Å reise fra barna i 5 uker... Ville du gjort det?

Evenstar

Evenstar

Blir kjent med forumet
Jeg har en datter på 2,5 og en sønn på bare litt over 3 måneder, og så har det seg slik at jeg har fått tilbud om å være med på en helt unik opplevelse, noe jeg har drømt om i flere år, men betyr at jeg må reise fra familien min i 5 uker og 3 dager til høsten. Babyen min er da ca 7-8 måneder. Pappen er super støttende og sier kjør på, og det betyr jo alt! Hadde ikke vært aktuelt uten støtte på hjemmebane. Det er snakk om å dra på forskningscruise til Svalbard og Nordpolen, noe jeg mest sannsynlig ikke får mulighet til igjen. Tenker det vil se bra ut på CVen også i tillegg til at jeg har syyyk lyst, samtidig som jeg også blir uvel og blir på gråten av å tenke på å ikke se babyene mine på så lenge. Superforvirra!! Hva ville dere tenkt/følt? Noen som har tatt lengre reiser mens barna var små?
 
Jeg skjønner godt problemstillingen din, og at du vakler litt. Men for en mulighet! Jeg hadde dratt! 5 uker er ikke lenge, og ungene får det nok supert med pappa :)
 
Forstår problemstillingen din! Tror ikke jeg ville gjort det, men kommer jo an på hvordan ungene er og mannen og annen familie rundt. Når min gutt var 1.5 år reiste jeg og pappaen bort i 2 netter og vi ble skikkelig overraska over hvor sårt det ble etterpå, selv om hele den tiden vi var borte gikk fint. Han fikk skikkelig seperasjonsangst, bare jeg skulle gå på do og "straffet" oss flere dager etterpå.

Et vennepar reiste bort i 10 dager når kidden var 1 år og der var heller ikke opplevelsen så god. Podden hang tilslutt rundt bestemoren som passet og var skikkelig avvisende mot sine foreldre når de kom hjem.

Men igjen så er jo unger forskjellig, også er det jo ikke begge som reiser så det hjelper jo sikkert en del. Man hører jo ikke så ofte om mødre som reiser bort over lengre tid når ungene er så små, men det er jo veldig vanlig at far er borte, ofte på offshore.

Det blir jo sikkert uansett å gå bra og gå seg til, men man bør være forberedt på at det kan bli tøft når man kommer hjem igjen og må bygge opp litt tilitt for et stort savn for ungene blir det nok uansett når mammaen og en stor trygghet plutselig ikke er der.

Tenker også at det er viktig at man selv er komfortabel med å reise vekk og ikke kommer til å ligge våken og være bekymra. Da er poenget med å reise borte i mine øyne hvis man ikke kan få noe glede og nytte av det
 
Nei det ville jeg ikke ha gjort. En tommelfinger regel er at i det første leveåret er maks man skal være borte antall timer barnet er mnd. Dvs 8 timer når barnet er 8 mnd. Selvfølgelig individuelle forskjeller, men 5 uker er uansett mye mer enn det.

Vi voksne vet at vi kommer tilbake, men en baby vet ikke når mor kommer tilbake, eller om hun kommer tilbake. Hvis mor er borte for lenge vil det medfører en stressreaksjon hos babyen. Det kan feks ikke klare å sovne/falle til ro, bare gråter og skriker (utrøstelig). Det kan nekte å spise eller lukke seg inn i seg selv. Når mor komme tilbake vil babyen trenge lang tid på å gjenopprette relasjonen.

Husker når nr 2 ble født så ble jeg først innlagt på sykehuset et par dager før fødsel deretter nyfødt intensiv. Var vel borte totalt i 2 uker. Nr 1 var da 15 mnd, selv om han kom på besøk et par timer hver dag så måtte jeg jobbe i flere mnd etterpå på å gjenopprette relasjonen mellom oss, han avviste meg helt i begynnelsen. Tror at hvis jeg skulle vært borte i 5 uker uten å se han ville mesteparten av vår relasjon vært ødelagt, jeg hadde vært som hvilket som helst annet fremmed, og utrygt, menneske.
 
Last edited:
Nordlys2018 skrev:
På forskningsreiser kan man generelt ikke ta med familie, og iallefall ikke barn. Særlig ikke i spesielle områder som krever spesielt utstyr for nødoperasjoner... Hilsen ei som er gift med kaptein ombord på forskningsskip som går i arktis :)

(Jeg har noen ganger vært med i privat regi, men kun når det er ledig plass i redningsbåten. Og forskere prioriteres ALLTID foran familie.)
Klikk for å utvide …

Ja når jeg leste igjen og så Nordpolen virka der kanskje ikke som en reell mulighet :)
 
Stolt mamma skrev:
Nei det ville jeg ikke ha gjort. En tommelfinger regel er at i det første leveåret er maks man skal være borte antall timer barnet er mnd. Dvs 8 timer når barnet er 8 mnd. Selvfølgelig individuelle forskjeller, men 5 uker er uansett mye mer enn det.

Vi voksne vet at vi kommer tilbake, men en baby vet ikke når mor kommer tilbake, eller om hun kommer tilbake. Hvis mor er borte for lenge vil det medfører en stressreaksjon hos babyen. Det kan feks ikke klare å sovne/falle til ro, bare gråter og skriker (utrøstelig). Det kan nekte å spise eller lukke seg inn i seg selv. Når mor komme tilbake vil babyen trenge lang tid på å gjenopprette relasjonen.

Husker når nr 2 ble født så ble jeg først innlagt på sykehuset et par dager før fødsel deretter nyfødt intensiv. Var vel borte totalt i 2 uker. Nr 1 var da 8 mnd, selv om han kom på besøk et par timer hver dag så måtte jeg jobbe i flere mnd etterpå på å gjenopprette relasjonen mellom oss, han avviste meg helt i begynnelsen. Tror at hvis jeg skulle vært borte i 5 uker uten å se han ville mesteparten av vår relasjon vært ødelagt, jeg hadde vært som hvilket som helst annet fremmed, og utrygt, menneske.
Klikk for å utvide …

har du bare 8 mnd mellom de to eldste barna? :o eller skulle det vært 18mnd? Bare sånn genuint nysgjerrig altså :joyful: :)
 
Evenstar skrev:
Jeg har en datter på 2,5 og en sønn på bare litt over 3 måneder, og så har det seg slik at jeg har fått tilbud om å være med på en helt unik opplevelse, noe jeg har drømt om i flere år, men betyr at jeg må reise fra familien min i 5 uker og 3 dager til høsten. Babyen min er da ca 7-8 måneder. Pappen er super støttende og sier kjør på, og det betyr jo alt! Hadde ikke vært aktuelt uten støtte på hjemmebane. Det er snakk om å dra på forskningscruise til Svalbard og Nordpolen, noe jeg mest sannsynlig ikke får mulighet til igjen. Tenker det vil se bra ut på CVen også i tillegg til at jeg har syyyk lyst, samtidig som jeg også blir uvel og blir på gråten av å tenke på å ikke se babyene mine på så lenge. Superforvirra!! Hva ville dere tenkt/følt? Noen som har tatt lengre reiser mens barna var små?
Klikk for å utvide …
Hvis du var mann, så ville du mest sannsynlig dratt. Så derfor konkluderer jeg med at ja, du burde dra. Det som gagner din karriere, gagner også barna dine på sikt. Du skal være en forsørger for dem ikke bare disse månedene nå, men frem til de er 18 år.
Det blir nok hardt å ikke se dem, men jeg tror de vil ha det bra, så lenge det ikke blir et problem med amming (ammer du?).
Hvis dette er en once in a lifetime sjangse, så gjør det.
 
Skjønner valgets kvaler. Men om det er en Once in a lifetime mulighet så ville jeg nok gjort det altså. Men, jeg ville ha satt av flere uker uten jobb når jeg kom hjem igjen, for å bygge opp fra den tiden jeg hadde vært borte tror jeg.
 
Veivalsa skrev:
har du bare 8 mnd mellom de to eldste barna? :eek: eller skulle det vært 18mnd? Bare sånn genuint nysgjerrig altså :joyful: :)
Klikk for å utvide …

oj her gikk det litt fort i svingene. Har 15 mnd mellom de. Var nok så opphengt i at tr sin baby var 8 mnd. Poenget mitt var at min på da 15 mnd håndterte 2 uker vekk fra meg, selv med besøk, dårlig og han var jo da nesten dobbelt så stor som tr sin baby.
Jeg ville aldri ha utsatt han for den belastningen om jeg fikk valget.

Ps: har nå redigert innlegget
 
Jeg hadde reist, dette er en unik mulighet, far er tidlstede og det er mulig å lage noen video før du reiser som forteller du er glad i de og tenker på de. Hvis du ikke kan video chatte. Det er ikke ferie men en lang lang drøm og unik mulighet
 
Jeg leste gjennom de andre svarene nå, og noen nevnte de som jobber offshore. Dette er så sant! Og det er faktisk mange familier hvor det er helt vanlig at én av foreldrene (da ofte far), er borte flere uker i strekk, og ikke bare én gang i året, men gjennom hele året.
Kjenner du noen som jobber offshore? Isåfall kunne det hjulpet å snakke litt med de om hvordan de opplever det og tankene rundt det å reise fra barna når de er små.
 
Jeg hadde ikke gjort det. Men jeg gråt meg gjennom en bryllupsreise der vi var borte i en uke også, så jeg tåler ikke så godt å reise fra barna. :sorry:
 
Stolt mamma skrev:
oj her gikk det litt fort i svingene. Har 15 mnd mellom de. Var nok så opphengt i at tr sin baby var 8 mnd. Poenget mitt var at min på da 15 mnd håndterte 2 uker vekk fra meg, selv med besøk, dårlig og han var jo da nesten dobbelt så stor som tr sin baby.
Jeg ville aldri ha utsatt han for den belastningen om jeg fikk valget.

Ps: har nå redigert innlegget
Klikk for å utvide …

Hehe ja jeg ble bare oppriktig nysgjerrig på om det var mulig å få 8 mnd mellom barna, vet jo at du har hatt noen som ble født litt prematurt men skal vel likevel godt gjøres :p

Jeg tenker for øvrig også at det kanskje ikke er helt optimalt for særlig babyen som har vært vandt til at mor er der hele tiden. Synes ikke offshore-sammenligningen blir helt riktig, for baby er jo fra start som regel vandt til at far er bort av og på enten det er dagtidsarbeid eller lenger strekk borte med jobb. Samtidig kan det jo også gå fint, ikke mulig å spå på forhånd.
 
Veivalsa skrev:
Hehe ja jeg ble bare oppriktig nysgjerrig på om det var mulig å få 8 mnd mellom barna, vet jo at du har hatt noen som ble født litt prematurt men skal vel likevel godt gjøres :p

Jeg tenker for øvrig også at det kanskje ikke er helt optimalt for særlig babyen som har vært vandt til at mor er der hele tiden. Synes ikke offshore-sammenligningen blir helt riktig, for baby er jo fra start som regel vandt til at far er bort av og på enten det er dagtidsarbeid eller lenger strekk borte med jobb. Samtidig kan det jo også gå fint, ikke mulig å spå på forhånd.
Klikk for å utvide …

Nå er det sånn at det er en god del damer som jobber off-shore også, og jobber lengre strekk hjemmefra.
 
Jeg tror du bør tenke litt på hvordan du kommer til å takle å være borte. Hvis du velger å reise, har du mulighet til å avbryte turen dersom noe skulle skje? Vil du bare gå å ha vondt i 5 uker fordi du savner barna dine? Og vil det ødelegge for selve opplevelsen?
Du er ingen dårlig mamma om du velger å reise, det er 5 uker i løpet av et helt liv, det er nok vondt, men det går nok. Det er ikke sikkert heller at dette er den eneste sjansen du får mulighet til å dra på en sånn tur.

Jeg hadde ikke reist om det var meg, men det er fordi jeg kjenner meg selv og vet at oppholdet hadde blitt ødelagt av savn.
 
Stolt mamma skrev:
Nei det ville jeg ikke ha gjort. En tommelfinger regel er at i det første leveåret er maks man skal være borte antall timer barnet er mnd. Dvs 8 timer når barnet er 8 mnd. Selvfølgelig individuelle forskjeller, men 5 uker er uansett mye mer enn det.

...
Klikk for å utvide …
Den tommelfingerregelen gjelder kun om det er snakk om å forlate barnet hos andre enn de daglige omsorgspersonene. Om barnet er med far, er det ikke noe regel som sier at mor ikke kan være vekke. Det er jo helt normalt at mor er vekke fra en baby flere timer, mens far er med barnet.

Jeg ville tenkt på hvor vant babyen et til å være med far. I akkurat 7-8 mndsalderen slår separasjonsangsten inn.. og om det er mor som har vært i perm til da, og vært med barnet hele dagen, vil det være temmelig heftig for babyen om mor blir vekke så lenge.

En treåring skjønner mer, og kan gjerne snakke med mamma på facetime. Men ikke like lett å forklare til en baby..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp