En liten oppdatering herfra. 9+0 i dag. Så fortsatt gravid. Kvalmen har kommet for fullt, men jeg har heldigvis ikke kastet opp ennå. Ellers lite symptomer. Føler meg uforskammet «våken», mener jeg var mye mer trøtt i de to forrige svangerskapene, og nå har jeg i tillegg to aktive småtroll rundt meg hver dag etter jobb. Så det er jo et pluss! Det jeg krysset fingrene mest for er at bekkenet ikke begynner å krangle, for det var skikkelig vondt og hemmende i det siste svangerskapet. Det ble bare verre og verre, og den siste måneden før fødsel bodde jeg nærmest i sofaen og måtte ha krykker når jeg gikk. Det tok flere uker etter fødsel før jeg merket noen bedring også.
Siden sist har vi vært på en samtale hos Amathea her i byen, etter tips fra jordmora vi kort forklarte situasjonen til da vi var på tidlig ultralyd i slutten av november.
Vi fikk en time hos en sosionom der, og hadde virkelig utbytte av timen begge to. Det er jo ikke om om vi ikke snakker sammen hjemme, for det gjør vi jo, men vi har samtidig hatt en «pause» også. For dagene går jo, og det blir litt som å befinne seg i et vakuum. Først er vi på jobb begge to, så er det henting i barnehage og middag og gjøremål med ungene, før kveldsstell og legging. Noen ganger har det vært godt bare å ha litt egentid etterpå, for meg selv, med en bok eller noe. Andre ganger har vi snakket litt, men så er vi jo lei oss begge to, og det er jo vanskelig å si at NÅ skal vi finne ut av det og ta en avgjørelse. Så timen var godt både fordi vi da hadde en fastsatt «snakketid» vi skulle bruke, samt at hun vi var hos kom med noen spørsmål som fikk oss til å åpne oss mer, tenke mer igjennom situasjonen, hvilke følelser vi har og på hva som kan skje videre.
Det passer sikkert ikke for alle, men det var veldig nyttig for oss kjenner jeg. En ting vi ble enige om var at vi begge skulle sette oss ned og se ordentlig på økonomien, ettersom det er et av punktene som mannen er bekymret for. Det skulle vi jo ha gjort grundig for lenge siden (vi har bare snakket litt om det før), så det var godt å få et lite spark bak. Å gjøre noe praktisk også. Jeg har nok lett for å fokusere mer på hva jeg føler og det følelsesmessige i situasjonen i alt dette, i alle fall akkurat nå.
Vi har ikke landet på noe ennå, men vi ser at det økonomiske kan løse seg. Ja, vi må definitivt ha ny bil. Vi skal ikke bare ha plass til tre barn (alle under 5) men et dobbeltbur til to hunder også, men det er jo ikke umulig. Og vi får ikke pusset opp det slitte kjøkkenet slik vi håpet på, men det kan vi leve med en stund til. Vi får ikke flyttet med det første (drømmer om noe litt mer landlig), slik vi håpet på å gjøre før eldstemann begynner på sisteåret i barnehagen, men da får det bare bli sånn. Osv osv.
Før julaften må vi uansett ha bestemt oss, for det er utenkelig at jeg kan komme på julemiddag hos svigers + svigersøster og takke nei til alt av alkohol, uten at noen virkelig begynner å lukte lunta. Det er ikke fri flyt, men det blir alltid tilbudt en liten akevitt eller en juleøl til maten, og så gjerne et glass vin eller en cognac til kaffen noen timer senere etter pakkeåpningen. Så ja…
Mannen virker å være på gli da, han nevnte litt tidligere at det hadde vært koselig å overraske svigers til jul, hvis det fortsetter å gå bra og vi bestemmer oss for det. Vi snakker generelt mer om «hvis det blir en tredjemann, så … », og det er jo positivt.
Det kan virke som han mest av alt har trengt en del tid på å fordøye det og ta det inn, selv om vi som sagt ikke har landet definitivt på noe ennå.
Ja ja, dette ble et langt og «skravlete» innlegg, men det var godt å få ut noen tanker og skrive ned hva som skjer.
Det er fortsatt ingen andre enn oss to (og dere da) som vet at jeg er gravid.
Vi må ikke bare ha plass til unger og bagasje, men vi har et dobbeltbur og hunder også som skal være med på lasset når vi kjører rundt.
Jeg sier ikke hva jeg synes dere skal gjøre for det er deres valg, men jeg tror det er lettere å angre på at man fikk enn at man ikke fikk, mulig jeg tar helt feil men det er bare tankene mine. Sender deg en stor klem 
Gratulerer med graviditeten du også, og tusen takk! 
