsorgsgiver, og det som da skjer er at kortisolnivået i kroppen økes. Dersom dette skjer over tid, som i dette tilfelle vil det kunne ta lang tid for barnet å reguleres ned igjen. De fysiske virkningene av høyt kortisol er ubehagelige for alle mennesker, men verst for de små som ikke har utviklet pre frontal cortex og klarer å sette handling sammen med tanke. De forstår ikke hvorfor, hvordan osv, og har derfor ikke evne til å trøste seg selv.

Så det du må spørre deg selv om er: "dersom jeg reiser på denne turen, setter jeg mine eller barnets behov først"? Og det tror jeg du allerede har gjort, for dersom du hadde følt at det var riktig å dra hadde du ikke spurt her inne :happy: Du kjenner ditt barn best, og magefølelsen skriker nok til deg i denne situasjonen.

Kan legge til at mannen min inviteres også på julebordslanghelg gjennom sin jobb hvert år. Alle koner og samboere er invitert med. Jeg har ikke vært med siden 2013 da første barnet kom, og har fått to til etterpå. Jeg velger å bli hjemme i år også, har ei på 17 mnd som jeg ikke ønsker å reise fra enda. Men neste år er hun klar for overnatting borte, og da vet jeg at jeg klarer å kose meg på tur fordi hun forstår at mamma kommer tilbake. Da kan man også facetime og ha bedre kontakt :)
 
Last edited:
Lille Spire Linn skrev:
Hei alle mødre!
Jeg er i en litt vanskelig situasjon, for om en mnd er det planlagt en utenlandsreise med jobben til samboer, hvor vi er blitt bedt med på tur fra torsdag til søndag. Mini er da 9 mnd gammel, og begge bestemødrene sier at da er han såpass stor at det er ingen fare å reise vekk disse dagene for meg uten mini. Det er selvsagt ikke mulig for mini å være med på denne turen, så det er tenkt at han skal være hos bestemoren sin som har passet han en hel del og som han er veldig trygg på. Han spiser både brødskive og middagsmat og tar flaske ellers. Jeg delammer han fortsatt litt, er ikke helt klar for å slutte med dette enda.

I hovedsak så lurer jeg på om det er greit å reise ifra han disse dagene? Jeg er veldig bekymret for om han vil få en reaksjon og få seperasjonsangst av dette, om han vil tro at jeg har forlatt han.. Jeg er veldig bekymret, men vet jo at han vil være i trygge hender hos bestemoren som er verdens snilleste og som kjenner han godt.. tips og råd og svar fra dere ville gjort meg tryggere i denne situasjonen. Om flere mener det er uforsvarlig å reise bort så har jeg ingen problemer med å bli igjen hjemme, har vurdert det flere ganger og snakket med samboer om det.
Klikk for å utvide …

Min ærlige mening er at det er for mye å være borte fra babyen mer en virkelig maks 1 natt før ett år og særlig i dette tilfellet hvor man kan velge noe annet. Er en annen situasjon dersom du eller noen andre bli syke osv. Men du er mamma, og det virker jo som om du også kanskje kjenner litt på at jeg er lenge å være vekke.
Barnet har ikke tidsforståelse. 2-3 netter er lenge for en på 2 år og enda lenger for en som er mindre :)
Og blås i hva bestemødrene sier. Du er mamma, du bestemmer!
 
Reis og kos deg ! Det finnes verre skjebner der ute for barn enn å være hos besta i tre dager. Kos dere ❤
 
Takk for mange gode tilbakemeldinger fra dere alle sammen. Jeg har virkelig vært masse fram og tilbake med meg selv om det her, snakket en hel del med samboer og bestemoren om dette. Var hos HS i dag som også sa at så lenge barnet er trygg og ser på bestemoren som en av omsorgspersonene, så var ikke dette et problem. Enda tryggere når barnet i tillegg kan være hjemme samtidig og bli passet på der. Jeg har kommet fram til at vi skal prøve en overnatting om ikke altfor lenge og se hvordan dette går, så tar jeg en avgjørelse etter det.

Takk for alle meninger, jeg har tenkt igjennom hver og en av de :)
 
Jeg ser at du allerede har svart med en konklusjon, men jeg tenkte jeg likevel kunne svare. Jeg trenger ikke å si meningen min, men kan dele min egen erfaring istedet. Jeg var oppe i en veldig lik situasjon med mitt første barn da barnet var rundt året, og var trygg og vandt med bestemor, så jeg dro. Jeg skadet relasjonen vår uten tvil, og når jeg kom hjem ville ikke barnet vite av meg på lang tid. Etter det føltes det heller ikke som at jeg klarte å reparere skaden jeg hadde gjort, ting ble ikke helt det samme igjen. Så med neste barn visste jeg bedre og kommer ikke til å reise ifra før jeg er over perioden der jeg i det hele tatt lurer på om det går greit.
 
Jeg ville dratt så lenge barnet er trygt hos besteforeldrene :)
 
Jeg og samboer var borte en langhelg da datteren min var 9-10 mnd. Før det hadde hun flere ganger vært på overnatting hos besteforeldre og ene tanten sin. Hun har aldri hatt noen problem med det, er veldig trygg på alle 4 besteforeldre, samt tante og onkler. Barn er forskjellige, men viss du føler det er ok er det absolutt innafor! Kos dere ;)
 
Lille Spire Linn skrev:
Hei alle mødre!
Jeg er i en litt vanskelig situasjon, for om en mnd er det planlagt en utenlandsreise med jobben til samboer, hvor vi er blitt bedt med på tur fra torsdag til søndag. Mini er da 9 mnd gammel, og begge bestemødrene sier at da er han såpass stor at det er ingen fare å reise vekk disse dagene for meg uten mini. Det er selvsagt ikke mulig for mini å være med på denne turen, så det er tenkt at han skal være hos bestemoren sin som har passet han en hel del og som han er veldig trygg på. Han spiser både brødskive og middagsmat og tar flaske ellers. Jeg delammer han fortsatt litt, er ikke helt klar for å slutte med dette enda.

I hovedsak så lurer jeg på om det er greit å reise ifra han disse dagene? Jeg er veldig bekymret for om han vil få en reaksjon og få seperasjonsangst av dette, om han vil tro at jeg har forlatt han.. Jeg er veldig bekymret, men vet jo at han vil være i trygge hender hos bestemoren som er verdens snilleste og som kjenner han godt.. tips og råd og svar fra dere ville gjort meg tryggere i denne situasjonen. Om flere mener det er uforsvarlig å reise bort så har jeg ingen problemer med å bli igjen hjemme, har vurdert det flere ganger og snakket med samboer om det.
Klikk for å utvide …
Jeg hadde ikke reist bort i fra babyen min. Jeg ville ventet med å reise bort til han var 2år.
 
Vegalita skrev:
Hvert eneste ord som skrives her støttes av fagteori og forskning. Dersom far skulle vært hjemme hadde situasjonen vært annerledes. Det vil stresse barnet å lete etter deg, ikke få trøst og nærhet fra sin trygge i omsorgsgiver, og det som da skjer er at kortisolnivået i kroppen økes. Dersom dette skjer over tid, som i dette tilfelle vil det kunne ta lang tid for barnet å reguleres ned igjen. De fysiske virkningene av høyt kortisol er ubehagelige for alle mennesker, men verst for de små som ikke har utviklet pre frontal cortex og klarer å sette handling sammen med tanke. De forstår ikke hvorfor, hvordan osv, og har derfor ikke evne til å trøste seg selv.

Så det du må spørre deg selv om er: "dersom jeg reiser på denne turen, setter jeg mine eller barnets behov først"? Og det tror jeg du allerede har gjort, for dersom du hadde følt at det var riktig å dra hadde du ikke spurt her inne :happy: Du kjenner ditt barn best, og magefølelsen skriker nok til deg i denne situasjonen.

Kan legge til at mannen min inviteres også på julebordslanghelg gjennom sin jobb hvert år. Alle koner og samboere er invitert med. Jeg har ikke vært med siden 2013 da første barnet kom, og har fått to til etterpå. Jeg velger å bli hjemme i år også, har ei på 17 mnd som jeg ikke ønsker å reise fra enda. Men neste år er hun klar for overnatting borte, og da vet jeg at jeg klarer å kose meg på tur fordi hun forstår at mamma kommer tilbake. Da kan man også facetime og ha bedre kontakt :)
Klikk for å utvide …

Vil tilføye at det også finnes studier om hva det betyr for barnet å ha foreldre som ikke har det bra. Hva det gjør med barnet. Det er viktig å ta vare på seg selv også. For noen betyr det å ikke reise fra barnet noe særlig, for andre betyr det at en noen gang har behov for ha en liten pause, sammen som foreldre. Her er vi forskjellige :)
 
Marie123 skrev:
Vil tilføye at det også finnes studier om hva det betyr for barnet å ha foreldre som ikke har det bra. Hva det gjør med barnet. Det er viktig å ta vare på seg selv også. For noen betyr det å ikke reise fra barnet noe særlig, for andre betyr det at en noen gang har behov for ha en liten pause, sammen som foreldre. Her er vi forskjellige :)
Klikk for å utvide …

Det er helt sant. Men dette er jo en jobbreise, ikke en reise som mor trenger fordi hun er utbrent og må hente inn energi.
Noe annet å være borte fra barnet pga sykdom/død i familie osv enn frivillig å reise vekk :)
 
Jolanda skrev:
Jeg hadde ikke reist fra en et så lite barn i så mange dager. Jeg synes 1 døgn holder fremdeles, og hun er straks 2. Jeg kunne nok ha strukket meg til 2 døgn nå, men ikke hverken 2 eller 3 døgn til en på under 1 år.
Klikk for å utvide …

Jeg er enig. Og selv om 1 overnatting går bra, betyr ikke det at det er riktig å være borte flere netter :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp