Å reise fra barna i 5 uker... Ville du gjort det?

Hvis du føler det er riktig for deg og din familie så kjør på. Og det høre ut som du har en mann som støtter deg fult hvis du ønsker å dra. Hvis jeg hadde fått en slik mulighet til å gjøre noe sånt selv så hadde jeg gjort det selv om det hadde betydd å være flere uker borte fra barna.
Jeg ville kanskje rådført meg med helsestasjonen om hvordan du kan forberede eldstemann på at du kommer til å bli en stund borte. Det kan bli kjempe vanskelig, men det kan også gå kjempe bra tenker jeg.
 
Du må gjøre det som er riktig for deg. Jeg tenker at ja, det er litt lenge, men 5 uker ut av resten av livet er kort. For det er jo tross alt det det er. Skjønner kvalene dine, men hallo - once in a lifetime! Å enig som nevnt over her - hadde du vært far i stedet for mor hadde vi ikke hatt denne tråden. Lykke til med valget! :)
 
Neidajoda skrev:
Den tommelfingerregelen gjelder kun om det er snakk om å forlate barnet hos andre enn de daglige omsorgspersonene. Om barnet er med far, er det ikke noe regel som sier at mor ikke kan være vekke. Det er jo helt normalt at mor er vekke fra en baby flere timer, mens far er med barnet.

Jeg ville tenkt på hvor vant babyen et til å være med far. I akkurat 7-8 mndsalderen slår separasjonsangsten inn.. og om det er mor som har vært i perm til da, og vært med barnet hele dagen, vil det være temmelig heftig for babyen om mor blir vekke så lenge.

En treåring skjønner mer, og kan gjerne snakke med mamma på facetime. Men ikke like lett å forklare til en baby..
Klikk for å utvide …

Det er riktig, men som du selv sier er mor (i de aller fleste tilfeller) den primære omsorgspersonen og hvis mor da plutselig blir borte så vil det påvirke babyen. Er helt enig i at mor fint kan være borte flere timer mens babyen er hos far, men her er det ikke snakk om timer, men uker. Poenget mitt var å sette disse ukene opp mot den tommelfinger regelen.
Babyen får sikkert ikke noe relasjons traumer av at mor plutselig blir borte, så lenge far er der, men babyen vil få en stressreaksjon og relasjonen til mor vil bli påvirket.
 
Veivalsa skrev:
Hehe ja jeg ble bare oppriktig nysgjerrig på om det var mulig å få 8 mnd mellom barna, vet jo at du har hatt noen som ble født litt prematurt men skal vel likevel godt gjøres :p

Jeg tenker for øvrig også at det kanskje ikke er helt optimalt for særlig babyen som har vært vandt til at mor er der hele tiden. Synes ikke offshore-sammenligningen blir helt riktig, for baby er jo fra start som regel vandt til at far er bort av og på enten det er dagtidsarbeid eller lenger strekk borte med jobb. Samtidig kan det jo også gå fint, ikke mulig å spå på forhånd.
Klikk for å utvide …

det hadde vært mulig her hvis vi hadde blitt gravide 1 mnd etter fødsel med nr 1 for som du er inne på kom nr 2 for tidlig.

jobber man offshore så er man heller ikke 5 uker borte i strekk, den vanligste turnusen er 2 uker på og 2 uker av.
 
Stolt mamma skrev:
det hadde vært mulig her hvis vi hadde blitt gravide 1 mnd etter fødsel med nr 1 for som du er inne på kom nr 2 for tidlig.

jobber man offshore så er man heller ikke 5 uker borte i strekk, den vanligste turnusen er 2 uker på og 2 uker av.
Klikk for å utvide …
Det er mange som jobber på sjøen som er vekke en måned om gangen.
 
Tusen hjertelig takk for alle innspill! Det hjelper veldig å høre andres synspunkter for å få sortert litt tanker og følelser her. Det er også kult å se at ingen av svarene er dømmende, forventet noen «dårlig mor» kommentarer, men har inntrykk av at de som mener det ikke er det riktige valget å dra gir gode råd uten å være dømmende.

Burde sikkert ha nevnt at far er hjemme i permisjon med minstemann nå da jeg er tilbake som fulltidsstudent, slik at for minstemann så er vi begge «primærforeldre», og har ca like mye tid med han. Ammer også fullt nå, men tenker da å avvikle det gradvis fra 6 mnd. Er nok mest bekymret for eldstemann sin reaksjon, og tenker det var et veldig godt tips å høre med helsestasjonen.

Jeg er ikke helt avklart enda, men vipper mot å dra. Tenker også at det er er positivt eksempel for barna med tanke på å motivere de til å ta utdannelse/følge interessene sine.
 
Last edited:
Evenstar skrev:
Tusen hjertelig takk for alle innspill! Det hjelper veldig å høre andres synspunkter for å få sortert litt tanker og følelser her. Det er også kult å se at ingen av svarene er dømmende, forventet noen «dårlig mor» kommentarer, men har inntrykk av at de som mener det ikke er det riktige valget å dra gir gode råd uten å være dømmende.

Burde sikkert ha nevnt at far er hjemme i permisjon med minstemann nå da jeg er tilbake som fulltidsstudent, slik at for minstemann så er vi begge «primærforeldre», og har ca like mye tid med han. Ammer også fullt nå, men tenker da å avvikle det gradvis fra 6 mnd. Er nok mest bekymret for eldstemann sin reaksjon, og tenker det var et veldig godt tips å høre med helsestasjonen.

Jeg er ikke helt avklart enda, men vipper mot å dra. Tenker også at det er er positivt eksempel for barna med tanke på å motivere de til å ta utdannelse/følge interessene sine.
Klikk for å utvide …
Ønsker deg lykke til med valget og håper alt går fint om du velger å dra, for både deg, mann og barn! :love7
 
Jeg hadde aldri klart å vært så lenge borte:) Men vi er alle ulike:)
 
Veivalsa skrev:
Hehe ja jeg ble bare oppriktig nysgjerrig på om det var mulig å få 8 mnd mellom barna, vet jo at du har hatt noen som ble født litt prematurt men skal vel likevel godt gjøres :p

Jeg tenker for øvrig også at det kanskje ikke er helt optimalt for særlig babyen som har vært vandt til at mor er der hele tiden. Synes ikke offshore-sammenligningen blir helt riktig, for baby er jo fra start som regel vandt til at far er bort av og på enten det er dagtidsarbeid eller lenger strekk borte med jobb. Samtidig kan det jo også gå fint, ikke mulig å spå på forhånd.
Klikk for å utvide …

i forhold til offshore så betyr det noe for baby, far er jo der døgnet rundt i fire uker også borte i 2 uker, men en nærperson er jo tilstede. Men far er ikke nødvendigvis mye borte i fri perioder
 
Evenstar skrev:
Tusen hjertelig takk for alle innspill! Det hjelper veldig å høre andres synspunkter for å få sortert litt tanker og følelser her. Det er også kult å se at ingen av svarene er dømmende, forventet noen «dårlig mor» kommentarer, men har inntrykk av at de som mener det ikke er det riktige valget å dra gir gode råd uten å være dømmende.

Burde sikkert ha nevnt at far er hjemme i permisjon med minstemann nå da jeg er tilbake som fulltidsstudent, slik at for minstemann så er vi begge «primærforeldre», og har ca like mye tid med han. Ammer også fullt nå, men tenker da å avvikle det gradvis fra 6 mnd. Er nok mest bekymret for eldstemann sin reaksjon, og tenker det var et veldig godt tips å høre med helsestasjonen.

Jeg er ikke helt avklart enda, men vipper mot å dra. Tenker også at det er er positivt eksempel for barna med tanke på å motivere de til å ta utdannelse/følge interessene sine.
Klikk for å utvide …
Åh, dette skjønner jeg er en vanskelig problemstilling. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort selv i nøyaktig samme situasjon. Mannen min jobber skiftturnus, og er borte flere uker i strekk. Videosamtale betyr mye her. Pappaen snakker med barna daglig når han er på jobb, og begge barna har vært opptatte av de samtalene fra ganske tidlig. Selv klarer jeg ikke å se for meg at jeg hadde klart å reise. Men det skal litt til før det dukker opp slike utrolig spennende muligheter i min karriere, og jeg har den primære omsorgspersonen fordi mannen min jobber som han gjør. Hadde jeg vært i dine sko, kan jeg egentlig tenke meg at det hadde kjentes annerledes.

Lykke til!
 
Jobbet offshore før, og var da borte 5 uker av ganger. Gjorde det fra guttungen var 1 år til ca 3 år, og går veldig bra med han :happy:
Men er nok som flere sier, det kommer veldig an på barnet. Du kjenner jo dine barn best, og vil vite om de
Vil takle det eller ikke. I tillegg så er jo pappaen hjemme, så de har jo en trygg forelder hjemme.
Du må nok også være forberedt på at de kan være litt klengete når du kommer hjem igjen, og redd for at du skal dra de første ukene du er hjemme. Sånn var det for meg, men det gikk fort over.

Siden det er snakk om bare 5 uker, så ville jeg nok ha dratt :D
 
Evenstar skrev:
Jeg har en datter på 2,5 og en sønn på bare litt over 3 måneder, og så har det seg slik at jeg har fått tilbud om å være med på en helt unik opplevelse, noe jeg har drømt om i flere år, men betyr at jeg må reise fra familien min i 5 uker og 3 dager til høsten. Babyen min er da ca 7-8 måneder. Pappen er super støttende og sier kjør på, og det betyr jo alt! Hadde ikke vært aktuelt uten støtte på hjemmebane. Det er snakk om å dra på forskningscruise til Svalbard og Nordpolen, noe jeg mest sannsynlig ikke får mulighet til igjen. Tenker det vil se bra ut på CVen også i tillegg til at jeg har syyyk lyst, samtidig som jeg også blir uvel og blir på gråten av å tenke på å ikke se babyene mine på så lenge. Superforvirra!! Hva ville dere tenkt/følt? Noen som har tatt lengre reiser mens barna var små?
Klikk for å utvide …
once in a lifetime, jaaa
 
Evenstar skrev:
Tusen hjertelig takk for alle innspill! Det hjelper veldig å høre andres synspunkter for å få sortert litt tanker og følelser her. Det er også kult å se at ingen av svarene er dømmende, forventet noen «dårlig mor» kommentarer, men har inntrykk av at de som mener det ikke er det riktige valget å dra gir gode råd uten å være dømmende.

Burde sikkert ha nevnt at far er hjemme i permisjon med minstemann nå da jeg er tilbake som fulltidsstudent, slik at for minstemann så er vi begge «primærforeldre», og har ca like mye tid med han. Ammer også fullt nå, men tenker da å avvikle det gradvis fra 6 mnd. Er nok mest bekymret for eldstemann sin reaksjon, og tenker det var et veldig godt tips å høre med helsestasjonen.

Jeg er ikke helt avklart enda, men vipper mot å dra. Tenker også at det er er positivt eksempel for barna med tanke på å motivere de til å ta utdannelse/følge interessene sine.
Klikk for å utvide …

jeg tenker er dette noe du ønsker og drømmer om og far på hjemmebane støtter så kjør på:-)

du har såpass med tid til å forberede også at det er nok endel dere kan gjøre for å forberede familien på dette:-)

feks som noe nevnte over spille inn noen videoer i forkant som far kan ha tilgang til å vise barna om du er ute av dekning og de savner deg:-)

kanskje øve litt på å være litt borte fra barna en liten stund i forkant og at de er mer sammen med far, tenker ikke ukesvis men en langhelg etc feks.

vedr amming, erfaringer kan være ulike her men jenta mi spiste nesten ikke fast føde før hun var 12 mnd, så når hun var 7 mnd å såiste 0 fast føde og jeg skulle over i jobb startet vi tilvenning til mme- tok noen uker før hun aksepterte det, men da fikk hun i seg godt med næring fra far også når jeg var startet på jobb og var mye borte. Så sier ikke dere skal gjøre noe sånt nå, men når det nærmer seg og om barnet ikke er syper begeistret for fast føde så kanskje greit å vurdere:-)

masse lykke til, det høres kjempe spennende ut!
 
Nei det hadde jeg ikke gjort med så liten baby!
 
Hvis far har sagt at det er greit, så kjør på! Som du sier er dette en unik mulighet. Det å få barn handler om mye, men fremdeles om å gi hverandre muligheter og ikke begrensninger, der man kan. Så om far sier at du skal, så do it!!!! Han er pappan til babyen og nærmeste omsorgsperson etter deg, og babyen spiser mest sannsynlig grøt og brødskiver og fruktmos når den er 8 mnd.
Det er lenge, helt enig.
Forbered eldstemann på at du snart skal på en lang tur. Ring hjem så ofte du har mulighet. Send bilder og om mulig så planlegg med pappan at eldste mann får en gave fra deg midtveis i oppholdet...
 
Hvis du vil reise og det passer for familien så sier jeg reis!!! :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp