Uplanlagt svangerskap hos "eldre" foreldre

[Siadle]

Hei! Long time, no see. Noen år siden jeg var aktiv her sist, men nå trenger jeg noen råd og innspill, fra folk som ikke kjenner meg personlig.

Jeg er i et relativt nytt forhold, som har vart i rundt 3 år. Vi skal gifte oss til sommeren, og alt er stabilt og greit, og vi har det veldig bra sammen.

Jeg er 41, han er 46. Jeg har en eggstokk og en eggleder etter å ha måttet fjerne på andre siden på grunn av et svangerskap utenfor livmor i 2020, og de eggene jeg har har jeg egentlig tenkt var for gamle til å duge til noe som helst. Han har testet sædkvalitet for noen år siden, og fikk da beskjed om at han hadde for få og for dårlige svømmere, og at sannsynligheten for at han greier å gjøre noen gravid uten medisinsk hjelp er lik null. Så vi har ikke brukt prevensjon, og det har gått fint. Han har ingen barn, jeg har seks.

Så... Jeg har superregelmessige sykluser. Mensen kommer spot on, hver måned. Siste menstruasjonen jeg hadde var 23. februar. I mars startet jeg på Primolut N tre dager før forventet mens, slik at mensen ble forskjøvet nok til at jeg ikke får mensen på bryllupsdagen (som det lå an til). Jeg sjekket IKKE for svangerskap før jeg begynte, fordi, mikroskopiske sjanser. Gjorde ferdig kuren med Primolut, mensen kom ikke. Etter ei uke begynte jeg å google, google sa "ta en graviditetstest". Og jeg var litt sånn "særlig", men hadde et par liggende (tenåringsdøtre som får panikk innimellom selv om de har spiral/p-stav), så jeg gikk på do og tisset på pinnen.



"Men i svarte f**n!" Det her går jo ikke an? Vi er eldgamle og basically sterile? Hææææ?

Bestemte meg for å ta en digital i dag på morran, og den var enig med den forrige testen, merkelig nok?



Så, nå sitter vi her og er litt perplekse. Timingen er mildt sagt rævva! Vi vet ikke om vi er for gamle? Orker vi? Hvor begynner vi? Hva gjør vi nå?

Hjelp....!

 

[EndeligMamma84]

Hei!
Selv sitter jeg med ei lita frøken på 4mnd på armen, og jeg blir 42 i juli. Og det går så fint! Alder er bare noe vi bestemmer i hodet skal være et problem
Jeg sier høyt gratulerer så masse!! Og vi har vi to små altså, eldstemann er 3 til sommeren, og selv er jeg egentlig ikke god fysisk form, men jammen med går det knirkefritt

 

[Siadle]

Hei!
Selv sitter jeg med ei lita frøken på 4mnd på armen, og jeg blir 42 i juli. Og det går så fint! Alder er bare noe vi bestemmer i hodet skal være et problem
Jeg sier høyt gratulerer så masse!! Og vi har vi to små altså, eldstemann er 3 til sommeren, og selv er jeg egentlig ikke god fysisk form, men jammen med går det knirkefritt

Takk for svar.

Vi har ikke helt landet på hva vi skal gjøre, men har bestilt legetime til uka, så vi får tatt en ultralyd, for å utelukke et nytt svangerskap utenfor livmor i hvert fall. Og så får vi ta det derfra...?

 

[AilOn]

Dette er jo dessverre en av få ting ingen andre enn dere kan bestemme.
Ingen andre enn dere vet om det passer, eller om dere orker.
Men en ting som er sikkert, dere er hvertfall ikke så gamle at dere ikke kan lage barn!

Masse lykke til i avgjørelsen!

 

[Siadle]

Jeg skjønner at det kun er vi som kan ta avgjørelsen. Men det er kjekt å høre andres erfaringer med både svangerskap i høy alder, men også tiden etter.

Risikoen for komplikasjoner øker med alder f.eks, er det noe folk har opplevd?

 

[Lillafrosk]

Thread 'Alder på mor i 2025'

25 Mar 2026

Denne dukket opp i feeden min på fb, av babyverden.
Tenkte kanskje spesielt på den 40+ kategorien kunne være en motivasjon for de som nærmer seg 40 eller mer, og føler seg alene om det..
I fjor var det faktisk hele 12 stk på 49 år som fikk baby!

• Lillafrosk
• Svar: 9
• Forum: Vi som prøver / Før svangerskapet

• 
• 
• 

Ikke erfaring, men bare: du er ikke den eldste som har blitt gravid de siste årene i alle fall

Sannsynligheten er jo større for diverse, men det er jo bare tall. Dere har jo trosset ganske mange tall for å bli gravide uplanlagt i utgangspunktet... Vi har hatt flere over 40 i termingruppen vår, og det gikk godt, i alle fall.

 

[EndeligMamma84]

Takk for svar.

Vi har ikke helt landet på hva vi skal gjøre, men har bestilt legetime til uka, så vi får tatt en ultralyd, for å utelukke et nytt svangerskap utenfor livmor i hvert fall. Og så får vi ta det derfra...?

Håper virkelig du slipper enda et svangerskap utenfor livmor! <3 Ser du spør etter erfaringer lengre nede i tråden, her er mine hvertfall.
Jeg har ikke gått gravid i ung alder så om det er tyngre eller ikke kan jeg ikke si så mye på. Men jeg hadde ingen komplikasjoner eller noen spesielle utfordringer grunnet alder. Var endel plaget av vonde kynnere, men det er noe familiært for min mor hadde på samme vis og hun fikk sistemann som 30 åring. Litt lange fødseler, men også familiært pluss at jeg har hatt konisering så det spilte litt inn. Så ingenting av det pga alder, og begge jentene mine er friske og raske. Alder har så lite å si her i gården at vi gjør ingenting for å hindre en tredjemann velkommen

 

[Snøklokke.]

Wow!! For det første vil jeg bare si wow, så utrolig!! Altså hva er sjansen for at dette skjer! Og for det andre; håper det går bra med deg. Kan bare tenke meg hvordan det er, og føles og..ja alt.
Jeg vet ikke, jeg har ingen råd annet enn at om dere ønsker et barn, er friske og har kapasitet så hvorfor ikke? Alder kan jo ha noe å si om man faktisk ikke er i form til det.. men ellers. Jeg har selv en mann på snart 45 år og ser overhodet ikke på han som gammel.
Håper dere finner ut av det

 

[Bkno1721280]

Tror faktisk dette er ganske vanlig. Så vidt jeg forstår kan fertiliteten få en slags "boost" like før overgangsolderen - en "last hurrah" om du vil.

 

[FruHåpefull82]

Det er en utrolig historie, faktisk et mirakel, og da tenker jeg ikke på alderen din da det er mange som får barn i 40-årene, men at mannen er tilnærmet steril. Spørsmålet vil jo være hva dere vil? Og hva veier det for og imot ifht. abort?

Jeg blir 44 i år og hadde mer en gjerne gått gjennom et nytt svangerskap, men det er jo meg som ikke føler meg gammel, og som er småbarnsmor, har ei som blir 4 i år. Mulig jeg hadde kjent på større panikk dersom jeg hadde voksne barn, og følt det var lenge siden jeg var småbarnsmor, så jeg kan forstå det aspektet ved det også. Men altså, man får til alt man vil, det er mitt motto!
Selv fikk jeg første barnet noen måneder før jeg fylte 40. Hadde et helt topp svangerskap, var så vidt kvalm med aversjoner mot div mellom uke 6 og 9. Gikk fjellturer til langt ut i svangerskapet, ga meg bare pga. seteleie på frøkna. Har aldri sett på meg selv som gammel mor, faktisk, selv om jeg leser her inne at flere føler seg gamle. Rent biologisk er vel eggkvaliteten lavere nå, men jeg blir fortsatt gravid. Har mistet 10 ganger, men det over så mange år at det i hovedsak ikke er relatert til alder. Jeg omfavner å være en moden mor, med en datter som forynger mitt hjerte og sinn.

 

[Novo]

Jeg har ikke den erfaringen selv, men synes svangerskap som 26 åring og nå 36 var like tungt hvertfall. Men kan dele at min bestemor ble gravid med sin nr.4 som 49 åring og fødte 1 mnd før hun fylte 50. Så min tante ble ett år yngre enn meg. Jeg opplever at det har holdt besteforeldrene mine unge lengre. De er supersterke den dag i dag som 80 + åringer. De har reist, trent, fulgt henne på aktiviteter og det har gjort oss enda nærmere både dem og den øvrige familien.
Nå er ikke du like gammel som hun var men ville bare dele litt fra et annet perspektiv av de rundt. Lykke til!

 

[Siadle]

Takk for at så mange av dere svarer. Setter stor pris på det. Vi har legetime i morgen, og avventer noen avgjørelser til vi vet noe. Det kommer stadig brunt på papiret når jeg tørker meg, mer etter jobb (veldig aktivt og tungt yrke), så jeg er skeptisk til at det er et normalt svangerskap i det hele tatt.

Mitt forrige svangerskap var laaaaaaangt, jeg hadde alvorlig bekkenløsning, var helt avhengig av krykker og måtte ha hjelp til både dusjing og påkledning. Utviklet fødselsangst og hadde generelt et jævlig tungt svangerskap. Bekkenet brukte flere år etter fødsel på å bli bra, og jeg kjenner allerede nå at det gjør vondt. Jeg ser egentlig for meg at det blir likt denne gangen, så det gjør det vanskelig for meg å hoppe i det.

Jeg har vært småbarnsmamma siden jeg var 17, og har så smått begynt å se lys i enden av tunnelen. Jeg kan sove litt lengre på morran, mens åtteåringen ordner seg litt selv. Vi kan reise når ungene er hos faren sin. Vi har helt amazing sex og har det så bra sammen, og jeg vet ikke om jeg vil gi slipp på den friheten vi har nå.

Og så vil jeg passe inn i brudekjolen min. Og ja, det er overfladisk og teit, men...

Men så er hans barn da. Og denne sjansen kommer aldri tilbake. Så ja, mye å tenke på.

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Takk for at så mange av dere svarer. Setter stor pris på det. Vi har legetime i morgen, og avventer noen avgjørelser til vi vet noe. Det kommer stadig brunt på papiret når jeg tørker meg, mer etter jobb (veldig aktivt og tungt yrke), så jeg er skeptisk til at det er et normalt svangerskap i det hele tatt.

Mitt forrige svangerskap var laaaaaaangt, jeg hadde alvorlig bekkenløsning, var helt avhengig av krykker og måtte ha hjelp til både dusjing og påkledning. Utviklet fødselsangst og hadde generelt et jævlig tungt svangerskap. Bekkenet brukte flere år etter fødsel på å bli bra, og jeg kjenner allerede nå at det gjør vondt. Jeg ser egentlig for meg at det blir likt denne gangen, så det gjør det vanskelig for meg å hoppe i det.

Jeg har vært småbarnsmamma siden jeg var 17, og har så smått begynt å se lys i enden av tunnelen. Jeg kan sove litt lengre på morran, mens åtteåringen ordner seg litt selv. Vi kan reise når ungene er hos faren sin. Vi har helt amazing sex og har det så bra sammen, og jeg vet ikke om jeg vil gi slipp på den friheten vi har nå.

Og så vil jeg passe inn i brudekjolen min. Og ja, det er overfladisk og teit, men...

Men så er hans barn da. Og denne sjansen kommer aldri tilbake. Så ja, mye å tenke på.

Hvordan gikk legetimen? Fikk du en ultralydtime?

 

[Siadle]

Hvordan gikk legetimen? Fikk du en ultralydtime?

Joda, det var en gøy affære. Hadde både skrevet lang melding til legen via helsenorge på forhånd, samt at jeg forklarte hele greia når jeg var der på torsdag.

Selvfølgelig skulle hun henvise meg til ultralyd.

Hva hun skrev i henvisningen vet jeg ikke, men det tikket inn timeavtale til meg på fredag, den 17. JUNI...! Og jeg bare "det funker jo særs dårlig".

Ringte sykehuset, forklarte hele greia, og hun jeg snakket med sa at det ikke kom frem i henvisninga at jeg er gravid NÅ, men at jeg ønsker ultralyd for å sjekke om alt er greit...? De kunne ikke endre timen når det ikke kom ordentlig frem hvorfor jeg trengte den nå, så de ba meg ordne ny henvisning. Og det er jo lettere sagt enn gjort når de har slått sammen x antall legekontor, så de som tar telefonen når man ringer sitter på et kontor 90 mil unna.

Enden på visa ble at jeg ringte tilbake til sykehuset, presenterte meg, sa at jeg er straks sju uker gravid og ønsker en abort. Det var den samme dama jeg snakket med første gangen, og hun lurte på om det er det jeg faktisk vil. Jeg bare "ja, men det er vel lov til å ombestemme seg?". Hun var nok litt uenig i approachen min, men satte meg opp til time neste fredag.

Vi vet enda ikke sikkert hva vi tenker.