Å legge en ettåring - tid

[Veivalsa]

Vi har et barn på 1,5 år. Når han skal legge seg ligger vi først litt i gjestesenga (som står ved siden av hans), synger nattasang og roer ned etter dagen. Så legger vi han i senga hans og han turner og kråker rundt mens en av oss ligger i gjestesenga. Av og til vil han holde oss i hånda gjennom sprinklene. Han gråter ikke, men det er mye kråking og styr, iblant vil han opp og ha en klem. Uansett alt dette tar TID, raskt er 25 min, oftere 45 min og noen kvelder mer.
Er det normalt?
Er man en dårlig forelder om man ikke har barn som kan legges og forlates på rommet våkne på denne alderen?
Blir det bare verre og verre å evt vende han til å sovne selv?
Trenger litt tips kjenner jeg, for jeg vet ikke om det vi gjør er helt dumt eller ikke
Jeg prøvde noen kvelder å gå inn og ut av rommet, lå på rommet rett ved siden av med døren åpen og han kunne se meg fra senga si. Han sovnet tilslutt to kvelder, men etter masse uro. Gikk inn og ut hver gang han gråt det minste, men føles ut som at når han bare legger seg og sover er det fordi han skjønner at han til slutt ikke får den nærheten han ønsker. Eller er det bare vane og at han kan føle seg like trygg når han er vant til at jeg går ut?

Hvilke erfaringer har dere med legging mellom 1 og 2 år?

 

[Avocado]

Dere er ikke dårlige foreldre fordi han ikke sovner på egenhånd enda!

Det betyr bare at han er den typen person som setter pris på deres tilstedeværelse og nærhet.

Vi står jo midt oppi det selv med en som herjer og turner i senga om kvelden, riktignok med oss utenfor rommet, men det tar gjerne 45 minutter her også før søvnen kommer. Og det blir noen turer inn og ut på de mest strevsomme kveldene.
Jeg tror min unge trenger alenetiden for å fonne roen, og at min eller pappaens tilstedeværelse hadde virket mot sin hensikt. Godt mulig hun aldri hadde sovnet.
Rett og slett fundamentalt annen personlighetstype enn gutten din.
Det betyr ikke at du gjør noe feil eller at jeg gjør noe riktigere enn deg

 

[Babynrto]

Dårlige foreldre er dere i hvert fall ikke! Høres ut som dere har det veldig likt som vi. Tar som regel 30 min i hvert fall her også, innimellom mer. Mye turning og styring Og vi må også være der helt til han sovner. Har egentlig ikke tenkt så mye på det, så dårlig med tips herifra. Men jeg tenker at han fortsatt er liten, og at det er godt for han å ha oss der. Også spesielt nå når han er midt oppi barnehagestarten, så skal han få den tryggheten. Men godt mulig vi gjør noe dumt vi også

 

[Veivalsa]

Dere er ikke dårlige foreldre fordi han ikke sovner på egenhånd enda!

Det betyr bare at han er den typen person som setter pris på deres tilstedeværelse og nærhet.

Vi står jo midt oppi det selv med en som herjer og turner i senga om kvelden, riktignok med oss utenfor rommet, men det tar gjerne 45 minutter her også før søvnen kommer. Og det blir noen turer inn og ut på de mest strevsomme kveldene.
Jeg tror min unge trenger alenetiden for å fonne roen, og at min eller pappaens tilstedeværelse hadde virket mot sin hensikt. Godt mulig hun aldri hadde sovnet.
Rett og slett fundamentalt annen personlighetstype enn gutten din.
Det betyr ikke at du gjør noe feil eller at jeg gjør noe riktigere enn deg

Tusen takk, Avocado
Akkurat det jeg trengte å høre, egentlig.
Og ikke helt uvanlig med mye kråking om dagen, tydeligvis

 

[Jolanda]

.

 

[XuperB]

Åååh denne tråden kom til perfekt tidspunkt, legginga her kan være et mareritt mtp tiden det tar, og å måtte være på rommet i ei evighet. Ikveld gikk det over halvannen time. Da var den gravide mammaen så innmari tissatrengt at jeg forlot rommet før han var sovna. Det har vi ikke prøvd på evigheter, og sist vi prøvde det så endte det med hysterisk unge og enda lengre tid på legging. Nå bare babla han litt og så ble det stille noen minutter etterpå. Jeg tør ikke håpe på at det snur, selv om det hadde vært supert!

Han har ikke alltid vært sånn heller, det snudde vel i 8-9 mnd alderen tror jeg. Da holdt han seg i en periode fast i oss som om det stod om livet til og med, og vi gikk gradvis fra at han sovna oppå oss til at vi nå sitter/ligger i gjestesenga. Og ikveld kunne jeg altså gå ut også. Frem til 8-9 mnd eller deromkring, så sovna han selv i løpet av ganske kort tid.


Jeg begynte å grine under legginga i går, for da var han helt turbo, og jeg var så sliten selv med vondt bekken. Mannen skal jaggu meg få ta mange legginger på rad når han har fått fatt i rådyrbukken han jakter på på kveldstid nå. Jeg fantaserer om sånn koselig leggetid med synging, kanskje en bok etterhvert og så kunne si natta og gå ned og finne roen selv. Vi er ikke helt der enda gitt.

 

[B]

Vi har delvis samme her, og har også en gutt på 18 mnd. Han kunne sove selv før,men endrer seg da han ble rundt året. Nå må vi pent sitte der med han,og det kan ta en del tid ja. Akkurat samme her at han vil vi skal stryke han på hånda eller hodet, og så blir han av og til sur og lei fordi vi gjør det feil.

 

[Apekatter]

Jeg sitter med begge til de sovner, han på snart fire er usikker, og toåringen er vant til å sove oppå meg etter over 1,5 år med ubehandlet refluks. Nå sover han godt i egen seng, men jeg sitter med dem i senga. Hender jeg sovner

 

[trønderjente27]

Vår på 1,5 år får fremdeles ei flaske melk før leggetid. Hun elsker den flaska og koser seg sånn. Og så sovner hun så sykt lett etterpå!

Men, med ny baby på vei tenker vi å kutte den ut. Aner ikke hvordan legginga skal gå da...

 

[Klussedull]

Min ble ammet i søvn til han var 2 år han Når pappaen la var det kos i fanget. Nå er han 3 år og vi kan gå litt ut og inn (tvinger seg frem når jeg er alene med begge to, altså en nyfødt også, som iblant trenger å bysses litt hvis han er urolig), men legging er 90% kos og vi syns det er helt fint å være sammen med ham vi. Helt ærlig så stresser vi ikke med det derre «legge ned og gå ut», skjønner ikke hvorfor det skal være et foreldre-ideal. Fint for de som sovner best slik, men hvorfor må alle det liksom? Dagene går så fort, ettermiddagene og kveldene er hektiske og det gjør oss ingenting å roe ned sammen på kvelden - eneste problemet er hvis man sovner selv når man er sliten Her har legging stort sett gått raskt og vært koselig da, så derfor har vi ikke sett behovet for å endre det

 

[Miss_30]

Min blir 2 år i sep og vi kan bare legge han i senga, synge, si god natt og gå. Men det har ikke vært sånn hele tiden. Ble bedre etter bhg.start egentlig. Han er trøtt og sliten, men vi må passe på at han ikke bikker over da. Da funker det ikke

 

[heltgrønn]

14 måneder her, og hun sovner i bæresele hver eneste kveld og legges over i senga si. Noen ganger i halvvåken tilstand og andre ganger har hun rukket å sovne helt. Noe annet går rett og slett ikke og vi har prøvd så og si hele livet hennes å justert litt på dette Hun har behov for litt byssing, men fremfor alt NÆRHET, og da skal hun få det og så tar denne formen for legging fra 3-8 minutter og vi får mer overskudd og tid til å være sammen som kjærester.

 

[Regnbuebarn 2015]

Vi har et barn på 1,5 år. Når han skal legge seg ligger vi først litt i gjestesenga (som står ved siden av hans), synger nattasang og roer ned etter dagen. Så legger vi han i senga hans og han turner og kråker rundt mens en av oss ligger i gjestesenga. Av og til vil han holde oss i hånda gjennom sprinklene. Han gråter ikke, men det er mye kråking og styr, iblant vil han opp og ha en klem. Uansett alt dette tar TID, raskt er 25 min, oftere 45 min og noen kvelder mer.
Er det normalt?
Er man en dårlig forelder om man ikke har barn som kan legges og forlates på rommet våkne på denne alderen?
Blir det bare verre og verre å evt vende han til å sovne selv?
Trenger litt tips kjenner jeg, for jeg vet ikke om det vi gjør er helt dumt eller ikke
Jeg prøvde noen kvelder å gå inn og ut av rommet, lå på rommet rett ved siden av med døren åpen og han kunne se meg fra senga si. Han sovnet tilslutt to kvelder, men etter masse uro. Gikk inn og ut hver gang han gråt det minste, men føles ut som at når han bare legger seg og sover er det fordi han skjønner at han til slutt ikke får den nærheten han ønsker. Eller er det bare vane og at han kan føle seg like trygg når han er vant til at jeg går ut?

Hvilke erfaringer har dere med legging mellom 1 og 2 år?

Vår 2åring må ha oss inntil seg for å sove. Ungee er forskjellige. Noen trenger mye støtte for å finne søvnen, andre finner den lett selv. Gjør det som gjør at han finner søvnen mens han føler seg trygg. Utfordre litt. Flytt deg litt lengre unna- 20-30cm og når han finner søvnen fint da så flytter du deg nye 30cm og når det får fint så nye 30cm. Til slutt sitter du ved en stol ved døra og etter det utenfor døra. Da føler han trygghet, men dette tar litt tid da.

 

[Pingo87]

Min er 19 måneder. Legger oss sammen i vår seng og blir der til han sovner. Noen dager tar det lang tid, andre dager sovner han kjapt. Rekorden er vel to timer Vi sover i samme seng hele natten så går ut etter at han sovner, og kryper oppi igjen når jeg legger meg. Vi er såpass mye alene at jeg har bare bestemt meg for å gjøre det som funker best for oss begge to søvnmessig. En periode flyttet jeg han over til sin seng, men våknet så raskt og ble bare nye lange runder med å roe ned så har lagt det prosjektet på is enn så lenge.

 

[Skach]

Frøkna her på 19 mnd har gradvis over tid blitt veldig mye lettere å legge. Jeg vet ikke om det har vært en naturlig utvikling for hennes del (altså om det hadde skjedd uavhengig av hva jeg gjør) eller om det er de gangene jeg har vært desperat og presset litt på som har gjort utslaget. Hun brukte i hvertfall å styre mye tidligere, hun har alltid ligget i mine armer mens jeg har sittet i en stol ved siden av senga hennes, men så var det vel engang jeg var drittlei rett og slett etter å ha sittet 1,5 time uten resultater, så jeg la henne bare ned å gikk. Deretter stod jeg bare utenfor døra og ropte inn til henne at det gikk fint, mens hun sutret i en 5 minutters tid, etter det hadde hun vel en periode hvor hun lå 30 minutter og vekslet mellom å sutre og slappe av, så hver gang hun sutret ropte jeg til henne at det går bra lille venn osv. og da sovnet huk faktisk. Da gjorde vi det sånn en periode og som regel sutret hun bare 5 minutter før hun begynte å roe seg og jobbe med å sove på egenhånd. Jeg har hele veien hatt henne i armene først og sunget til henne så hun skal roe seg.

Når den metoden hadde funket greit en periode, så begynte hun å sovne i armene mine mens jeg fremdeles sang, så da bare la jeg henne rett ned etterpå. Men etter stund med det så begynte hun å ikke sovne mens jeg sang, så plutselig satt jeg i den situasjonen at jeg satt med henne i armene 40-50 minutter hver kveld uten at hun egentlig sovnet, også begynte hun å skrike tvert når jeg la henne ned og gikk ut av rommet, som regel roet hun seg etter at jeg gikk inn engang og la henne ned på nytt og ba henne legge seg, men da lå hun gjerne å romstrere opp mot en time før hun sovnet..

Så nå har jeg vært litt streng den siste måneden, for mens jeg synger har hun gjerne gjort alt hun kan for å holde seg våken, sparke med bena, pille i ansiktet mitt, og alt mulig rart egentlig, fantasien kjenner visst ingen grenser når det kommer til å holde seg våken. Så jeg har holdt bena litt fast så hun ikke får sparke meg, hun sparker ikke for å sparke, men fordi det er stas å hive med bena og en enkel måte å holde seg våken på, og armen min er akkurat der hun har føttene sine. I tillegg hver gang hun har begynt med noe tull har jeg sagt litt streng "legg deg". Jeg fikk litt den følelsen av at det at jeg satt der så lenge med henne, gjorde henne nesten mer våken. Så jeg begynte med å bare synge for henne, legge henne ned, stryke på håret, si at jeg er glad i henne og avslutte med god natt også går jeg ut. Det var ett par ganger på starten at hun ble illsint når jeg gikk ut, så da gikk som regel pappaen inn og la henne ned igjen og strøk henne litt på ryggen, før hun lå å romstrerte 30-60 minutter. Nå en måned senere, synger jeg, legger ned, stryker over håret, sier glad i deg og god natt, når jeg da går ut bruker hun som regel maks en halvtime på å sovne på egenhånd, ofte mye kortere

Poenget mitt med å forklare alt dette er å vise hva for en prosess vi har hatt, og hvordan det hele tiden endrer seg hva hun godtar og ikke godtar. I tillegg har hun alltid godtatt forskjellige ting fra meg og pappaen, han har hele tiden kunne lagt henne rett ned og strøket litt på ryggen, mens jeg alltid må sitte med henne først så hun får litt kos. Bestemoren får henne feks bare til å sovne hvis hun triller henne på stuegulvet i dukkevogn, som er så liten at bena henger utenfor Selv etter alt det så vet jeg jo ikke om dette er noe som ville skjedd uansett hva jeg gjorde Det som er relativt sikkert er at de fleste kommer inn i sin rutine etterhvert, noen tar det kortere tid på og andre lengre, men jeg har aldri møtt en tenåring som blir lagt av foreldrene

 

[Moxie]

17 mnd her. Vi sitter hos henne, men hun sovner stort sett kjapt (5-15 min), så dermed blir det ikke noe problem. De andre barna våre har også sovnet med oss inne hos dem på den alderen (men da tok det laaaang tid). Så det at de ikke sovner alene har for vår del nok vært at det er slik vi har gjort det frem til det er for sent å begynne å gå fra dem våkne... mens hvor fort de sovner har vært «flaks/uflaks» med barnet.

 

[Julilykke-17]

Legging hos oss fra 1 år og til nærmere 2 år tok 2-3 timer hver eneste kveld. Hun gråt ikke, men ville vi skulle være der og turna som besatt. Illskrek i panikk om vi gik ut av rommet. Når hun nærma seg to virka det som hun ble mer gira enn beroliget av at vi var der, så da begynte vi å gå ut. Hun er flink til å snakke og forstår mye, så vi forklarte at nå skal mamma/ pappa gå ut, og så skal du sove i senga di. Vi er her, vi hører deg, og vi passer på deg. De første kveldene gråt hun mye og vi gikk inn på hvert minste knirk så hun skulle forstå at hun ikke var alene, selv om hun ikke så oss. Snakka rolig, trøsta og forklarte at vi var der og passa på. Var inne sikkert annet hvert minutt de første to kveldene, og det tok 1,5 time. Kveld nr tre måtte jeg inn tre ganger, og hun sovna på 40 min. Kveld nummer fire så sovna hun helt selv, uten en lyd, ila 20 minutter. Nå legger hun seg på alt fra 5-20 minutter, kan bruke 1 time om daghvilen blir for sein. Hun er trygg, rolig og glad i senga si, og vet at vi hører henne om hun trenger oss. Jeg tror mye handler om modenhet og når de er klare. Her fungerte ingenting av tips og triks for innsovning alene, før hun var moden nok til å faktisk skjønne at vi var der selv om vi ikke satt på rommet hennes.

 

[Stolt mamma]

Vi har vært heldige og legging har ikke vært noe problem hos oss. Bare legger de ned og sier natta og går ut. Hender de ligger å små prater litt med seg selv før de sovner.

 

[Ruggla]

Vår styrte på samme vis på den alderen. Ble litt bedre etter barnehagestar da. Vi satt i flere timer hver kveld og forsøkte å legge -hun bare turnet! Øvet henne med at vi satt på stol ved siden av senga og flyttet den gradvis (over et par uker) lengre og lengre bort fra henne, helt til vi til slutt satt utenfor rommet Slitsomt når sånt står på, men det blir bedre med tiden.

 

[Veivalsa]

Det er kanskje ikke det du vil høre men min er 1 år og 8 mnd. Vi legger henne ned og går ut, og som oftest sovner hun selv i løpet av 30 minutter. Noen ganger ligger hun i 1-1,5 time og synger før hun legger seg for og sove. Men dette er nok heller unntaket!

Vi har vært heldige og legging har ikke vært noe problem hos oss. Bare legger de ned og sier natta og går ut. Hender de ligger å små prater litt med seg selv før de sovner.

Haha, ja, det blir litt som når noen lager en tråd med "hjelp, barnet vil ikke spise, har dere tips til mat som kan friste?" også kommer det svar som "vi gir det samme som vi spiser til middag også spiser ungen"