Kommentarer til gravidkropp
- Trådstarter -40552376
- Opprettet
Jeg har fått høre akkurat det samme selv, og jeg prøver så godt jeg kan å flire og vitse med, også rister jeg på hodet av kommentaren når personen har gått, også tenker jeg at det var lite antenner ute 
Vurderte når jeg ble gravid denne gangen om jeg skulle ta affære hver gang noen kom med slike lite gjennomtenkte kommentarer, men da hadde jeg måtte parkere mange så valgte denne strategien istedet. Vil si det funker, for det når ikke inn på samme måte som det gjorde med førstemann
Mer oppgitt nå,og det kan jeg leve med.
Vurderte når jeg ble gravid denne gangen om jeg skulle ta affære hver gang noen kom med slike lite gjennomtenkte kommentarer, men da hadde jeg måtte parkere mange så valgte denne strategien istedet. Vil si det funker, for det når ikke inn på samme måte som det gjorde med førstemann
Mer oppgitt nå,og det kan jeg leve med.
Jeg og hørte det både med 1 og nå nr 2… det er så idiotisk å skulle si noe på det, for kroppen gjør så godt den kan og prøver å flytte innvoller, gro nytt organ, ordne rom for det nye livet.. og det er jo totalt. utenfor VÅR kontroll. Så føler at det er jo heller ikke noe vits å påpeke og spørre MEG om dette?!
Det er alltid boomers og de eldre som kommenterer, de yngre er flinke til å ikke kommentere syns jeg..
Jeg har vært litt sånn som Endeligmamma sier, å bare tullet med.. for jeg har fått tykkere hud med alderen.. men egentlig kunne jeg tenkt meg å ha sagt noen ord for å bare protestere litt: «Vettu, denne magen er nøyaktig slik som den behøver å være akkurat nå for babyen der inne»
Koalabjørn
Forumet er livet
Marshmallows 2022
Stjerneskuddene 2024
✨Juniverse 2026✨
♡ Babymais2026 ♡
Hvordan jeg håndterer det kommer helt an på humøret mitt. Denne gangen har jeg vært overasket selv over hvor stor magen ble tidlig så da har det ikke vært noe problem at andre også syns det. Følelsene mine ble litt validert på en måte 
men jeg syns det er en skikkelig uting sånn generelt, så hvis jeg er i dårlig humør så kommer det noen kommentarer i retur!
men jeg syns det er en skikkelig uting sånn generelt, så hvis jeg er i dårlig humør så kommer det noen kommentarer i retur!
Jeg sleit en del med kommentarer om at jeg ikke så gravid ut da jeg gikk med eldste. Hadde flere som støtt og stadig kommenterte på det, til den grad at det nesten føltes som en slags anklage (kanskje tenker de at jeg bare finner det på? Kanskje tenker de at noe er galt, og at jeg ikke tar tak i det? Kanskje synes de at jeg bare ser tjukk ut?) Første gang en av de overnevnte «endelig kunne se det» var jeg rundt uke 30.
Jeg fikk beskjed fra jordmor sist om at jeg hadde lang overkropp, og at dette nok gjorde at bumpen lot vente på seg litt. Ser heldigvis antydningen til bump selv allerede nå, så satser på at andre også kan se det innen det har gått noen måneder (er bare 14 uker på vei, så det går heelt fint at ikke alle ser det allerede).
Kommentarene sist gang gjorde at jeg bekymret meg veldig for hvordan det gikk med fosteret. Heldigvis var hun helt perfekt, så skulle det samme skje igjen har jeg den trøsten (og det «forsvaret»). Men ja. Jeg skulle ønske folk kunne drite i å kommentere på gravide kropper, og drømmer om å være tøff nok til å si ifra om at jeg ikke er interessert i å snakke om verken kroppen min eller andres.
Jeg fikk beskjed fra jordmor sist om at jeg hadde lang overkropp, og at dette nok gjorde at bumpen lot vente på seg litt. Ser heldigvis antydningen til bump selv allerede nå, så satser på at andre også kan se det innen det har gått noen måneder (er bare 14 uker på vei, så det går heelt fint at ikke alle ser det allerede).
Kommentarene sist gang gjorde at jeg bekymret meg veldig for hvordan det gikk med fosteret. Heldigvis var hun helt perfekt, så skulle det samme skje igjen har jeg den trøsten (og det «forsvaret»). Men ja. Jeg skulle ønske folk kunne drite i å kommentere på gravide kropper, og drømmer om å være tøff nok til å si ifra om at jeg ikke er interessert i å snakke om verken kroppen min eller andres.
Last edited:
Det er kjipt og unødvendig.
Rist dei av deg og ver stolt over kroppen din og den fine magen. Eg syns ingenting er så fint som gravidkuler på magen, stor eller liten
Men det er kjipt med kommentarar. Begge vega faktisk. Eg blir underernært og undervektig i mine svangerskap pga alvorlig hyperemesis. Sist fekk eg (i veke 33) høyra at eg såg ut som ein afrikansk unge (ekstremt tynn med kul på magen), at eg såg ut som ein krigsfange frå Ukraina, og at eg såg ut som ein anoretisk gravid. Blei også anklaga av overlege på sjukehuset mitt for å vera anoretisk og ikkje ha hyperemesis, henvist til psykiatrisk, oog etter fødsel fortsatte to jordmødre å kviska om at eg var anoretisk. At dei faktisk tok og gøymte vekta som stod på rommet mitt (fordi ernæringsfysiolog skulle vega meg før ho lagde opptrappingsplan på mat for å unngå reernæringssyndrom) bekrefta ganske greit mistankane deira.
Det er vondt den vegen òg. Snart tre år sia og minnene sitte stuck i meg. Livredd for samme opplevelsa denne gangen da eg allerede har samme vekt no i veke 14, som ved fødsel sist
Rist dei av deg og ver stolt over kroppen din og den fine magen. Eg syns ingenting er så fint som gravidkuler på magen, stor eller liten
Men det er kjipt med kommentarar. Begge vega faktisk. Eg blir underernært og undervektig i mine svangerskap pga alvorlig hyperemesis. Sist fekk eg (i veke 33) høyra at eg såg ut som ein afrikansk unge (ekstremt tynn med kul på magen), at eg såg ut som ein krigsfange frå Ukraina, og at eg såg ut som ein anoretisk gravid. Blei også anklaga av overlege på sjukehuset mitt for å vera anoretisk og ikkje ha hyperemesis, henvist til psykiatrisk, oog etter fødsel fortsatte to jordmødre å kviska om at eg var anoretisk. At dei faktisk tok og gøymte vekta som stod på rommet mitt (fordi ernæringsfysiolog skulle vega meg før ho lagde opptrappingsplan på mat for å unngå reernæringssyndrom) bekrefta ganske greit mistankane deira.
Det er vondt den vegen òg. Snart tre år sia og minnene sitte stuck i meg. Livredd for samme opplevelsa denne gangen da eg allerede har samme vekt no i veke 14, som ved fødsel sist
Har fått mye komentarer i alle graviditetene. Er lav, og har relativt kort overkropp, og overivrig livmor - så magen kommer tidlig. Har selv med store gensere fått spørsmål om jeg er gravid siden uke 5, av kolleger og bekjente. Mye tøys om om at det er flere inni "der". Har et relativt avslappet forhold til det hele, men har nok svart litt småsurt at "ja, jeg er gravid... Hele 5 uker på vei" minst et par (38) ganger
Jeg er i junigruppa, men vil bare komme med et perspektiv her som jeg har tenkt en del over, og som kanskje kan gjøre at noen svelger kommentarer litt lettere
Først må jeg bare si at noen kommentarer dere forteller om er helt drøye, og i sånne tilfeller er det jo virkelig en skrue løs hos vedkommende som sier det! Folk altså…
Selv hadde jeg ganske liten mage sist, og det var først og fremst jordmødre/helsepersonell som kommenterte «så søt liten mage» hver kontroll De sa det jo veldig pent og med gode intensjoner, så det plaget meg ikke. Men jeg humret alltid over at det. MÅ. kommenteres.
Så jeg begynte å tenke på hvorfor. Hvorfor kommer folk med kommentarer på gravidmagen??
Svigerinnen min var 5 måneder etter meg, og da hun begynte å bli stor, og jeg selv hadde fått avstand fra gravidmage, merket jeg at… det er jo bare smalltalk for meg. Magen er en slags elefant i rommet, og man MÅ liksom bare si noe. Litt som at man MÅ kommentere været når det er fint eller stormfullt, bare for å ha noe å si. Hvis dere skjønner hva jeg mener?
Man vil vise at man bryr seg, og skal man bare si «så fin mage» hver gang? Det faller så utrolig naturlig å konstatere det åpenbare, som at «Åh den begynner virkelig å bli større!», som ploppet ut av meg et par ganger til svigerinnen. Jeg tenker jo «så gøy», men det er jo ikke sikkert at den gravide synes det er spesielt gøy. Men hva skal man si da?? Alt blir liksom feil. Føles helt feil å overse elefanten i rommet også
Lang avhandling, men poenget er at jeg for min egen del avfeier det meste med at det er en form for small talk, og folk legger ikke så veldig mye i det.
Også litt som når noen åpenbart har en ny frisyre eller hårfarge og man liksom MÅ spørre «Åå har du vært hos frisøren?». Det er så selvsagt, og man må liksom følge opp med et svar (som da også bør være hyggelig), men det blir også rart å bare ikke si noe når det er så åpenbart.
Igjen, noen mennesker er direkte ufine og mangler hjerneceller, og f*en ta dem (!), men jeg vil oppfordre til å legge merke til om noen bare sier noe for å ha noe å si
Denne gangen skal jeg prøve å komme opp med et artig, ikke-passivt-aggressivt svar jeg kan kontre med
Først må jeg bare si at noen kommentarer dere forteller om er helt drøye, og i sånne tilfeller er det jo virkelig en skrue løs hos vedkommende som sier det! Folk altså…
Selv hadde jeg ganske liten mage sist, og det var først og fremst jordmødre/helsepersonell som kommenterte «så søt liten mage» hver kontroll
De sa det jo veldig pent og med gode intensjoner, så det plaget meg ikke. Men jeg humret alltid over at det. MÅ. kommenteres.Så jeg begynte å tenke på hvorfor. Hvorfor kommer folk med kommentarer på gravidmagen??
Svigerinnen min var 5 måneder etter meg, og da hun begynte å bli stor, og jeg selv hadde fått avstand fra gravidmage, merket jeg at… det er jo bare smalltalk for meg. Magen er en slags elefant i rommet, og man MÅ liksom bare si noe. Litt som at man MÅ kommentere været når det er fint eller stormfullt, bare for å ha noe å si. Hvis dere skjønner hva jeg mener?
Man vil vise at man bryr seg, og skal man bare si «så fin mage» hver gang? Det faller så utrolig naturlig å konstatere det åpenbare, som at «Åh den begynner virkelig å bli større!», som ploppet ut av meg et par ganger til svigerinnen. Jeg tenker jo «så gøy», men det er jo ikke sikkert at den gravide synes det er spesielt gøy. Men hva skal man si da?? Alt blir liksom feil. Føles helt feil å overse elefanten i rommet også
Lang avhandling, men poenget er at jeg for min egen del avfeier det meste med at det er en form for small talk, og folk legger ikke så veldig mye i det.
Også litt som når noen åpenbart har en ny frisyre eller hårfarge og man liksom MÅ spørre «Åå har du vært hos frisøren?». Det er så selvsagt, og man må liksom følge opp med et svar (som da også bør være hyggelig), men det blir også rart å bare ikke si noe når det er så åpenbart.
Igjen, noen mennesker er direkte ufine og mangler hjerneceller, og f*en ta dem (!), men jeg vil oppfordre til å legge merke til om noen bare sier noe for å ha noe å si
Denne gangen skal jeg prøve å komme opp med et artig, ikke-passivt-aggressivt svar jeg kan kontre med
Takk for alle kommentarer «Godt» at det ikke bare er meg, men veldig synd at det MÅ kommenteres om magen er for stor eller for liten…
Synes selv kommentarer om at magen har vokst ikke er ille, men skremmende hva folk kommer i eksemplene dere nevner
Det er som om at med en gang man er gravid er det lov å si alt man vil om utseende
«Godt» at det ikke bare er meg, men veldig synd at det MÅ kommenteres om magen er for stor eller for liten…Synes selv kommentarer om at magen har vokst ikke er ille, men skremmende hva folk kommer i eksemplene dere nevner
Det er som om at med en gang man er gravid er det lov å si alt man vil om utseende
R
RosaPerle og BlåPerle
Guest
Samme her når jeg gikk gravid. Det er en uting å kommentere syntes jeg. Det er fint feks å si så fin mage, men det trådstarter sier de kommentarer er ikke fint, så er enig med deg, gikk mye på humøret her også, kom noen kommentarer her også da noen kommenterte meg også.Hvordan jeg håndterer det kommer helt an på humøret mitt. Denne gangen har jeg vært overasket selv over hvor stor magen ble tidlig så da har det ikke vært noe problem at andre også syns det. Følelsene mine ble litt validert på en måte
Fine tankarJeg er i junigruppa, men vil bare komme med et perspektiv her som jeg har tenkt en del over, og som kanskje kan gjøre at noen svelger kommentarer litt lettere
Først må jeg bare si at noen kommentarer dere forteller om er helt drøye, og i sånne tilfeller er det jo virkelig en skrue løs hos vedkommende som sier det! Folk altså…
Selv hadde jeg ganske liten mage sist, og det var først og fremst jordmødre/helsepersonell som kommenterte «så søt liten mage» hver kontroll
Så jeg begynte å tenke på hvorfor. Hvorfor kommer folk med kommentarer på gravidmagen??
Svigerinnen min var 5 måneder etter meg, og da hun begynte å bli stor, og jeg selv hadde fått avstand fra gravidmage, merket jeg at… det er jo bare smalltalk for meg. Magen er en slags elefant i rommet, og man MÅ liksom bare si noe. Litt som at man MÅ kommentere været når det er fint eller stormfullt, bare for å ha noe å si. Hvis dere skjønner hva jeg mener?
Man vil vise at man bryr seg, og skal man bare si «så fin mage» hver gang? Det faller så utrolig naturlig å konstatere det åpenbare, som at «Åh den begynner virkelig å bli større!», som ploppet ut av meg et par ganger til svigerinnen. Jeg tenker jo «så gøy», men det er jo ikke sikkert at den gravide synes det er spesielt gøy. Men hva skal man si da?? Alt blir liksom feil. Føles helt feil å overse elefanten i rommet også
Lang avhandling, men poenget er at jeg for min egen del avfeier det meste med at det er en form for small talk, og folk legger ikke så veldig mye i det.
Også litt som når noen åpenbart har en ny frisyre eller hårfarge og man liksom MÅ spørre «Åå har du vært hos frisøren?». Det er så selvsagt, og man må liksom følge opp med et svar (som da også bør være hyggelig), men det blir også rart å bare ikke si noe når det er så åpenbart.
Igjen, noen mennesker er direkte ufine og mangler hjerneceller, og f*en ta dem (!), men jeg vil oppfordre til å legge merke til om noen bare sier noe for å ha noe å si
Denne gangen skal jeg prøve å komme opp med et artig, ikke-passivt-aggressivt svar jeg kan kontre med
forrige svangerskap sa jeg ingenting. Hadde termin i april og før jul var det ei som virkelig ikke kunne forstå at jeg hadde så mange måneder igjen når jeg var så stor allerede. Om det skjer (burde heller skrive «når»), denne gangen, tror jeg at jeg skal si pent ifra. Når jeg leser deres kommentarer, skjønner jeg hvor viktig det er. Tror folk ikke skjønner alvoret og da fortsetter de jo bare å gi seg selv tillatelse til å komme meg slike sårende kommentarer..
Den får jeg også høre nå! Og at noen håper magen min ikke skal vokse noe mer frem til april for jeg er stor nok
Hvordan er det er mulig!! Hvorfor skal de ha noen formening om at magen din er stor nok? At den vokser er jo også et tegn på at babyen vokser og har det fint
Jeg kom på noe jeg leste i en gruppe om foreldreskap for litt siden. En mor hadde lært barnet sitt at hvis noen sa noe stygt, skulle h*n svare tilbake:
«Det var jo en veldig rar ting å si!» og så le av det.
Det synes jeg hørtes ut som ganske lur løsning! Uten å ta igjen med samme mynt, har man sagt noe som gjør at den som sa noe ufint føler seg litt dum (som de bør!)
«Det var jo en veldig rar ting å si!» og så le av det.
Det synes jeg hørtes ut som ganske lur løsning! Uten å ta igjen med samme mynt, har man sagt noe som gjør at den som sa noe ufint føler seg litt dum (som de bør!)