Å leve i nuet

LilleBee

LilleBee

Glad i forumet
Snøfnuggene 2018
Klarer dere det? Nyte der dere er akkurat NÅ i svangerskapet? Eller tenker dere også uker og måneder frem i tid?

Selv tenker jeg for tiden uker frem i tid.... jeg skal ta blodprøver til mandagen og så blir det utvidet UL 1½ uke etter det... (jeg holder på med duotesting/prenatal diagnostikk)... og klarer nok ikke helt å senke skuldrene for det er over... dvs... når det er ferdig vil jeg få et prosenttall - og så må jeg ta nye avgjørelser etter den informasjonen har kommet...så muligens blir det enda noen uker frem i tid med tanker og bekymringer... :(

MEN når alt det er over har jeg sagt til meg selv (med meget streng stemme) at jeg skal senke skuldrene og slappe av...og kose meg med det som (forhåpentligvis) blir et fint svangerskap... :D
 
Jeg gleder meg selvfølgelig til å møte lille babyen [emoji173]️ så ser litt fremover i mnd...men nyter også nuet og tiden med kjæresten mens vi fortsatt er barnløs [emoji85]
Lykke til[emoji106] det går nok kjempe bra for oss [emoji7]
 
Last edited:
Jeg har problemer med å forstå at alt dette gjelder meg. Vet ikke hvilken annen måte jeg kan si det på.
Jeg har virkelig fått kjenne på graviditeten på kroppen, med kvalme, oppkast og mer til. Vi har vært på 2 UL. Likevel klarer jeg ikke helt forstå/nyte det. Jeg er veldig redd pga tidligere historier, så det gjør det ikke lettere. Selvom dette er med ny mann og mirakelet er hjemmelagd[emoji4]
Jeg håper med tiden at jeg klarer å nyte og glede meg over svangerskapet[emoji173]️
 
Jeg merker enorm forskjell fra før og etter TUL. Nå nyter jeg hverdagen mer, og kjenner på kroppen og hva som skjer! Føler ting forandrer seg fra dag til dag, så jeg vil virkelig ikke gå glipp av noe!

Masse lykke til, håper alt er i orden! ❤️
 
Må si jeg stort sett nyter hverdagen som gravid og har mye mer ro i meg enn jeg trodde jeg kom til å ha! :-)
 
Jeg lever i nuet i forhold til mann, jobb og barn. Har så lite overskudd at jeg må ta en dag om gangen.
Greier ikke forholde meg til at jeg har et liv inni meg bortsett fra når det kommer til kosthold, løfting og andre ting man skal være forsiktig med i graviditeten.
Vegen til barn har vært så lang og tung med både intens hjemmeprøving, flere runder ivf med masse medisiner og ikke minst aborter. Jeg klarer ikke å glede meg så veldig før etter at vi har vært på fosterdiagnostikk.

Jeg har ikke sett på noe jeg trenger til bebis, ikke tenkt på navn klarer ikke se vegen fremfor meg, forestille meg selv med stor mage eller noe. Venter bare på uke 12-13.

Nå høres det ut som jeg bare er i en mørk kjeller i mitt sinn, det er jeg ikke. Jeg gleder meg over å ha fått positiv test, over at det var liv på første TUL. Jeg håper hver dag og puster lettet ut for hver kveld jeg kan legge meg uten at jeg har sett blod.

Jeg har vært utrolig positiv lenge gjennom alle disse årene med barnelaging ( 6 år) og kjempe takknemlig for han vi har fått, men alle mennesker har en grense. Jeg gleder meg over så mange andre ting i hverdagen...sommeren, solen, kjærligheten, barnet vårt som lærer nye ting nesten hver uke. Bare det at jeg klarer ikke knytte bånd til livet inni meg før jeg er ferdig med første trimester....for fjerde gang.

Jeg skal nok knytte bånd etter hvert.....når jeg kan i det minste tro at jeg står på tryggere grunn.
 
Jeg klarer ikke la være å tenke på annet. Så langt er dette mitt værste svangerskap og jeg synes at tom sa min i januar var lettere å takle enn all denne uvissheten om hva som skjer inni der.... vært på 3 ul og skal på nr 4 neste fredag, men har ikke blitt beroliget av noen av de. Føler bare det blir værre for hver ul.... dette barnet er veldig ønsket, men jeg orker ikke knytte meg til det i tilfelle jeg mister.... vi har ikke fortalt det til noen i familien heller. Og kommer nok heller ikke til å gjøre det på en god stund enda... føler svangerskapet og mine mørke tanker ødelegger ferien og alt....
 
Lizz83 skrev:
Jeg klarer ikke la være å tenke på annet. Så langt er dette mitt værste svangerskap og jeg synes at tom sa min i januar var lettere å takle enn all denne uvissheten om hva som skjer inni der.... vært på 3 ul og skal på nr 4 neste fredag, men har ikke blitt beroliget av noen av de. Føler bare det blir værre for hver ul.... dette barnet er veldig ønsket, men jeg orker ikke knytte meg til det i tilfelle jeg mister.... vi har ikke fortalt det til noen i familien heller. Og kommer nok heller ikke til å gjøre det på en god stund enda... føler svangerskapet og mine mørke tanker ødelegger ferien og alt....
Klikk for å utvide …

Ikke noe morsomt, nei... har det litt på samme måten selv .. :(

Håper vi blir beroliget snart og kan glede oss frem til januar :klem:
 
LilleBee skrev:
Ikke noe morsomt, nei... har det litt på samme måten selv .. :(

Håper vi blir beroliget snart og kan glede oss frem til januar :klem:
Klikk for å utvide …

Ja, jeg håper selvsagt at jeg kan senke skuldrene litt etter ul neste fredag... kryss fingrene for meg. For hvis alt ser bra ut da så lover jeg meg selv at jeg skal glede meg litt mer over dette svangerskapet. Ingen garantier har man selvsagt aldri, men dette synes jeg er helt forferdelig å vente på... men en ting er sikkert - på 6ukers kontrollen etterpå er det inn med spiral! Og den skal ikke ut igjen med det første
 
Her lever jeg kun i NUET har sikkert noe med at graviditeten fortsatt er ganske ny for meg.
Synest det er helt rart å tenke på at jeg skal bli mamma igjen i desember [emoji23]
 
Hei damer, jeg har termin i januar. Dette blir mitt 4 svangerskap og jeg klarer heller ikke nyte svangerskap eller knytte meg til babyen ennå. Vi skal på KK i morgen å ta duotest- neste uke er første TUL for vår del.
Tror ikke det med å leve i nuet handler om noe annet enn livserfaring.
Håper å kjenne mer på glede etter hvert som svangerskapet går sin gang og jeg kjenner liv.

Dere som har tatt TUL, er det privat eller er det andre grunner? Jeg er over 38 år ved termin.
 
Har du forresten tenkt noe på hva du gjør videre? Etter at du har fått svar på de prøvene? Altså: fostervannsprøve osv?
 
festivest skrev:
Hei damer, jeg har termin i januar. Dette blir mitt 4 svangerskap og jeg klarer heller ikke nyte svangerskap eller knytte meg til babyen ennå. Vi skal på KK i morgen å ta duotest- neste uke er første TUL for vår del.
Tror ikke det med å leve i nuet handler om noe annet enn livserfaring.
Håper å kjenne mer på glede etter hvert som svangerskapet går sin gang og jeg kjenner liv.

Dere som har tatt TUL, er det privat eller er det andre grunner? Jeg er over 38 år ved termin.
Klikk for å utvide …

Jeg fikk offentlig pga blødning. Påvist tvillinger, men den ene klarte seg ikke. Så mener de at den blodansamlingen i livmoren min nå er en pågående spontanabort av denne tvillingen som ikke klarte seg. Men har ikke blødd en dråpe på 5 uker.... bare litt brunt på tirsdag når jeg var på ul hos gyn. Skal på ul på sykehuset neste fredag for oppfølging. Men dette er min 3. og jeg har aldri hatt behov for tul hos de to andre. Fødte over termin med begge to.
 
LilleBee skrev:
Har du forresten tenkt noe på hva du gjør videre? Etter at du har fått svar på de prøvene? Altså: fostervannsprøve osv?
Klikk for å utvide …

Mulig jeg har tatt feil men er det ikke da en kan få en NIPT test? Er ikke den godkjent om prøvesvar fra DUO test og Ul kan indikere avvik hos foster?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp