Prøve på nr 3 - to exu på to år, min reise er over

[AnneS]

Nå for tiden så kjenner jeg litt ekstra på det. Jeg skulle ha hatt termin om 13dager hvis det ikke hadde vært exu i april, og det er vondt å tenke på jeg tenker mye på at jeg skulle hatt stor mage og vente på fødsel, og skulle så gjerne ønske at jeg fikk oppleve det igjen.
Jeg har en nedtur om dagen, men det er vel å forvente mtp termin rett rundt hjørnet osv
Imorgen er det tid for tredje gang med stressmestringskurs, og han som holder det er skikkelig flink. Han er kritisk, stiller spørsmål som får en til å tenke og det trenger jeg

 

[Rosa diamant]

Har lest litt i dagboken din og jeg føler så med deg. Mistet nylig nr 3 og mannen ønsker ikke prøve mer, enda jeg kjenner sterkt behov for nr 3.

 

[AnneS]

Halvpyntet juletre som hovedsakelig ungene ordnet da de og samboer var hjemme igår mens jeg var på jobb.
Jeg ligger nå og tenker på at jeg skulle ha hatt termin imorgen hvis ting hadde gått etter planen. Sørger litt. På julelunsjen på jobb onsdag forrige uke så traff jeg hun kollegaen min som har termin andre juledag. Vi var så glade begge to da begge hadde testet positivt og hun har veldig stor mage. Det skulle jeg også hatt
Det blir godt å komme over disse dagene (imorgen og 7.mars), så en kan tenke på fremtiden heller. Men jeg kjenner at julestemning er preget av at jeg sørger over dette, og jeg kjenner på et ekstra savn etter pappa nei, julen har ikke vært det samme for meg etter han døde, men man gjør så godt man kan for ungene

 

[FruHåpefull82]

God klem til deg

 

[lilleperle]

Ååå så sårt og vondt og mange tanker om livet og døden som dukker opp Sender varme klemmer til deg

 

[Cowgirl]

Vondt det endte slik for dere..skjønner godt du har det tungt nå sender deg en god klem

 

[ruccola]

Klem og gode tanker herfra også

 

[AnneS]

Da er dagen kommet der jeg omsider har hentet minipillen og tatt første pille. Etter å ha vært uten i 2,5år så var det vemodig å skulle starte igjen.
Jeg tar den ikke for prevensjonens nytte da jeg fysisk ikke kan bli gravid igjen uansett, det er mer for å slippe unna de sterke smertene jeg får ved el og tr. Tidligere slapp jeg unna tr konstant, jeg blødde aldri. Håper jeg får samme effekt nå!

Jeg er så glad for at omtrent alt med jula er overstått snart. Jeg er konstant sliten, hodepine og sliter generelt med å få ting gjort. Jeg føler at jeg er nede i en dump for tiden, håper jeg kommer meg opp snart.

Jeg ser tilbake på bildene av ungene fra de var små babyer og frem til idag. Det er trist og vondt at vi ikke skal få oppleve den gleden en gang til, så hardt som vi jobbet for det.
Jeg har en dårlig dag idag, og det blir mye negativt nå. Men jeg er slik som person at hvis jeg skriver ting, så får jeg bedre oversikt, det er enklere å bearbeide.

Nå går jeg ut fra at jeg legger ut resten av testene jeg har til salgs. Det er et steg på veien til full aksept til hva som har skjedd

 

[Rosa diamant]

Da er dagen kommet der jeg omsider har hentet minipillen og tatt første pille. Etter å ha vært uten i 2,5år så var det vemodig å skulle starte igjen.
Jeg tar den ikke for prevensjonens nytte da jeg fysisk ikke kan bli gravid igjen uansett, det er mer for å slippe unna de sterke smertene jeg får ved el og tr. Tidligere slapp jeg unna tr konstant, jeg blødde aldri. Håper jeg får samme effekt nå!

Jeg er så glad for at omtrent alt med jula er overstått snart. Jeg er konstant sliten, hodepine og sliter generelt med å få ting gjort. Jeg føler at jeg er nede i en dump for tiden, håper jeg kommer meg opp snart.

Jeg ser tilbake på bildene av ungene fra de var små babyer og frem til idag. Det er trist og vondt at vi ikke skal få oppleve den gleden en gang til, så hardt som vi jobbet for det.
Jeg har en dårlig dag idag, og det blir mye negativt nå. Men jeg er slik som person at hvis jeg skriver ting, så får jeg bedre oversikt, det er enklere å bearbeide.

Nå går jeg ut fra at jeg legger ut resten av testene jeg har til salgs. Det er et steg på veien til full aksept til hva som har skjedd

Gode tanker til deg AnneS, kjenner meg så igjen

 

[AnneS]

Lørdag kveld kom tr, og jeg har slitt med skikkelig menssmerter siden da. Det gjør så vondt! Håper inderlig at de teite pillene kan gi samme effekt som da jeg gikk på dem sist.
Det var vrient å komme inn i det igjen, å skulle ta en pille hver kveld. Det føles litt galt. Men det er jo for å slippe disse vondtene...

 

[AnneS]

For tiden så føler jeg meg skikkelig mislykket.
Egentlig helt siden forrige sykemelding etter sist exu, så har jeg slitt meg på jobb. Det har vært mye styr da det er flytting av både kontorer og alle brukerne våre til nytt bygg. Myyyye som skal planlegges og pakkes osv. Det har vært ekstremt mye kaos og høyt press generelt (slik det så ofte er i helse).
I tillegg er sønnen vår inne i en dårlig stim. Jeg har i flere år hatt mistanke om adhd mtp familiehistorikk og generelt hvordan han er personhetsmessig (fullstendig avhengig av rutiner, får skikkelig tankekjør hvis noe går utenom slik han har planlagt det, konsentrasjonsvansker osv osv). Jeg hører titt og stadig at han hater meg, at jeg er verdens verste mamma og slike ting. Selv om jeg vet at han ikke mener det, så sårer det skikkelig i lengden. Han sliter med følelsesregulering, og han blir skikkelig lei seg når vi prater etterpå.

Jeg går på stressmestringskurs, som jeg glemte helt bort og kom på på fredag at jeg skulle ha vært på på torsdag.
Men nå nærmer jeg meg mitt bristepunkt og har bedt om legetime, skal på torsdag. Selvfølgelig skal min fastlege være borte enda et år, så da er det enda en ny vikarlege jeg må forklare.

Jeg sover ekstremt dårlig for tiden, veldig urolig, jeg går med skallebank, gråter veldig fort (tårene kommer av ingenting, og jeg er av de som prøver å stenge det inne), jeg klarer ikke å huske noe og jeg gjør generelt mye små feil på jobb HELE tiden. Alt dette er med på å gjøre at jeg føler meg utmattet, mislykket og generelt bare ikke meg selv.
Jeg er redd for å ikke bli meg selv igjen. Det begynner å gå opp for meg at jeg kanskje aldri kommer tilbake der jeg var før jeg møtte veggen sist. Men denne gangen tar jeg tak i det før det går så langt!
Jeg savner tanken på å ha en baby, men helt ærlig, jeg hadde ikke hatt godt av å være gravid/ha en baby i denne tilstanden. Jeg klarer nesten ikke ta vare på de to vi har for tiden. Jeg kommer hjem fra jobb, legger meg. Reiser meg etter en stund for å tvinge meg selv til å gjøre lekser med dem (mens samboer kanskje lager middag eller noe), for så å stupe igjen og halvsove frem til leggetid. Jeg har ingenting igjen å gi de hjemme når jeg har vært på jobb. Generelt har jeg lite å gi de dagene jeg har fri også, jeg har ikke ork og det plager meg veldig.

Oida, dette ble langt, men det gjør så godt å pøse ut alt det kjipe skriftlig

 

[MiniMe80]

Kjenner meg igjen i hvordan du beskriver hvordan du har det nå. Vil bare si at jeg tenker på deg og sender deg en stor stor styrkeklem

 

[En_gang_kanskje]

For tiden så føler jeg meg skikkelig mislykket.
Egentlig helt siden forrige sykemelding etter sist exu, så har jeg slitt meg på jobb. Det har vært mye styr da det er flytting av både kontorer og alle brukerne våre til nytt bygg. Myyyye som skal planlegges og pakkes osv. Det har vært ekstremt mye kaos og høyt press generelt (slik det så ofte er i helse).
I tillegg er sønnen vår inne i en dårlig stim. Jeg har i flere år hatt mistanke om adhd mtp familiehistorikk og generelt hvordan han er personhetsmessig (fullstendig avhengig av rutiner, får skikkelig tankekjør hvis noe går utenom slik han har planlagt det, konsentrasjonsvansker osv osv). Jeg hører titt og stadig at han hater meg, at jeg er verdens verste mamma og slike ting. Selv om jeg vet at han ikke mener det, så sårer det skikkelig i lengden. Han sliter med følelsesregulering, og han blir skikkelig lei seg når vi prater etterpå.

Jeg går på stressmestringskurs, som jeg glemte helt bort og kom på på fredag at jeg skulle ha vært på på torsdag.
Men nå nærmer jeg meg mitt bristepunkt og har bedt om legetime, skal på torsdag. Selvfølgelig skal min fastlege være borte enda et år, så da er det enda en ny vikarlege jeg må forklare.

Jeg sover ekstremt dårlig for tiden, veldig urolig, jeg går med skallebank, gråter veldig fort (tårene kommer av ingenting, og jeg er av de som prøver å stenge det inne), jeg klarer ikke å huske noe og jeg gjør generelt mye små feil på jobb HELE tiden. Alt dette er med på å gjøre at jeg føler meg utmattet, mislykket og generelt bare ikke meg selv.
Jeg er redd for å ikke bli meg selv igjen. Det begynner å gå opp for meg at jeg kanskje aldri kommer tilbake der jeg var før jeg møtte veggen sist. Men denne gangen tar jeg tak i det før det går så langt!
Jeg savner tanken på å ha en baby, men helt ærlig, jeg hadde ikke hatt godt av å være gravid/ha en baby i denne tilstanden. Jeg klarer nesten ikke ta vare på de to vi har for tiden. Jeg kommer hjem fra jobb, legger meg. Reiser meg etter en stund for å tvinge meg selv til å gjøre lekser med dem (mens samboer kanskje lager middag eller noe), for så å stupe igjen og halvsove frem til leggetid. Jeg har ingenting igjen å gi de hjemme når jeg har vært på jobb. Generelt har jeg lite å gi de dagene jeg har fri også, jeg har ikke ork og det plager meg veldig.

Oida, dette ble langt, men det gjør så godt å pøse ut alt det kjipe skriftlig

Off Anne, dette høres ikke bra ut. Godt å få det ut ja, men kanskje du har behov for en pause fra jobb igjen for å ta vare på deg selv?

 

[Lillafrosk]

Åå, så trist å høre at du har det såpass tungt og vanskelig nå.. Tenker at sykemelding egentlig er helt innafor..

Jeg tenker at du kommer nok til å bli deg selv igjen, men det er ikke gjort på en dag. Du må få tid til å hente deg inn, mestre hverdagen.. Kanskje få ordnet skikkelig utredning av sønnen - og få hjelp mtp håndtering av det?

Når man er så sliten og alt bare føles feil, så ruller det en sånn ball av negative følelser, som gir masse konsekvenser i form av både psykisk og fysiske plager. Har liksom en tendens til å klumpe seg skikkelig. En sykemelding kan nok hjelpe et stykke i alle fall!

 

[AnneS]

Off Anne, dette høres ikke bra ut. Godt å få det ut ja, men kanskje du har behov for en pause fra jobb igjen for å ta vare på deg selv?

Åå, så trist å høre at du har det såpass tungt og vanskelig nå.. Tenker at sykemelding egentlig er helt innafor..

Jeg tenker at du kommer nok til å bli deg selv igjen, men det er ikke gjort på en dag. Du må få tid til å hente deg inn, mestre hverdagen.. Kanskje få ordnet skikkelig utredning av sønnen - og få hjelp mtp håndtering av det?

Når man er så sliten og alt bare føles feil, så ruller det en sånn ball av negative følelser, som gir masse konsekvenser i form av både psykisk og fysiske plager. Har liksom en tendens til å klumpe seg skikkelig. En sykemelding kan nok hjelpe et stykke i alle fall!

Imorgen skal vi på møte med familiesenteret for å sette igang prosessen med henvisning til abup for å starte utredning av sønnen. Jeg møtte veggen for nesten tre år siden. Var sykemeldt i 7-8mnd før jeg var tilbake i jobb, men har aldri kommet meg tilbake der jeg var. Men nå merker jeg at jeg nærmer meg grensa, og har tydeligvis lært meg litt på veien. Jeg må passe på meg selv, jeg får ikke noe takk for å ende fullstendig utbrent igjen.
Jeg har fått noe verktøy for å håndtere stress og belastninger, men slik helsetilstanden er for øyeblikket så klarer jeg ikke å utnytte dem ordentlig.
Følte meg så teit fordi jeg begynte å gråte for en liten ting. Jeg ba om en av mine ferieuker i uke 8 (vinterferien), og det fikk jeg på årsturnusen. Vi ønsket å ta en tur til varmen, komme vekk og koble skikkelig av. Problemet mitt var at jeg da hadde jobbehelg helga uke 7. Pga kommune og fagforeningene ikke kunne bli enige ang F3-dagene på årsturnus, så må kommunen følge arbeidsmiljøloven ifht turnus. Dvs at jeg ikke kan bytte arbeidshelg pga da får jeg to søndager på rad...
Håper på å kunne i det minste få en legeerklæring ifht tur, at det har helsebringende gevinst for meg. Hun fra psykisk helse merket stor forskjell på meg fra før tur til Italia og til etterpå. Hun kommenterte at det virkelig hadde gjort meg godt.

Jeg hater å prate så mye ansikt til ansikt og forklare min situasjon, så skal lage et skriv til den nye vikarlegen som han kan lese gjennom

 

[AnneS]

Kjenner meg igjen i hvordan du beskriver hvordan du har det nå. Vil bare si at jeg tenker på deg og sender deg en stor stor styrkeklem

I like måte

 

[Lillafrosk]

Imorgen skal vi på møte med familiesenteret for å sette igang prosessen med henvisning til abup for å starte utredning av sønnen. Jeg møtte veggen for nesten tre år siden. Var sykemeldt i 7-8mnd før jeg var tilbake i jobb, men har aldri kommet meg tilbake der jeg var. Men nå merker jeg at jeg nærmer meg grensa, og har tydeligvis lært meg litt på veien. Jeg må passe på meg selv, jeg får ikke noe takk for å ende fullstendig utbrent igjen.
Jeg har fått noe verktøy for å håndtere stress og belastninger, men slik helsetilstanden er for øyeblikket så klarer jeg ikke å utnytte dem ordentlig.
Følte meg så teit fordi jeg begynte å gråte for en liten ting. Jeg ba om en av mine ferieuker i uke 8 (vinterferien), og det fikk jeg på årsturnusen. Vi ønsket å ta en tur til varmen, komme vekk og koble skikkelig av. Problemet mitt var at jeg da hadde jobbehelg helga uke 7. Pga kommune og fagforeningene ikke kunne bli enige ang F3-dagene på årsturnus, så må kommunen følge arbeidsmiljøloven ifht turnus. Dvs at jeg ikke kan bytte arbeidshelg pga da får jeg to søndager på rad...
Håper på å kunne i det minste få en legeerklæring ifht tur, at det har helsebringende gevinst for meg. Hun fra psykisk helse merket stor forskjell på meg fra før tur til Italia og til etterpå. Hun kommenterte at det virkelig hadde gjort meg godt.

Jeg hater å prate så mye ansikt til ansikt og forklare min situasjon, så skal lage et skriv til den nye vikarlegen som han kan lese gjennom

Men, i følge arbeidsmiljøloven, kan man inngå skriftlig avtale om å omgå akkurat det med to søndager på rad, så lenge det jevner seg ut ila et halvår..?
(Akkurat dette var hentet fra ung.no, fra januar i fjor, men var lettere å lese enn selve paragrafen)

Så det skulle vel vært mulig å omgå dette..?

Hvis du blir sykemeldt så det rekker over samme tidsrom, så må man vel søke til Nav om å få beholde sykepengene om det er utenfor EU/EØS, tydeligvis (innenfor går fint).. Men det er kanskje lettere om man kan få legeerklæring på at man har behov for det avbrekket..

Og altså. Du er ikke teit av den grunn. Når man begynner nærme seg randen, så er sånne ting mer enn nok til å vippe en av pinnen..
Jeg gråt en gang av at jeg mistet en middagstallerken i gulvet. Maten min falt i gulvet, liksom.
Jeg var ikke gravid på det tidspunktet, så hadde ikke det som unnskyldning. Slet med depresjon dog, og det var så mørkt oppi hodet at den lille tingen ble helt enorm....

 

[AnneS]

Men, i følge arbeidsmiljøloven, kan man inngå skriftlig avtale om å omgå akkurat det med to søndager på rad, så lenge det jevner seg ut ila et halvår..?
(Akkurat dette var hentet fra ung.no, fra januar i fjor, men var lettere å lese enn selve paragrafen)
Vis vedlegget 477406
Så det skulle vel vært mulig å omgå dette..?

Hvis du blir sykemeldt så det rekker over samme tidsrom, så må man vel søke til Nav om å få beholde sykepengene om det er utenfor EU/EØS, tydeligvis (innenfor går fint).. Men det er kanskje lettere om man kan få legeerklæring på at man har behov for det avbrekket..

Og altså. Du er ikke teit av den grunn. Når man begynner nærme seg randen, så er sånne ting mer enn nok til å vippe en av pinnen..
Jeg gråt en gang av at jeg mistet en middagstallerken i gulvet. Maten min falt i gulvet, liksom.
Jeg var ikke gravid på det tidspunktet, så hadde ikke det som unnskyldning. Slet med depresjon dog, og det var så mørkt oppi hodet at den lille tingen ble helt enorm....

Ja, små ting blir store kriser når man er litt langt nede.

Joda, og kommunen tilbød skriftlig avtale når de og fagforeningene ikke ble enige. Men de hadde da valgt å fjerne en ekstra av f3-dagene, så en hadde fått 3stk ila et år istedenfor 4 slik fagforeningene var med på. På ei full stilling har man 5stk, kommunen ville ned til tre. Etter hva jeg skjønte uten kompensasjon, dvs at en mister enda mer fritid.
Derfor har ingen på mitt arbeidssted valgt å underskrive denne, en har lite nok fordeler i denne jobben. Derfor kan nå kommunen nekte oss å bytte vakter, vanskeligere å finne vikarer mtp en ikke kan jobbe kveld en dag og tidlig dagen etter. Så dette er en trassig situasjon. En av sykepleierne på legevakt har allerede sagt opp, en uke ut i den nye turnusen

Så da jeg fikk nei, så begynte jeg å gråte det var liksom prikken over I-en over alt jeg føler har gått galt i det siste..

 

[Lillafrosk]

Ja, små ting blir store kriser når man er litt langt nede.

Joda, og kommunen tilbød skriftlig avtale når de og fagforeningene ikke ble enige. Men de hadde da valgt å fjerne en ekstra av f3-dagene, så en hadde fått 3stk ila et år istedenfor 4 slik fagforeningene var med på. På ei full stilling har man 5stk, kommunen ville ned til tre. Etter hva jeg skjønte uten kompensasjon, dvs at en mister enda mer fritid.
Derfor har ingen på mitt arbeidssted valgt å underskrive denne, en har lite nok fordeler i denne jobben. Derfor kan nå kommunen nekte oss å bytte vakter, vanskeligere å finne vikarer mtp en ikke kan jobbe kveld en dag og tidlig dagen etter. Så dette er en trassig situasjon. En av sykepleierne på legevakt har allerede sagt opp, en uke ut i den nye turnusen

Så da jeg fikk nei, så begynte jeg å gråte det var liksom prikken over I-en over alt jeg føler har gått galt i det siste..

Er ikke spesielt motiverende å jobbe et sted uten noen særlige fordeler, gitt... Når man ikke får byttet vakter (byttet!! Som i frivillig bytte!), og man allerede har en jobb som er mye press og stress... Nei, usj.. Er sikkert flere som blir å si opp, hvis ting bare blir dårligere. Helsepersonell har jo ikke akkurat de beste arbeidsvilkårene fra før av, så når ting innskrenkes enda mer..

Håper du får litt oppløft etter en legetime i alle fall.. Ta vare på DEG litt..!

 

[AnneS]

Er ikke spesielt motiverende å jobbe et sted uten noen særlige fordeler, gitt... Når man ikke får byttet vakter (byttet!! Som i frivillig bytte!), og man allerede har en jobb som er mye press og stress... Nei, usj.. Er sikkert flere som blir å si opp, hvis ting bare blir dårligere. Helsepersonell har jo ikke akkurat de beste arbeidsvilkårene fra før av, så når ting innskrenkes enda mer..

Håper du får litt oppløft etter en legetime i alle fall.. Ta vare på DEG litt..!

Håper også det, spent på enda en vikarlege
Samboer syns det er helt tullete at en ikke frivillig kan bytte, men per nå så legger de litt ekstra press på oss for å få oss til å underskrive til neste år
Og spent på møtet med familiesenteret idag. Hun spurte om jeg hadde snakket med fastlegen om utfordringene vi har, og helt ærlig, jeg kan ikke huske om jeg har det snakket med henne om magen hans osv, men ellers har jeg ikke truffet henne på ca 2,5år
Fullt opplegg med skole, lærer og helsesøster hvertfall, så mange som kan dokumentere utfordringer han har