Tenkte jeg kunne oppdatere her nå drøyt 2 måneder etterpå 
Mini var jo avhengig av at vi lå i gjestesenga ved siden av og holdt armen inn gjennom sprinklene så han kunne holde oss i hånda og fikle og styre. Og det tok bare lenger og lenger tid. Han tar jo som de fleste barn ikke dette igjen ved å sove lenger på morgenen, og sammen med at han ikke får sovet det han trenger i bhg og det ikke ser ut til å gå seg til på noen måte, ble det bare mindre og mindre søvn. Samboer jobber de fleste kvelder og jeg studerer. Da kan jeg prioritere å hente tidlig i bhg, men trenger samtidig en time eller to på kvelden til studiene, og når jeg er alene hver kveld og også må fikse opp i kjøkkenet som av ukjente årsaker ser HELT bomba ut hver dag etter middag, ble det bare ikke nok tid når legginga tok 1,5-2 timer hvor jeg var låst til å være inne på rommet.
Selvfølgelig er nærhet og respekt for barnets behov det viktigste for meg, og kjøkkenet kan alltids samboer rydde opp når han kommer hjem fra jobb. Men det største problemet var at mini sovnet så seint, nærmere 20 hver kveld. Det ble bare for lite søvn for liten gutt.
Jeg begynte med å ta en lenestol inn på rommet og flytte bok og nattasanger og kos på fanget dit. Når vi er ferdig med rutinene våre går han med fra fanget for å komme opp i senga selv.
I begynnelsen vekslet jeg mellom å sitte i stolen og å stryke på han. Noen kvelder gikk jeg også ut av rommet, og kom inn med en gang han sutret.
Noen kvelder ble han urolig så fort jeg var ute, da var jeg heller lenger på rommet før jeg prøvde å gå ut. Flere kvelder satt jeg i døråpningen til han sovnet. Noen kvelder måtte jeg løfte han opp av senga å ha han på fanget og kose litt igjen.
Den viktigste erfaringen for meg var at det gikk fint å være fleksibel, det var ikke sånn at så fort jeg Hadde begynt med å gå ut av rommet, så måtte jeg gjøre det til han sov. Det var trening i at jeg bare var ute av rommet i 2 minutter og satt i lenestolen resten av leggingen
Så den første måneden sovnet han alene på rommet kanskje 1 gang i uka, noen ganger 2. Men etterhvert ble han mer og mer fortrolig med å være alene på rommet. Og jeg har bare gått ut når han har ligget i senga og vært rolig, hvis han reiser seg opp i det jeg går ut, blir jeg værende. For oss betyr det at han ikke slapper av alene dersom han spretter opp med en gang vi går. Han kommer jo heller ikke nærmere å sovne av å stå i senga.
De første ukene hadde jeg alle dører oppe og bråkte litt på kjøkkenet sånn at han skulle høre at jeg var der. Nå kan vi fint lukke døra
Det som gjorde emg litt skeptisk til "opplegget" med at barnet finner trygghet i å være alene på soverommet, var at jeg trodde man måtte gjennom en slags kamp hvor man plutselig en dag går fra å være på rommet til å aldri være der ved innsovningen. Men det ble fort klart at vårt barn ikke blir forvirret av at vi var der hos han en kveld, og forsøkte å gå ut igjen enste kveld. Nå merker vi fort dersom han trenger å komme ut av senga og kose på fanget en ekstra gang, og trenger han det ikke så sovner han i senga si i stedet
Vi har hatt mange kvelder hvor han bare roper på oss 1-2 ganger etter legging, men han bruker fortsatt litt tid på å sovne, og det går 30-60 min. Men gjennomsnittlig er det raskere enn før. Vi har også begynt å legge han tidligere på kvelden.
Resultatet av dette er at jeg ikke bruker den siste rest av energi på 1-2 timers legging uten å få gjort noe husarbeid, jeg får mer tid til studiene etter legging og blir av det ikke minst mindre stressa og en bedre mor på ettermiddagene etter barnehagen 
Som en liten parantes synes jeg samsoving og å ligge ved siden av barna er en kjempekoselig ting dersom det fungerer og er det som gir best søvn. Det funket fint lenge her, men nå ble det bare mer og mer kråkeri. Jeg husker at jeg satt fast barnevakt for en liten gutt på samme alder i ungdommen, og han lå alltid på brystet mitt og sovnet frem til 2 år, det var såå koselig, og jeg lå sammen med han til han sov frem tim 4 år. Men han sov også alltid innen 10 min, 20 min var lenge, så da fikk han jo den søvnen han trengte.
Mini var jo avhengig av at vi lå i gjestesenga ved siden av og holdt armen inn gjennom sprinklene så han kunne holde oss i hånda og fikle og styre. Og det tok bare lenger og lenger tid. Han tar jo som de fleste barn ikke dette igjen ved å sove lenger på morgenen, og sammen med at han ikke får sovet det han trenger i bhg og det ikke ser ut til å gå seg til på noen måte, ble det bare mindre og mindre søvn. Samboer jobber de fleste kvelder og jeg studerer. Da kan jeg prioritere å hente tidlig i bhg, men trenger samtidig en time eller to på kvelden til studiene, og når jeg er alene hver kveld og også må fikse opp i kjøkkenet som av ukjente årsaker ser HELT bomba ut hver dag etter middag, ble det bare ikke nok tid når legginga tok 1,5-2 timer hvor jeg var låst til å være inne på rommet.
Selvfølgelig er nærhet og respekt for barnets behov det viktigste for meg, og kjøkkenet kan alltids samboer rydde opp når han kommer hjem fra jobb. Men det største problemet var at mini sovnet så seint, nærmere 20 hver kveld. Det ble bare for lite søvn for liten gutt.
Jeg begynte med å ta en lenestol inn på rommet og flytte bok og nattasanger og kos på fanget dit. Når vi er ferdig med rutinene våre går han med fra fanget for å komme opp i senga selv.
I begynnelsen vekslet jeg mellom å sitte i stolen og å stryke på han. Noen kvelder gikk jeg også ut av rommet, og kom inn med en gang han sutret.
Noen kvelder ble han urolig så fort jeg var ute, da var jeg heller lenger på rommet før jeg prøvde å gå ut. Flere kvelder satt jeg i døråpningen til han sovnet. Noen kvelder måtte jeg løfte han opp av senga å ha han på fanget og kose litt igjen.
Den viktigste erfaringen for meg var at det gikk fint å være fleksibel, det var ikke sånn at så fort jeg Hadde begynt med å gå ut av rommet, så måtte jeg gjøre det til han sov. Det var trening i at jeg bare var ute av rommet i 2 minutter og satt i lenestolen resten av leggingen
Så den første måneden sovnet han alene på rommet kanskje 1 gang i uka, noen ganger 2. Men etterhvert ble han mer og mer fortrolig med å være alene på rommet. Og jeg har bare gått ut når han har ligget i senga og vært rolig, hvis han reiser seg opp i det jeg går ut, blir jeg værende. For oss betyr det at han ikke slapper av alene dersom han spretter opp med en gang vi går. Han kommer jo heller ikke nærmere å sovne av å stå i senga.
De første ukene hadde jeg alle dører oppe og bråkte litt på kjøkkenet sånn at han skulle høre at jeg var der. Nå kan vi fint lukke døra
Det som gjorde emg litt skeptisk til "opplegget" med at barnet finner trygghet i å være alene på soverommet, var at jeg trodde man måtte gjennom en slags kamp hvor man plutselig en dag går fra å være på rommet til å aldri være der ved innsovningen. Men det ble fort klart at vårt barn ikke blir forvirret av at vi var der hos han en kveld, og forsøkte å gå ut igjen enste kveld. Nå merker vi fort dersom han trenger å komme ut av senga og kose på fanget en ekstra gang, og trenger han det ikke så sovner han i senga si i stedet
Vi har hatt mange kvelder hvor han bare roper på oss 1-2 ganger etter legging, men han bruker fortsatt litt tid på å sovne, og det går 30-60 min. Men gjennomsnittlig er det raskere enn før. Vi har også begynt å legge han tidligere på kvelden.
Resultatet av dette er at jeg ikke bruker den siste rest av energi på 1-2 timers legging uten å få gjort noe husarbeid, jeg får mer tid til studiene etter legging og blir av det ikke minst mindre stressa og en bedre mor på ettermiddagene etter barnehagen
Som en liten parantes synes jeg samsoving og å ligge ved siden av barna er en kjempekoselig ting dersom det fungerer og er det som gir best søvn. Det funket fint lenge her, men nå ble det bare mer og mer kråkeri. Jeg husker at jeg satt fast barnevakt for en liten gutt på samme alder i ungdommen, og han lå alltid på brystet mitt og sovnet frem til 2 år, det var såå koselig, og jeg lå sammen med han til han sov frem tim 4 år. Men han sov også alltid innen 10 min, 20 min var lenge, så da fikk han jo den søvnen han trengte.
Last edited:
