Å dele nyheten

Jeg har såååå lyst å fortelle det hele tiden, men samtidig er jeg nervøs fordi det er vår tredje (og alle tre er relativt tette), og jeg tror at min familie kommer til å være negativ. Svigers blir kanskje glad? Er litt usikker. Samtidig har jeg jo vært kjempedårlig fra uke seks med de to forrige, og i og med at vi er så mye med familien på begge sidene blir det umulig å skjule det.

Men hvordan skal man tåle at noen eventuelt sier noe negativt? Vi ønsker oss jo tre barn, har god økonomi, trygge jobber og to barn vi elsker. Vi føler at vi har overskudd og kjærlighet til en tredje, men det kom jo litt raskere enn forventet. Prøvde i ett år og ble til slutt gravid med hormonhjelp med første, prøvde aktivt i seks måneder med nr 2, også satt nr 3 på første prøveperiode. Trodde jeg skulle ha mer tid til å tenke over det.

Storesøsknene får ikke vite før etter TUL tror jeg. De er bare 4 år og 2 år, og vil ikke skjønne hvis vi skulle være så uheldig å miste.

Nå er jeg 5+0, er det galskap å fortelle kommende besteforeldre allerede nå? Omså bare for å ha det ut av veien, sånn at jeg ikke trenger å bekymre meg for hvordan de vil reagere…
 
Atziri skrev:
Nå er jeg 5+0, er det galskap å fortelle kommende besteforeldre allerede nå? Omså bare for å ha det ut av veien, sånn at jeg ikke trenger å bekymre meg for hvordan de vil reagere…
Klikk for å utvide …

Vi har fortalt det til våre nærmeste (familie og bestevenn), rett og slett fordi vi ønsker å dele gleden :) Skulle det gå galt ville vi fortalt det til dem uansett.
 
Reyna skrev:
Vi har fortalt det til våre nærmeste (familie og bestevenn), rett og slett fordi vi ønsker å dele gleden :) Skulle det gå galt ville vi fortalt det til dem uansett.
Klikk for å utvide …
Jeg tenker jo egentlig det samme. Skulle det gått galt nå ville jeg uansett følt behovet for å dele det med nærmeste familie ❤️
 
Jeg vil nok vente til etter til, for å se om det er liv. Samtidig er det veldig godt at de vet allerede egentlig, i tilfelle man mister.

Gruer meg litt til å fortelle svigers, spesielt svigermor. Hun har vært så bastantpå at forrige var vår siste. Sier ting som "er det ikke deilig å være ferdig" og lurte på hva hun skulle gjøre med de ekstra bleiene til baby de hadde hjemme hos seg, siden de ikke passet minste vår lenger (vi har ikke fortalt noen ganger at vi prøver). Så hun sier sikkert noe som at "men jeg trodde ikke dere skulle ha flere", og har ikke så lyst på den e kommentaren.
Eneste gangen hun faktisk har spurt var da jeg var 12+0 i København på mannens bursdag. Jeg kastet opp 10-15 ganger om dagen, gikk med oppkastposer i lommen konstant.. Og hun sa "det blir vel ikke flere barn enn dette, vel?"
Og så løp jeg og kastet opp...

Herregud, når jeg leser det jeg selv har skrevet å, hvor teit går det an å bli o_O Jaja. Er jo bare en kommentar.

Vi har to fra før, blir to og fire i aug og september.
 
tolilla skrev:
Jeg vil nok vente til etter til, for å se om det er liv. Samtidig er det veldig godt at de vet allerede egentlig, i tilfelle man mister.

Gruer meg litt til å fortelle svigers, spesielt svigermor. Hun har vært så bastantpå at forrige var vår siste. Sier ting som "er det ikke deilig å være ferdig" og lurte på hva hun skulle gjøre med de ekstra bleiene til baby de hadde hjemme hos seg, siden de ikke passet minste vår lenger (vi har ikke fortalt noen ganger at vi prøver). Så hun sier sikkert noe som at "men jeg trodde ikke dere skulle ha flere", og har ikke så lyst på den e kommentaren.
Eneste gangen hun faktisk har spurt var da jeg var 12+0 i København på mannens bursdag. Jeg kastet opp 10-15 ganger om dagen, gikk med oppkastposer i lommen konstant.. Og hun sa "det blir vel ikke flere barn enn dette, vel?"
Og så løp jeg og kastet opp...

Herregud, når jeg leser det jeg selv har skrevet å, hvor teit går det an å bli o_O Jaja. Er jo bare en kommentar.

Vi har to fra før, blir to og fire i aug og september.
Klikk for å utvide …

Som å høre min familie… I tillegg til «men dere tenker vel ikke seriøst på å få flere?». Det er bare måten spørsmålene er ladet på. Som om det ville vært galskap å få en tredje. Vi har omtrent samme aldersforskjell på søsknene som dere, spennende å følge flere som også venter nr tre med tette søsken :happy:
 
Atziri skrev:
Som å høre min familie… I tillegg til «men dere tenker vel ikke seriøst på å få flere?». Det er bare måten spørsmålene er ladet på. Som om det ville vært galskap å få en tredje. Vi har omtrent samme aldersforskjell på søsknene som dere, spennende å følge flere som også venter nr tre med tette søsken :happy:
Klikk for å utvide …

Tror kanskje svigermor tenker litt på de foregående her også. To premature, siste tatt ut 31+4. Men uff ja, hva bryr det de egentlig.

Vi er litt voksne da, mannen 42 og jeg 39. Blir definitivt siste her!

Så gøy ja, med tre tette for oss begge. Blir spennende å dele familiens reaksjoner her inne
 
Atziri skrev:
Nå er jeg 5+0, er det galskap å fortelle kommende besteforeldre allerede nå? Omså bare for å ha det ut av veien, sånn at jeg ikke trenger å bekymre meg for hvordan de vil reagere…
Klikk for å utvide …
Jeg synes ikke det er galskap! Vi har jo alle våre grunner for å vente eller ikke, og jeg tenker at det kun er du/dere som kan avgjøre hva som er rett tidspunkt å dele det på, om det så er fra første positive test ❤️
 
Vi fortalte til fremtidige besteforeldre allerede i uke5, ville ikke sitte alene med det hvis det går galt, da samboer er på jobbreise i en måned. Svigers gråt av glede, så var veldig fint å dele det tidlig ❤️
Kommer til å fortelle det til kolleger da jeg starter på jobb igjen da formen ikke er den beste

De nærmeste skal få vite det etter tidlig ul, og resten av verden har jeg ikke blitt helt enig med megselv… En del av meg vil dele det etter uke12 og en del vil vente til etter ordiner ul (har allerede planlagt hvordan nyheten skal deles på SoMe )
 
Her ble vi nødt til å fortelle besteforeldrene om det nå fordi formen har blitt så dårlig. De begynte nok å få en mistanke uansett for jeg har vært grønn i trynet når vi har møtt dem. Veldig deilig å kunne få litt ekstra støtte med lillemor vi har fra før på 21 mnd. 7+3 nå så har vært tydelig på at det fortsatt er tidlig.
 
De aller næreste vet det, som bestevenner, min mor, hans mor. Resten venter vi med til etter 10-12 uker. barna vet jeg ikke, de er jo relativt store, så regner med de fatter mistanke innen den tid, eller at vi sier det etter å ha vært på TUL rundt 9-10 uker. Men, da er det fort gjort at mange flere vet det etterpå, og har igrunnen lyst å holde det for oss selv helt til det er tydelig :wacky: Men det går neppe :rolleyes:
 
Jeg ble avslørt allerede i uke 7 pga min plutselige kaffestopp (ble jo dødskvalm bare av tanken...), så våre foreldre + et vennepar og noen av søskenene våre vet det. Venter med resten så lenge jeg kan! Venter jo fortsatt på at det skal gå opp for meg selv :wideyed:
 
6+2, allerede fortalt det til nærmeste familie. Forteller det til sjefen når han er tilbake fra ferie om 1.5 uke, ser ingen grunn til å vente :)
 
Nå har jeg offentliggjort det, og det har vært en lettelse, deilig å kunne rope det ut! Jeg er i uke 10, og har sett to deilige hjerter slå, jeg vet mye kan skje enda, men begynner å lande litt :)
 
Tenker vi sier det til aller nærmeste familie i uken som kommer da jeg egentlig hadde time til å ta vaksinen da og orker ikke å lyve å si at jeg har tatt den når det ikke er sant :) Er i uke 9+4 nå, andregangs og føler magen begynner å syns litt allerede :hilarious:
 
Vi forteller det til de vi møter av venner og familie nå :D 10 uker og føler der er veldig deilig at folk vet det. Spesielt siden jeg ikke er i veldig god form.
 
Vi fortalte våre nærmeste i uke 6, mest fordi vi skulle på en ukes ferie med svigers hvor det pleier å være en del alkohol og det ville vært vanskelig å holde det skjult. Alle er glade på våre vegne, men jeg skulle helst ha ventet litt lenger med å dele nyheten siden det var såpass tidlig. :)
 
Blir nok så jeg deler nyheten med noen venninner på torsdag, ser ikke hvordan jeg skal "lure" meg igjennom en helg på festival og drikke alkoholfritt i skjul! Er da 9+0 :)
 
Skal på tur med mine foreldre neste helg. Da er jeg i uke 8. Ser ikke for meg at jeg klarer å holde det skjult på turen, så dersom TUL viser liv dagen før avreise, så forteller vi det da.
Litt usikker på når vi forteller resten av verden, men har egentlig lyst til å vente til etter uke 12 denne gangen også.
 
Jeg var på overnatting hos storesøstra mi sist uke. Jeg har fortsatt lege der hvor de bor, og det hender at jeg sover over om jeg har fått legetime tidlig på dagen. Uansett, de skulle servere grillmat, og da spesielt en biff, som de hadde skrytt så veldig av. Biffen ble servert som biffer skal serveres, altså ikke gjennomstekt, som da er litt problematisk for meg, siden jeg er gravid :hilarious: Men siden jeg fra før av liker at biffen er gjennomstekt, så var det ikke mistenkelig at jeg ønsket at den ble stekt litt lenger. Når biffen igjen kom på bordet var den fortsatt pittelitt rød inni - men istedenfor å be om at den ble stekt mer, så jeg på mannen og sa oppgitt : kan jeg bare si det?

Og sånn fikk de vite det :wtf: Den dumme biffen... Det skal sies at de syntes det var litt rart at jeg ikke ville ha øl til maten, noe jeg til vanlig alltid vil når vi er på besøk hos de :hilarious:
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp