Kine 95
Elsker forumet
Nei? Når starter melkeproduksjonen? Var i uke 10+3 når jeg hadde aborten.Lakk dere og melk ved abort før uke 12?
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Nei? Når starter melkeproduksjonen? Var i uke 10+3 når jeg hadde aborten.Lakk dere og melk ved abort før uke 12?
Trodde det startet litt senere, men var vått på t-shorten min. Skjedde bare en gang. Skulle vært 10+5daNei? Når starter melkeproduksjonen? Var i uke 10+3 når jeg hadde aborten.
Kanskje det er annerledes når man har fått barn tidligereTrodde det startet litt senere, men var vått på t-shorten min. Skjedde bare en gang. Skulle vært 10+5da
Eller det bare startet veldig tidlig hos deg?Ja, det kan være. Fikk melk innimellom uten å være gravid i de to første ppene denne rundenKanskje det er annerledes når man har fått barn tidligereEller det bare startet veldig tidlig hos deg?
Så trist at du også må gjennom MALakk dere og melk ved abort før uke 12?
Så da kan det være et tegn på at morkake og foster er ute?Så trist at du også må gjennom MAJeg lakk melk da jeg mistet 11+4. Men skal sies at dette var MA i 2023 og da ammet jeg fortsatt, så hadde melk, men da jeg satt der og faktisk aborterte, begynte det å strømme melk. Da skjønte jeg at morkaka og alt kom ut (det startet utdrivningsrefleksen). Det var den eneste gangen det skjedde under den MAen og de andre abortene jeg har hatt.
For meg var det i alle fall det, for da jeg var til ultralyd (mistet samme dag som jeg skulle til kontroll, og dro allikevel), så hun at det meste var ute, var bare litt blod igjen, og at aborten ville være fullstendig/ukomplisert.Så da kan det være et tegn på at morkake og foster er ute?

Her var det rester, så må vente på hysteroskopi.Huff det er så utrolig vondt og trist![]()
Den første MA’en i mars ble oppdaget i uke 9, fosteret målt til 7+6. Hadde vært svimmel, som eneste symptom på graviditeten, og det avtok rundt den tiden fosteret sluttet å utvikle seg. Hadde vært på ul bare noen dager før pga. blødning og spontanabort av en tvilling. Da så alt fint ut med den som var igjen.
Tok pillekur samme uke som det ble oppdaget. Fosteret kom ut 16-18 timer etter første 4 tablettene. Hadde ingen smerter, og blødde lite etter det kom ut. Tiden etterpå var tung. Men jeg fikk verken oppfølging eller tok tester etterpå for å sjekke nedgang. Fikk mensen etter 47 dager.
Denne gangen var jeg på ul annenhver uke. Var kvalm og dårlig form fra starten. Målte hcg tidlig, og den var på 68 000 allerede 6+1. Målte ikke mer etter det. Var på ul uke 6, 8 og 10. Skulle vært 10+3, ble målt til 9+3 og ingen hjerteaksjon. Dette var en tirsdag, og fikk ikke time på sykehuset før mandagen uken etter. Valgte utskrapning denne gangen, for tenkte det ville være lettere psykisk, og at prosessen kanskje ville gå raskere.
Fikk gjennomført det onsdagen samme uke. Prosedyren gikk veldig bra. Ingen fysiske ubehag etterpå, og kvalmen ga seg dagen etter. Småblødde i 8 dager.
Har vært mer stresset denne gangen. Tester hele tiden, og mast mye på legen. Det har vært mye tyngre psykisk, og jeg var sykemeldt 1 mnd. HCG har ikke redusert seg som normalt, noe som skaper veldig mye hodebry! Hadde fortsatt 245 nå på mandag, 6 uker etter prosedyren. Aner ikke om jeg har fått mensen enda, for har blødd litt her og der de siste to ukene. Skal til sykehuset i dag for sjekk, så vi får se hva det blir tilHer var det rester, så må vente på hysteroskopi.

De kunne ikke si noe om når du fikk time?
Tok en ny blodprøve for hCG-måling, han regnet ikke med at den har gått ned. Er morkaken som holder graviditeten oppe.Æsj. Ja! Heldigvis har jeg blitt en sånn en som står på mitt og «maser». Men hva skjer med de som ikke gjør det? Skal de bare gå rundt med dette i evigheter? Forferdelig. Det må da bli en standard oppfølging rundt dette snart?! Blir så provosertSå lei meg for at du har måtte gå gjennom alt dette, også at det attpåtil var rester og du ikke er blitt tatt på alvorKvinnehelse i detta landet ekke mye å skryte av
De kunne ikke si noe om når du fikk time?
![]()




Åååh nei nå ble jeg lei meg, så utrolig trist å høreFant dessverre ut at jeg har en MA(8+2), er idag 8+4 og ikke skjedd noe ennå. Ny kontroll til uka. Blir ikke prioritert på sykehuset, men skal ringe og purre. Jeg har mistet i SA, og hatt mange kjemiske før, men aldri selv opplevd en MA før. Er mindre kvalm idag og har ikke trengt kvalmestillende, så håper jo det er tegn på at hCG'et synker. Målte hCG 8+2 og det var på 67.000.
Så, jeg lurer veldig på hvordan din MA forløp seg fra start til slutt?![]()
Åååh nei nå ble jeg lei meg, så utrolig trist å høre
Nå ser jeg jo at dette er noen dager siden så lurer på hvordan det går med deg?
Deler min erfaring om det kan være til hjelp:
Min siste MA ble konstatert rundt det jeg tror var uke 8 og heldigvis gikk kroppen i gang selv en liten uke etter. Hadde synkende hcg så var egentlig bare å vente. Og når ting først skjedde så var det som dere ene 'vanlige' SAen jeg har hatt.
Har også hatt to MA som måtte startes med piller og det er noe jeg har dårlig erfaring med. Kroppen setter alltid i gang kort tid etter mifegyne og det er utrolig smertefullt for min del.
Mener ikke å skremme noen og håper din erfaring med det du måtte igjennom var så bra som det kan få blitt mtp hva det er du står i.
Sender deg tanker, kjærlighet og klemmer i denne harde tida![]()
Føler så på et sterkt, sterkt savn etter h*n

Rett etter MA'en min satt jeg også og tenkte sånn at jeg aldri vil finne roen før jeg har kommet meg ut i uke 10 med et bankende hjerte. Men hjalp veldig mye bare det å få hormonene ut av kroppen. Så får de tankene ligge der til jeg blir gravid og får hormoner igjenHer så startet det ikke av seg selv. HCG lå på 67.000, uka etter 61.000. Var ikke noe blod eller noe.
Så fredag fikk jeg Mifegyne(blir alltid så sykt av den), og lørdag kveld begynte jeg å blø. Igår morges tok jeg 4 Cytotec. Lå med rier igår fra kl 10.00-17.30, kom masse blod og koagler. Har blødd mye inatt og. Så tenker det er blitt renset godt og vi kan starte på nytt, men for en sorg en sånn liten skatt etterlater segFøler så på et sterkt, sterkt savn etter h*n
Er så redd for å bli totalt nervevrak når jeg blir gravid igjen. Har mista så mange i SA, kjemisk og nå seint i MA![]()
Uansett behagelig med en pause nå da. Kommer til å bli et nervevrak når jeg nærmer meg uke 8, men så har jeg sagt til meg selv at jeg ikke skal ta UL før i uke 9-10. Fastlegen min har UL apparat og ville gi meg mer oppfølging neste gang. Hun har bedt meg ta kontakt sånn med en gang jeg passerer uke 5 neste gang.Uff, føler med deg, det er så hardt og sårt å misteHer så startet det ikke av seg selv. HCG lå på 67.000, uka etter 61.000. Var ikke noe blod eller noe.
Så fredag fikk jeg Mifegyne(blir alltid så sykt av den), og lørdag kveld begynte jeg å blø. Igår morges tok jeg 4 Cytotec. Lå med rier igår fra kl 10.00-17.30, kom masse blod og koagler. Har blødd mye inatt og. Så tenker det er blitt renset godt og vi kan starte på nytt, men for en sorg en sånn liten skatt etterlater segFøler så på et sterkt, sterkt savn etter h*n
Er så redd for å bli totalt nervevrak når jeg blir gravid igjen. Har mista så mange i SA, kjemisk og nå seint i MA![]()
Uff, føler med deg, det er så hardt og sårt å misteBlir en kjærlighetssorg.
Får du mer oppfølging fra sykehuset i neste svangerskap? Hvis jeg blir gravid igjen, tror jeg ikke at jeg tørr å drømme eller planlegge før etter en evt otul
De små etterlater seg et stort tomrom
Det er så dårlig at man ikke får noen ekstra oppfølging offentlig og må betale selv. Er jo i begynnelsen man er mest stresset etter å ha mistet flere ganger. Da får nok ikke jeg noe mer oppfølging hellerJa, stort savn og sorg en kjenner påDe små etterlater seg et stort tomrom
Oppfølging nei? Overhodet ingen Oppfølging fra det offentlige, annet enn 2 ekstra ultralyder sent i graviditet for å sjekke livmor med tanke på fare for livmorruptur. Så jeg har gått til min private gynekolog og går dit ukentlig. Og det fortsetter jeg med etter å opplevd MA. Kommer til å være et nervevrak I neste graviditet, og kommer heller ikke til å planlegge noe før etter OTUL. For skummelt, rett og slett.
Det er så dårlig at man ikke får noen ekstra oppfølging offentlig og må betale selv. Er jo i begynnelsen man er mest stresset etter å ha mistet flere ganger. Da får nok ikke jeg noe mer oppfølging heller