Jeg trur mye av det kan lett stemme. Jeg har mange søsken og har to veldig nært i alder.
Kan absolutt innrømme at det har ikke vært enkelt.
Selvfølgelig elsker jeg alle mine søsken og livet hadde ikke vært det samme uten noen av di.
MEN… hadde du spurt meg for 10 år siden, hva jeg følte jeg trengte, så hadde jeg sikkert svart «foreldre som har faktisk tid for meg».
Følte ofte at mine problem blei ikke «sett» så som di hadde kanskje blitt om vi hadde vært færre, eller hatt mer mellomrom. Følte ofte som en bonus mamma til mine egne søsken.
Som sagt, elsker alle mine søsken. Syns mine foreldre gjorde et fantastisk godt jobb med det di hadde. Men. Uansett. Tenker fortsatt av og til på hvordan det hadde kunne blitt hvis jeg hadde hatt mer oppmerksomhet fra mine foreldre