TakkVille bare sende en styrkeklem!Med tanke på alt du har vært gjennom den siste tiden så kan det jo tenkes at hormonene rett og slett er på bærtur. Men huff, jeg vet innmari godt hvordan det er å være i en evigvarende syklus og med en masse forvirrende beskjeder og signaler fra kroppen.
Ja, de er nok på veldig bærtur 
I alle dager? Kan det være den "klumpen" det var snakk om på hysteroskopi?
men koagel? Stakkars, får så vondt av deg, som blir gående i limboland så lenge
Det er rett og slett tortur
Det var det jeg lurte på om det kunne være også. Veldig spesielt!? Blir ikke beroliget før jeg får mast meg til ny hysteroskopi hvor jeg selv kan se at det ikke er noe der. Suger all livsgnist ut av meg. Vet jo aldri når smertene slår til eller jeg begynner å blø. Spent på om blødningen tar seg opp eller ikkeI alle dager? Kan det være den "klumpen" det var snakk om på hysteroskopi?
Sender deg styrke, forferdelig at du skal gå gjennom alt dette.Det var det jeg lurte på om det kunne være også. Veldig spesielt!? Blir ikke beroliget før jeg får mast meg til ny hysteroskopi hvor jeg selv kan se at det ikke er noe der. Suger all livsgnist ut av meg. Vet jo aldri når smertene slår til eller jeg begynner å blø. Spent på om blødningen tar seg opp eller ikke
Blødde ikke noe mer verken i går eller i dag, så det var vel bare det samme som det har vært gjennom denne perioden.
CD 71
10. desember, og 10 uker siden utskrapning.
Vis vedlegget 475642
G-testene er enda positive.. Skulle egentlig vært over halvveis i dette svangerskapet, i stedet venter jeg fremdeles på en ny start. Har ikke ord for hvor fæl denne perioden har vært, og fremdeles er. Har pådratt med en depresjon, kun fordi det har dratt sånn ut i tid. Har kommet meg over tapet av enda et potensielt barn, men denne limbotiden
Det går heldigvis litt bedre, men jeg er liksom hele tiden på vakt. Kjenner etter om smertene mine blir verre eller endrer karakter. Må også alltid være i beredskap i tilfelle jeg begynner å blø. Det er ordentlig slitsomt! Ser liksom ingen ende på dette, for aner ikke når den er. Håper likevel at TR snart kommer!
Mørketiden har heller aldri vært min venn. Jeg er heller ikke noe «julemenneske». Syntes dessverre det er mer mas enn kos. Prøver å gjøre det så hyggelig jeg kan for familien likevel
Håper mensen kommer veldig snart, så du kan komme igang med en restart og ny syklus Sender deg en stor, stor styrkeklem
Tusen takkDet er ordentlig tøft å bli gående i limboland over så lang tid, ordentlig urettferdig er det
Håper alt endelig ordner seg snartCD 71
10. desember, og 10 uker siden utskrapning.
Vis vedlegget 475642
G-testene er enda positive.. Skulle egentlig vært over halvveis i dette svangerskapet, i stedet venter jeg fremdeles på en ny start. Har ikke ord for hvor fæl denne perioden har vært, og fremdeles er. Har pådratt med en depresjon, kun fordi det har dratt sånn ut i tid. Har kommet meg over tapet av enda et potensielt barn, men denne limbotiden
Det går heldigvis litt bedre, men jeg er liksom hele tiden på vakt. Kjenner etter om smertene mine blir verre eller endrer karakter. Må også alltid være i beredskap i tilfelle jeg begynner å blø. Det er ordentlig slitsomt! Ser liksom ingen ende på dette, for aner ikke når den er. Håper likevel at TR snart kommer!
Mørketiden har heller aldri vært min venn. Jeg er heller ikke noe «julemenneske». Syntes dessverre det er mer mas enn kos. Prøver å gjøre det så hyggelig jeg kan for familien likevel
Har ikke ord, dette er så forferdelig at du skal stå iCD 71
10. desember, og 10 uker siden utskrapning.
Vis vedlegget 475642
G-testene er enda positive.. Skulle egentlig vært over halvveis i dette svangerskapet, i stedet venter jeg fremdeles på en ny start. Har ikke ord for hvor fæl denne perioden har vært, og fremdeles er. Har pådratt med en depresjon, kun fordi det har dratt sånn ut i tid. Har kommet meg over tapet av enda et potensielt barn, men denne limbotiden
Det går heldigvis litt bedre, men jeg er liksom hele tiden på vakt. Kjenner etter om smertene mine blir verre eller endrer karakter. Må også alltid være i beredskap i tilfelle jeg begynner å blø. Det er ordentlig slitsomt! Ser liksom ingen ende på dette, for aner ikke når den er. Håper likevel at TR snart kommer!
Mørketiden har heller aldri vært min venn. Jeg er heller ikke noe «julemenneske». Syntes dessverre det er mer mas enn kos. Prøver å gjøre det så hyggelig jeg kan for familien likevel
Skjønner godt at du har blitt deprimert av dette, er du sykemeldt? Stor klem
Håper det ordner seg snart.CD 71
10. desember, og 10 uker siden utskrapning.
Vis vedlegget 475642
G-testene er enda positive.. Skulle egentlig vært over halvveis i dette svangerskapet, i stedet venter jeg fremdeles på en ny start. Har ikke ord for hvor fæl denne perioden har vært, og fremdeles er. Har pådratt med en depresjon, kun fordi det har dratt sånn ut i tid. Har kommet meg over tapet av enda et potensielt barn, men denne limbotiden
Det går heldigvis litt bedre, men jeg er liksom hele tiden på vakt. Kjenner etter om smertene mine blir verre eller endrer karakter. Må også alltid være i beredskap i tilfelle jeg begynner å blø. Det er ordentlig slitsomt! Ser liksom ingen ende på dette, for aner ikke når den er. Håper likevel at TR snart kommer!
Mørketiden har heller aldri vært min venn. Jeg er heller ikke noe «julemenneske». Syntes dessverre det er mer mas enn kos. Prøver å gjøre det så hyggelig jeg kan for familien likevel
Lov å håpeHåper alt endelig ordner seg snart
Og at du kan ende neste året med en baby i armene dine
Krysser fingrene for deg
Takk for omtankenHar ikke ord, dette er så forferdelig at du skal stå i
Jeg har vært sykemeldt 8 uker i denne prosessen. Var tilbake på jobb denne uken. Måtte komme meg tilbake til rutiner, selv om det er utmattende å jobbe om dagen. Etter neste uke har jeg ferie, så får prøve å holde det gående frem til det 
Skjønner det, du må føle på hva som er best for deg, og i noen tilfeller kan jo jobb og rutiner være positivt ja. Men håper det løser seg snart med kontrollen du skal på og at du får hentet deg inn igjen i juleferienTakk for omtanken
