«8 av 10 førstegangsfødende får fødselsskader»

[Emberella]

Synes dette var vond og skremmende lesing.

«Åtte av ti førstegangsfødende får underlivsskader og forskning viser at seks av ti kvinner fortsatt sliter med plager åtte måneder etter fødsel.»

De ukjente fødselsplagene: – Jeg husker hun sa hun hadde sydd 83 sting

«Jag sydde nogra stygn i vagina», skrev sommervikaren i journalen på fødestua. For Judith Melbye ble fødselen starten på mange år med store plager.

www.vg.no

Ikke på noe tidspunkt under min graviditet eller fødsel var det noen som sa noe om dette. Hadde såvidt hørt litt om muligheten for rift eller klipp - men det var det. Til tross for jevnlig bekkenbunnstrening under svangerskapet, fikk jeg rift, måtte klippes, fikk en indre blødning med store smerter som varte i månedsvis, og underlivsfremfall i tillegg.

Men det verste var like vel mangelen på informasjon om at dette kunne skje og på oppfølging og hjelp i ettertid - selv når jeg ba om det.

Dette får meg til å lure på hvor mange andre kvinner som strever med fødselsskader, og bare står i det alene. Ifølge artikkelen - kanskje hele 6 av 10 førstegangsfødende?

Kjenner jeg blir så utrolig lei meg og skuffet på vegne av oss som kvinner…

 

[Lillafrosk]

Kvinnehelse er ikke prioritert.. Det legges jo ned fødeavdelinger på kryss og tvers, og skal helst gjøres om til en enkel fødefabrikk, fremfor å gi gode fødsler.

Statistikken på en god fødsel, går vel også kun på overlevende vs døde, og kanskje NOE statistikk på de verste skadene fysisk...

Jeg ble klipt og sydd med nr1, og hadde ubehag i underlivet i ca 2 år (!!) etterpå. Men det var ingen som faktisk spurte hvordan det gikk slik, så det er neppe notert i noe statistikk. Antagelig står det nok helst skrevet at det var en bra fødsel uten senskader.

 

[Akimdai]

Ja man blir skuffet og trist av å tenke på det!

Jeg ble klippet første fødsel og hadde smerter i mange mnd etterpå pga komplikasjoner med såret/stingene. Kunne ikke sitte uten smerter før etter 6 mnd. Er nok garanter registrert som en fødsel uten skader!

Når jeg fikk nr 2 for tre uker siden ble det akutt keisersnitt. Og gjett hvilken info jeg har fått i etterkant? INGEN.
Null info om tiden etter snittet, såret, arrbehandling for å minske plager, trening etter ks osv osv.
Enda jeg etterspurte det, da var eneste svaret jeg fikk «prøv å ikke løft så tungt».
Har brukt mye tid, energi og penger på å finne informasjonen selv.
Tenker på de som ikke har mulighet eller ressurser til å søke god informasjon selv.

Vet dere forresten at KS er eneste pasientgruppen som ikke får premedikasjon før operasjon? For å minske smertene etterpå. Og vi får heller ikke besøk av fysio etter operasjon, som mange andre typer pasienter får! Ikke engang et skriv om hvordan man skal reise seg fra sengen får man.

Det er frustrerende, urettferdig og trist at det er sånn.

 

[Lillafrosk]

Ja man blir skuffet og trist av å tenke på det!

Jeg ble klippet første fødsel og hadde smerter i mange mnd etterpå pga komplikasjoner med såret/stingene. Kunne ikke sitte uten smerter før etter 6 mnd. Er nok garanter registrert som en fødsel uten skader!

Når jeg fikk nr 2 for tre uker siden ble det akutt keisersnitt. Og gjett hvilken info jeg har fått i etterkant? INGEN.
Null info om tiden etter snittet, såret, arrbehandling for å minske plager, trening etter ks osv osv.
Enda jeg etterspurte det, da var eneste svaret jeg fikk «prøv å ikke løft så tungt».
Har brukt mye tid, energi og penger på å finne informasjonen selv.
Tenker på de som ikke har mulighet eller ressurser til å søke god informasjon selv.

Vet dere forresten at KS er eneste pasientgruppen som ikke får premedikasjon før operasjon? For å minske smertene etterpå. Og vi får heller ikke besøk av fysio etter operasjon, som mange andre typer pasienter får! Ikke engang et skriv om hvordan man skal reise seg fra sengen får man.

Det er frustrerende, urettferdig og trist at det er sånn.

Er vel også en av de få operasjonene det ikke sykemeldes etterpå; du skal klare deg selv OG ta vare på en liten en. Synes denne var fin og satt på spissen..

Hvorfor får man mer hjelp etter en kneoperasjon enn ved keisersnitt?

Hvor er oppfølgingen og omsorgen for kvinner som har gått gjennom keisersnitt?

www.tv2.no

 

[Abcdefg000]

Jeg slet med bekkesmerter i et helt år etter første fødselen, ingen som advarte meg at dette kunne skje. Kunne nesten ikke gå de første dagene etter fødselen, men ingen som brydde seg om det da jeg ga beskjed på barsel. "Nå er det på tide å dra hjem", sa de tre dager senere, da ammingen var på plass. Følte meg som en ku, det viktigste var å amme barnet, men de blåste i hvordan jeg hadde det. Fikk lite hjelp fra fastlegen ("du må bare slappe av") og ble endelig henvist til fysioterapeut 8 måneder etter fødselen. Da fikk jeg endelig god oppfølging. Kunne ta første joggetur uten smerter da barnet fylte et år. Det ble en tøff periode.

Heldigvis null plager etter fødsel nr 2, men jeg var i hvert fall mental forberedt.

 

[Akimdai]

Er vel også en av de få operasjonene det ikke sykemeldes etterpå; du skal klare deg selv OG ta vare på en liten en. Synes denne var fin og satt på spissen..

Hvorfor får man mer hjelp etter en kneoperasjon enn ved keisersnitt?

Hvor er oppfølgingen og omsorgen for kvinner som har gått gjennom keisersnitt?

www.tv2.no

Mhm!
Stort problem her faktisk. Samboeren min er borte flere døgn i strekk når han jobber. Dvs at jeg i praksis er ganske låst hjemme når han er på jobb. Kan ikke bære baby+bilstol, kan ikke bære handleposer osv osv.
Vi spurte fastlege om sykemelding men ble møtt med hevede øyebryn, for det er jo ikke vanlig.

 

[Hattifnatt♡]

Mhm!
Stort problem her faktisk. Samboeren min er borte flere døgn i strekk når han jobber. Dvs at jeg i praksis er ganske låst hjemme når han er på jobb. Kan ikke bære baby+bilstol, kan ikke bære handleposer osv osv.
Vi spurte fastlege om sykemelding men ble møtt med hevede øyebryn, for det er jo ikke vanlig.

Kjenner meg veldig igjen i dette! Har en del mer smerter etter ks nr. 2 også, i tilegg til en aktiv snart 2-åring. Veldig krevende, og helt urimelig at det ikke finnes en bedre løsning.

 

[Friluftsjente]

Ja, jeg er en av de… hadde heller ikke forventet det. Håper det går bedre denne gang. Sa egentlig at jeg aldri skulle føde igjen. Nå er første litt over 3 år og jeg synes det er synd at hun skal bli enebarn, så jeg er gravid igjen.

 

[Kaffekanna]

Får trekke snittet litt ned, her ble det styrtfødsel, fra over bekkeninngangen til født på én rie, jm var IKKE forberedt, men klarte å fange han så han ikke falt i gulvet, MEN, var ingen som holdt perineum for å beskytte mot rift. Jeg fikk akkurat ikke grad 3, var lang og dyp rift, og det var rift helt til rumpa, men ingen av fibrene rundt sfinkter - analåpningen- var revnet, så ble en skikkelig grad 2. Det tok over en time for gyn å sy.. Jeg hadde drevet sporadisk med kniping i graviditeten, men ikke noe særlig. Utenom litt ubehagelig første bæsj etter 4-5 dager har jeg ikke merket noe. Har heller ikke gjort noe trening i etterkant - lillegutt har vært litt tungvind dessverre. Har nok vært heldig. Forsking viser å ha to jm ved forløsning, 1 som holder hodet og 1 som holder perineum hjelper veldig på å forebygge rifter, og det har blitt mye bedre de siste årene, men mer forsking må til!!

Ja til prioritering av kvinner!

 

[Frk.Fryd85]

Jeg tenker med skrekk og skru på hvordan kvinner hadde det før i tiden. Fødte gjerne 5+ barn, alle hjemme og uten noe sying etterpå
Bra det er mer fokus på det nå, og at det snakkes høyt om det!

 

[mipha]

Håper det kan bli vanlig med en åttemånederskontroll på mor i fremtiden! Jeg skal snart til legen på nytt seks måneder etter fødsel med klipp og tangforløsning. Seksukerskontrollen var kun snakk om prevensjon, da jeg fortalte om smerter, fremfall med avføringsproblemer og urinretensjon sa trebarnsmorlegen at det måtte bare vente til minst seks måneder hadde gått før hun kunne henvise meg noe sted... Hun anbefalte meg spiral, men ba meg komme tilbake når det hadde gått minst tre måneder for innsetting. Var et skikkelig slag i magen, skjønte ikke hvorfor jeg var der. Nå er jeg mer forberedt og over fødselssjokket, men skjønner det blir en kamp.

 

[rageje]

Ja, statistikken er dessverre bekymringsverdig og nedslående når det gjelder fødselsskader. Som du er inne på, så er noe av det værste at helsepersonell ikke snakker om dette til oss.. Heldigvis er det mer fokus på fødselsskader nå enn for bare få år siden, men det er jo takket være alle de modige damene som har stått frem med sine historier. Mørketallene er nok store!

Selv fødte jeg en gutt i 2012. Jeg ble klipt, men bortsett fra det en "fin" fødsel som det i ettertid ikke er skrevet noe om. Helt ærlig så visste ikke jeg heller da at man kunne få store skader og plager i ettertid. Det var ingen som snakket om det.

Etter fødselen gikk jeg med smerter i underlivet i 4-5 år. Ikke store smerter og konstante smerter, men likevel nok til å skape ubehag. Det var nok både klippet og bekkenet som skapte trøbbel.
Jeg kan ikke hoppe på trampoline med sønnen min, da må jeg i så tilfelle ha bleie på selv om jeg har vært på do rett før. Hoster/nyser jeg, så kan det komme noen dråper.
Nå som jeg er høygravid igjen, så kjenner jeg at jeg har fått en del fremfall også (rectocele sannsynligvis). Det hadde jeg nok også litt av etter forrige graviditet, men ikke slik at det har plaget meg.
Som jeg skrev litt lenger oppe, så står det ingen steder at dette er noe jeg sliter/har slitt med.

Det er ingen tvil om at kvinnehelse er sterkt nedprioritert. Jeg hadde av den grunn bestemt meg for å ikke få flere barn. Med ny mann som har høyt barneønske ble ting annerledes likevel. Jeg må innrømme at jeg er livredd for å få flere skader eller en forverring av det jeg har.

 

[mymy]

Mhm!
Stort problem her faktisk. Samboeren min er borte flere døgn i strekk når han jobber. Dvs at jeg i praksis er ganske låst hjemme når han er på jobb. Kan ikke bære baby+bilstol, kan ikke bære handleposer osv osv.
Vi spurte fastlege om sykemelding men ble møtt med hevede øyebryn, for det er jo ikke vanlig.

Håpløst av fastlegen. Her ble samboeren sykemeldt pga "søvnproblemer" så han var hjemme hele perioden jeg trengte det. Legen min sa så fint vi sykemelde han for søvnmangel hvis det blir keisersnitt. Vi er da mennesker. Så det kommer sykt ann på legene. Men samborens lege var litt i tvil. En ung lege men han sykemeldte forsatt. Hadde aldri gått med to barn i tillegg til en nyfødt. Helt på tryne at vi " mister permisjon pga keisersnitt og styret der"!!

 

[Klarsåklar]

Så enig!! Jeg trodde jeg skulle dø nesten når jeg fikk fremfall etter første…

Min teori om hvorfor så mange får det, er økende presset på kvinnen som gravid, fødende og ikke minst tiden etter fødsel. Det forventes mye mer nå enn før. En skal jobbe fullt til en nesten føder, føde ungen å reise hjem snarest, så skal en rett ut i trimm og få formen opp. Det er lite tid til hvile og ta hensyn til den store jobben kroppen har gjort og gjør

 

[Liilje]

Vil bare legge igjen en litt hyggelig kommentar, for de som eventuelt blir veldig engstelig.

Da jeg fødte for første gang for 2 år siden fikk jeg absolutt ingen skader. Ikke et skrubbsår engang. Var oppe og gikk selv fra fødestua til barsel 1 time etter fødsel, og ingen problemer i etterkant.

Så det er mulig!

 

[Starflower]

Jeg tror at mange går inn i fødsel uten å egentlig skjønne hva de går til og i den forstand ikke er helt forberedt på det som kan skje. Frykt kan jo alene føre til komplikasjoner. Frykt fører til økt produksjon av adrenalin og adrenalin hemmer produksjon av oxytocin som trengs for å ha effektive og gode rier.
Det er forskning som viser til at hjemmefødsler i rolige omgivelser gir ferre fødselsskader og komplikasjoner. Så det skulle vært mye mer fokus på avslapning og ro inne på fødestuer.

Jeg har en venninne som tok hele svangerskapet med klinkende ro, hun var ikke bekymret for noe, visste om ting som kunne skje, men i hennes hodet var det ikke noe som kom til å skje med henne. Hun hadde ingen frykt overhode for å føde. Så kom det seg til slutt til at barnet lå i seteleie og et forsøk på ytre vending var så smertefullt at det gikk opp for henne at det kom til å gjøre vondt å føde og plutselig var hun redd. Det krevde litt for å roe henne ned, men hun ble igjen trygg på at hun skulle få det til. Heldigvis gikk fødselen ganske bra for hennes del og det var ingen komplikasjoner til tross for setefødsel.

Jeg skulle ønske det var mer fokus på fysiologi og hvor viktig det er å stole på kroppen sin. Og mer fokus på positive fødselshistorier! Og bedre tilbud for hjemmefødsler for de som er friske og bor i nærheten av sykehus.

Ifht inkontinens så tror jeg mye går på hvor flink man er til å trene opp og om man gjør ting riktig også. Jeg sliter ikke mye med det, kun innimellom hvis jeg må tisse mye og nyser eller hopper osv, men jeg er heller ikke flink til å huske å knipe så det er jo min skyld. Før var det jo noe kvinner trodde de måtte holde for seg selv og bare leve med, så det er nok ikke registrert at dette var et problem før i nyere tid.

 

[Liilje]

Jeg tror at mange går inn i fødsel uten å egentlig skjønne hva de går til og i den forstand ikke er helt forberedt på det som kan skje. Frykt kan jo alene føre til komplikasjoner. Frykt fører til økt produksjon av adrenalin og adrenalin hemmer produksjon av oxytocin som trengs for å ha effektive og gode rier.
Det er forskning som viser til at hjemmefødsler i rolige omgivelser gir ferre fødselsskader og komplikasjoner. Så det skulle vært mye mer fokus på avslapning og ro inne på fødestuer.

Jeg har en venninne som tok hele svangerskapet med klinkende ro, hun var ikke bekymret for noe, visste om ting som kunne skje, men i hennes hodet var det ikke noe som kom til å skje med henne. Hun hadde ingen frykt overhode for å føde. Så kom det seg til slutt til at barnet lå i seteleie og et forsøk på ytre vending var så smertefullt at det gikk opp for henne at det kom til å gjøre vondt å føde og plutselig var hun redd. Det krevde litt for å roe henne ned, men hun ble igjen trygg på at hun skulle få det til. Heldigvis gikk fødselen ganske bra for hennes del og det var ingen komplikasjoner til tross for setefødsel.

Jeg skulle ønske det var mer fokus på fysiologi og hvor viktig det er å stole på kroppen sin. Og mer fokus på positive fødselshistorier! Og bedre tilbud for hjemmefødsler for de som er friske og bor i nærheten av sykehus.

Ifht inkontinens så tror jeg mye går på hvor flink man er til å trene opp og om man gjør ting riktig også. Jeg sliter ikke mye med det, kun innimellom hvis jeg må tisse mye og nyser eller hopper osv, men jeg er heller ikke flink til å huske å knipe så det er jo min skyld. Før var det jo noe kvinner trodde de måtte holde for seg selv og bare leve med, så det er nok ikke registrert at dette var et problem før i nyere tid.

Dette!!!!

Jeg kommenterte jo over her om at jeg ikke fikk noen som helst skader. Man vil jo aldri vite om utfallet hadde vært likt uansett, men jeg tror at utfallet ble så bra fordi jeg brukte nesten hele graviditeten på å forberede meg til fødsel. Begynte vel med forberedelser rundt uke 12/13.

Jeg jobbet med å lære meg ulike avslapningsteknikker, pust, lære mest mulig om fødsel og ulike utfall/muligheter ved ulike scenarioer. Jeg øvde og øvde og øvde.

Jeg husker at særlig de eldre damene i familien lo av meg og ristet på hodet. ”Man kan ikke forberede seg til en fødsel. Alt det du øver på nå kommer du til å glemme når det står på som verst, haha”.

Men fy fader de tok feil.

Jeg brukte alle teknikkene, ikke en eneste gang under hele fødselen glemte jeg å puste eller slappe av. Selv under pressriene klarte jeg å slappe av nedentil og la kroppen gjøre jobben sin.

Det var virkelig en drømmefødsel og jordmødrene var nærmest tomme for ord. Jeg fikk så mye skryt og den ene jordmoren sa at min fødsel hadde gitt henne en skikkelig påminnelse på hvorfor hun elsker jobben sin.

Jeg sier ikke dette for å skryte av meg selv, men for å få frem at det ER mulig å forberede seg! Og det har effekt!!!

Jeg synes det er utrolig synd, som du sier, at det ikke er mer fokus på dette fra helsevesenet. Selvfølgelig vil man ikke kunne unngå alle skader, men jeg tror mye kan forebygges ved at fødekvinner får mer veiledning og hjelp til fødselsforberedelse..

 

[Emberella]

Trådstarter her.

Jeg vil bare først si at jeg setter veldig pris på at det er flere eksempler på førstegangsfødende som har hatt fødsler uten komplikasjoner, og fødsler med komplikasjoner, som har delt av sine erfaringer!

Jeg føler jeg må utdype litt, siden flere skriver om hvordan de forberedte seg bra til fødsel, og deretter kom fra fødselen uten komplikasjoner.

Jeg var i svært god fysisk form når jeg gikk gravid. Jeg trente jevnlig både gravidtrening og egentrening på treningssenter med program fra en erfaren PT, og lyttet godt til kroppen underveis. Jeg trente bekkenbunn nesten daglig. Og jeg leste bøker om fødsel og kvinnekroppen, spesifikt om både avslapningsteknikker og positiv fødsel. Jeg øvde også mye på å bruke pusten aktivt, og jobbe med og ikke mot kroppen. Jeg var ikke redd under fødselen, og det ble ikke brukt verken tang eller vakuum. Jeg hadde en kjempedyktig, varm og flink jordmor.
Like vel fikk jeg flere komplikasjoner/fødselsskader.
Men det sagt, så går det bedre nå. Og jeg har verdens fineste datter.

Poenget mitt med å skrive dette, er ikke å bygge oppunder frykt hos førstegangsfødende. Poenget mitt er:

Hvis du har født, og du fikk fødselsskader, men ikke forberedte deg enormt mye i forkant på fødselen,
ER DET FORTSATT IKKE DIN EGEN FEIL
Kvinnekroppen er fantastisk, men selv helt normale fødsler er heftige greier.

Jeg tror det kan være både nyttig og trygt å forberede seg til fødselen så godt man kan, men det er ikke slik at det er noen sikker oppskrift på suksess. At jeg forberedet meg gjorde nok at jeg følte meg tryggere underveis på selve fødselen. Og det ville jeg ikke vært foruten.

Jeg skulle ønske norsk helsevesen tok fødende og barselkvinner på langt større alvor enn de gjør i dag, ved å sørge for at vi får mer informasjon, både før og etter fødsel, og bedre hjelp til de av oss som var uheldige og fikk fødselsskader. Jeg synes det er provoserende at dette er så lite kjent, og at det virker som at mange opplever at plagene blir bagatellisert, og bare skal håndteres av den enkelte alene og i stillhet. Jeg tror i alle fall at jeg var unødvendig mye redd og usikker de første månedene etter fødselen fordi jeg manglet informasjon.

Er glad for at det finnes forum som Babyverden, der vi kan dele og hente støtte og råd i hverandre. Håper vi ser et endret helsevesen etter hvert, som blir bedre på kvinnehelse.

 

[Klarsåklar]

Dette!!!!

Jeg kommenterte jo over her om at jeg ikke fikk noen som helst skader. Man vil jo aldri vite om utfallet hadde vært likt uansett, men jeg tror at utfallet ble så bra fordi jeg brukte nesten hele graviditeten på å forberede meg til fødsel. Begynte vel med forberedelser rundt uke 12/13.

Jeg jobbet med å lære meg ulike avslapningsteknikker, pust, lære mest mulig om fødsel og ulike utfall/muligheter ved ulike scenarioer. Jeg øvde og øvde og øvde.

Jeg husker at særlig de eldre damene i familien lo av meg og ristet på hodet. ”Man kan ikke forberede seg til en fødsel. Alt det du øver på nå kommer du til å glemme når det står på som verst, haha”.

Men fy fader de tok feil.

Jeg brukte alle teknikkene, ikke en eneste gang under hele fødselen glemte jeg å puste eller slappe av. Selv under pressriene klarte jeg å slappe av nedentil og la kroppen gjøre jobben sin.

Det var virkelig en drømmefødsel og jordmødrene var nærmest tomme for ord. Jeg fikk så mye skryt og den ene jordmoren sa at min fødsel hadde gitt henne en skikkelig påminnelse på hvorfor hun elsker jobben sin.

Jeg sier ikke dette for å skryte av meg selv, men for å få frem at det ER mulig å forberede seg! Og det har effekt!!!

Jeg synes det er utrolig synd, som du sier, at det ikke er mer fokus på dette fra helsevesenet. Selvfølgelig vil man ikke kunne unngå alle skader, men jeg tror mye kan forebygges ved at fødekvinner får mer veiledning og hjelp til fødselsforberedelse..

Føler meg litt truffet av dette, da jeg også gjorde alle forhåndsregler med bekkenbunnstrening, svangerskapstrening, knipeøvelser osv. MEN fremfall er også hormonstyrt og det kan vel ikke trenes, pluss at jeg fikk styrtfødsel med allerede første barnet som også nok har bidratt til fremfall jeg har fått. Stort press uten pauser

er selvfølgelig enig at det bør være mer fokus på forberedelser til fødsel, og snakk om evnt hva som kan skje. Men alle kan ikke forberede seg slik at en ikke får fremfall eller fødselskader. Altså så bra det har virket for deg og flere andre, virkelig! For jeg unner ingen de skadene. Å beklager om jeg ble litt hårsår her.

Men ja til mer info og økt kunnskap! Vil også gi et rop til hypropressiv trening som har hjulpet meg veldig etter fødsel!

 

[Starflower]

Føler meg litt truffet av dette, da jeg også gjorde alle forhåndsregler med bekkenbunnstrening, svangerskapstrening, knipeøvelser osv. MEN fremfall er også hormonstyrt og det kan vel ikke trenes, pluss at jeg fikk styrtfødsel med allerede første barnet som også nok har bidratt til fremfall jeg har fått. Stort press uten pauser

er selvfølgelig enig at det bør være mer fokus på forberedelser til fødsel, og snakk om evnt hva som kan skje. Men alle kan ikke forberede seg slik at en ikke får fremfall eller fødselskader. Altså så bra det har virket for deg og flere andre, virkelig! For jeg unner ingen de skadene. Å beklager om jeg ble litt hårsår her.

Men ja til mer info og økt kunnskap! Vil også gi et rop til hypropressiv trening som har hjulpet meg veldig etter fødsel!

Det var ikke meningen at noen skulle føle at det var deres feil om ting ikke gikk bra, selvfølgelig kan det jo oppstå både skader og komplikasjoner som er langt utav vår kontroll! Samme tror jeg Klarsåklar mente.

Poenget var heller at myyyye kunne vært unngått om det hadde vært mer fokus på disse tingene. Og noen er uforberedt og blir redd, men det betyr jo heller ikke at det er deres feil, det betyr at de har blitt sviktet av et system som skulle ha forberedt dem på det. Samtidig er det jo noen som bekymrer seg mer om de får vite mye, men akkurat hvorfor kroppen gjør som den gjør og at det ikke er farlig er noe alle burde bli lært!

Så jeg mente på ingen måte at det er noens feil selv om de kanskje var uforberedt, jeg mente mer at det kunne blitt gjort så mye for å bedre dette. Noen vil være uheldige uansett dessverre. Jeg følte meg ganske godt forberedt på min første fødsel, men endte opp med et akutt keisersnitt likevel, fordi ting var utav min kontroll. Babyen min var for liten til å tåle riene jeg fikk, så uansett om jeg var forberedt på det så tålte ikke datteren min det. Så ting kan gå ut av vår kontroll. Man kan revne også uansett hvor flink man er til å høre på jordmor og selv om man gjerne har massert perineum også (vet ikke om det har dokumentert effekt engang) . Noe skjer bare, men mye kunne også vært unngått.