Blei ikke noen blødninger i går, og har ikke kommet i dag, heller.
Forstår egentlig ikke hvorfor det plutselig forsvant, men er jo selvfølgelig takknemlig!
Er fortsatt ekstremt kvalm, og ingenting holder seg i magen helt frem til kl 15:00.
Fortsatt ømme bryst, og nå har jeg begynt å bli skikkelig oppblåst.
Får litt murringer og smerter ikke ulikt mens smerter…?
Har hatt veldig vondt i magen i dag egentlig, og har stresset over det, men den logiske siden av hjernen sier det er fordi jeg hadde nesten ikke spist noen ting siden i går kveld… og så fikk jeg starte dagen med å prøve tømme en allerede tom magesekk.
Blei et par tur til på do, så trur egentlig det er derifra di mystiske smerter kommer fra. Uansett ubehagelig, man blir jo lit mistenksom…
Men men, ellers!
Blei reinskavsgryte med potetmos til middag her, og den var like god som jeg hadde ønsket meg. OG! Jeg tog oppvasken før jeg måtte legge meg i sofaen! Klarte faktisk det! Rydde av bordet og starte oppvaskmaskinen!
Nå er det som sagt sofaen som gjelder mens mannen og sønnen leker fint sammen oppe i sønnens soverom
I går hadde jeg lovet sønnen at vi kunne fær en tur på biblioteket i dag - når vi var på besøk så sku en av ungene der på biblioteket. Sønnen trudde vi sku og, men dessverre hadde ikke vi mulighet da. Sa til han at vi kunne ta en tur «i morgen» (i dag) i stedet.
Hadde absolutt IKKE lyst til å dra hjemmefra tidligere enn vanlig, men har heller absolutt ikke lyst til å være en mamma som lover ting og så ikke gjør det… og biblioteket stenger jo 15:00.
Så 14:00, satt jeg på mine voksen bukser og henta sønnen fra barnehage. En av barnehage personal sa, «Ja! Dere skal på biblioteket! Han har jo snakket om det hele dagen! Da er det derfor!»
Og da fikk jeg en ordentlig god påminnelse om at barna husker, di gleder seg til ting vi har lovet dem!!
Så det blei en liten bibliotek tur… og når vi kom hjem, og han så pappa sin bil, så blei han SÅ glad og ropte, «Pappa er hjemme!»
En som har savnet faren sin mens han var på kvelds skift hele uka
Er veldig koselig og ligge her i sofaen, høre på oppvaskmaskinen som går, og mine to favoritter som leker oppe, og tenke på at det er en baby på blåbær størrelse som (forhåpentligvis) vokser og gror der inne i magen min
Føler meg så heldig! Det er mørkt og kaldt ute men lyst og varmt inne i hjertet mitt
Forstår egentlig ikke hvorfor det plutselig forsvant, men er jo selvfølgelig takknemlig!
Er fortsatt ekstremt kvalm, og ingenting holder seg i magen helt frem til kl 15:00.
Fortsatt ømme bryst, og nå har jeg begynt å bli skikkelig oppblåst.
Får litt murringer og smerter ikke ulikt mens smerter…?
Har hatt veldig vondt i magen i dag egentlig, og har stresset over det, men den logiske siden av hjernen sier det er fordi jeg hadde nesten ikke spist noen ting siden i går kveld… og så fikk jeg starte dagen med å prøve tømme en allerede tom magesekk.
Blei et par tur til på do, så trur egentlig det er derifra di mystiske smerter kommer fra. Uansett ubehagelig, man blir jo lit mistenksom…
Men men, ellers!
Blei reinskavsgryte med potetmos til middag her, og den var like god som jeg hadde ønsket meg. OG! Jeg tog oppvasken før jeg måtte legge meg i sofaen! Klarte faktisk det! Rydde av bordet og starte oppvaskmaskinen!
Nå er det som sagt sofaen som gjelder mens mannen og sønnen leker fint sammen oppe i sønnens soverom

I går hadde jeg lovet sønnen at vi kunne fær en tur på biblioteket i dag - når vi var på besøk så sku en av ungene der på biblioteket. Sønnen trudde vi sku og, men dessverre hadde ikke vi mulighet da. Sa til han at vi kunne ta en tur «i morgen» (i dag) i stedet.
Hadde absolutt IKKE lyst til å dra hjemmefra tidligere enn vanlig, men har heller absolutt ikke lyst til å være en mamma som lover ting og så ikke gjør det… og biblioteket stenger jo 15:00.
Så 14:00, satt jeg på mine voksen bukser og henta sønnen fra barnehage. En av barnehage personal sa, «Ja! Dere skal på biblioteket! Han har jo snakket om det hele dagen! Da er det derfor!»
Og da fikk jeg en ordentlig god påminnelse om at barna husker, di gleder seg til ting vi har lovet dem!!
Så det blei en liten bibliotek tur… og når vi kom hjem, og han så pappa sin bil, så blei han SÅ glad og ropte, «Pappa er hjemme!»

En som har savnet faren sin mens han var på kvelds skift hele uka

Er veldig koselig og ligge her i sofaen, høre på oppvaskmaskinen som går, og mine to favoritter som leker oppe, og tenke på at det er en baby på blåbær størrelse som (forhåpentligvis) vokser og gror der inne i magen min

Føler meg så heldig! Det er mørkt og kaldt ute men lyst og varmt inne i hjertet mitt











