Nybakt far - Sliter med dyp søvn og

[Bkno6669770]

Hei.

Jeg og min samboer fikk vår første forrige uke. Vi finner ut av ting sakte men sikkert men er ikke alltid like lett. Jeg prøver mitt beste på å avlaste hun så mye som eg kan slik at hun får hvilen hun trenger.

Vi har snakket om at jeg skal ta nettene slik at hun kun trenger å tenke på amming. Vi har også prøvd å gjøre det sammen. Når vi har prøvd det sammen og jeg sover så hører jeg ikke mitt eget barn grine, hylle eller skrike. Og det plager meg fordi eg føler eg ikke er til å stole på og gjør henne veldig urolig, som fører til ingen hvile og søvn.

Jeg får også hakket mer søvn enn hun med tanke på amming og at guttungen er sulten men føler meg fortsatt skikkelig trøtt.

Eg ønsker virkelig å være den beste faren jeg kan være så om noen kan hjelpe med gode rutiner, søvntrening eller noe som helst så hadde jeg satt stor pris på det

Mvh
Nybakt far

 

[EndeligTrebarnsmamma]

Hei.

Jeg og min samboer fikk vår første forrige uke. Vi finner ut av ting sakte men sikkert men er ikke alltid like lett. Jeg prøver mitt beste på å avlaste hun så mye som eg kan slik at hun får hvilen hun trenger.

Vi har snakket om at jeg skal ta nettene slik at hun kun trenger å tenke på amming. Vi har også prøvd å gjøre det sammen. Når vi har prøvd det sammen og jeg sover så hører jeg ikke mitt eget barn grine, hylle eller skrike. Og det plager meg fordi eg føler eg ikke er til å stole på og gjør henne veldig urolig, som fører til ingen hvile og søvn.

Jeg får også hakket mer søvn enn hun med tanke på amming og at guttungen er sulten men føler meg fortsatt skikkelig trøtt.

Eg ønsker virkelig å være den beste faren jeg kan være så om noen kan hjelpe med gode rutiner, søvntrening eller noe som helst så hadde jeg satt stor pris på det

Mvh
Nybakt far

Gratulerer med førstemann!!
Det er ikke uvanlig at barselkvinner sover lettere enn partneren. Dette har med hormonene å gjøre, har jeg hørt. Så det er altså ikke noe du gjør galt.

Det er fint at du avlaster om natten med bleieskift osv., men samboeren din skal kanskje vekke deg når babyen trenger noe utenom amming istedenfor å forvente at du våkner selv. Det er heller ikke uvanlig at babyen vil ammes svært ofte de første 4-6 ukene, også om natten.

Noen forslag:
- Siden du får litt mer hvile og ønsker å avlaste, pass ungen på dagtid mellom ammingene når du er våken. Da kan samboeren din sove eller hvile seg.
- Du kan også avlaste med husarbeid, matlaging, o.l.
- Har dere familie i nærheten som kan hjelpe dere på dagtid?
- Vær tålmodig med hverandre. Man blir fort sutrete når man ikke sover...

Håper det ordner seg for dere!

 

[Mamsi22]

Hei.

Jeg og min samboer fikk vår første forrige uke. Vi finner ut av ting sakte men sikkert men er ikke alltid like lett. Jeg prøver mitt beste på å avlaste hun så mye som eg kan slik at hun får hvilen hun trenger.

Vi har snakket om at jeg skal ta nettene slik at hun kun trenger å tenke på amming. Vi har også prøvd å gjøre det sammen. Når vi har prøvd det sammen og jeg sover så hører jeg ikke mitt eget barn grine, hylle eller skrike. Og det plager meg fordi eg føler eg ikke er til å stole på og gjør henne veldig urolig, som fører til ingen hvile og søvn.

Jeg får også hakket mer søvn enn hun med tanke på amming og at guttungen er sulten men føler meg fortsatt skikkelig trøtt.

Eg ønsker virkelig å være den beste faren jeg kan være så om noen kan hjelpe med gode rutiner, søvntrening eller noe som helst så hadde jeg satt stor pris på det

Mvh
Nybakt far

Her tror jeg man bare må prøve seg frem! Også huske at babyer ikke er spesielt stabile. Det kommer ofte et «taktskifte» når baby bikker 14 dager, så det kan være dette er helt annerledes om en ukes tid. Tenker at som far er det beste man kan gjøre å 1) ta ansvaret på like stor alvor som mor må (altså erkjenne at det er like mye din jobb som hennes), og 2) spørre mor hva hun føler hun trenger.

Også har mor noen hormoner i kroppen som hjelper henne med å takle søvnmangelen + gjør at hun våkner lettere. Ikke at det er en unnskyldning for å la henne ta mer, men det er kanskje en forklaring på hvorfor hun våkner lettere enn deg.

Vi prøvde mye forskjellig etter hvert som fasene utviklet seg, blant annet:
- Far sov på gjesterommet og jeg ringte han inn hver gang det skulle skiftes bleie eller bysses
- Vi la en madrass på gulvet også byttet vi på å sove i senga med baby og på madrassen alene. Jeg sov mye bedre på madrassen enn i senga, så det hjalp veldig på min søvn samtidig som jeg ikke ble stressa på den måten jeg ble hvis jeg la meg på gjesterommet uten baby.
- La oss begge to sammen med baby kl 19/20 om kvelden.

Lykke til. Det blir bedre etter hvert.

 

[Bkno6669770]

Gratulerer med førstemann!!
Det er ikke uvanlig at barselkvinner sover lettere enn partneren. Dette har med hormonene å gjøre, har jeg hørt. Så det er altså ikke noe du gjør galt.

Det er fint at du avlaster om natten med bleieskift osv., men samboeren din skal kanskje vekke deg når babyen trenger noe utenom amming istedenfor å forvente at du våkner selv. Det er heller ikke uvanlig at babyen vil ammes svært ofte de første 4-6 ukene, også om natten.

Noen forslag:
- Siden du får litt mer hvile og ønsker å avlaste, pass ungen på dagtid mellom ammingene når du er våken. Da kan samboeren din sove eller hvile seg.
- Du kan også avlaste med husarbeid, matlaging, o.l.
- Har dere familie i nærheten som kan hjelpe dere på dagtid?
- Vær tålmodig med hverandre. Man blir fort sutrete når man ikke sover...

Håper det ordner seg for dere!

Tusen takk!

En del av problemet er jeg sover såpass tungt at hun ikke klarer å vekke meg engang. Jeg sover gjennom babyen, ringing på mobilen og at hun roper på meg.

Men er fortsatt tidlig, han er knappe 6 dager gammel. Men er tungt ja når eg vet hun trenger hvile men ikke får like mye som hun burde

 

[Bkno6669770]

Her tror jeg man bare må prøve seg frem! Også huske at babyer ikke er spesielt stabile. Det kommer ofte et «taktskifte» når baby bikker 14 dager, så det kan være dette er helt annerledes om en ukes tid. Tenker at som far er det beste man kan gjøre å 1) ta ansvaret på like stor alvor som mor må (altså erkjenne at det er like mye din jobb som hennes), og 2) spørre mor hva hun føler hun trenger.

Også har mor noen hormoner i kroppen som hjelper henne med å takle søvnmangelen + gjør at hun våkner lettere. Ikke at det er en unnskyldning for å la henne ta mer, men det er kanskje en forklaring på hvorfor hun våkner lettere enn deg.

Vi prøvde mye forskjellig etter hvert som fasene utviklet seg, blant annet:
- Far sov på gjesterommet og jeg ringte han inn hver gang det skulle skiftes bleie eller bysses
- Vi la en madrass på gulvet også byttet vi på å sove i senga med baby og på madrassen alene. Jeg sov mye bedre på madrassen enn i senga, så det hjalp veldig på min søvn samtidig som jeg ikke ble stressa på den måten jeg ble hvis jeg la meg på gjesterommet uten baby.
- La oss begge to sammen med baby kl 19/20 om kvelden.

Lykke til. Det blir bedre etter hvert.

Tusen takk! Ja skal nok prøve meg på madrass på soverommet.

Det jeg frykter mest er at det ikke blir like enkelt at begge sover samtidig siden jeg sover såpass tungt

 

[Lillafrosk]

Menn sover tyngre med babyer i hus , er min erfaring. De er ikke programmert til å reagere likt på babygråt som mor. Kanskje blir det bedre, men jeg tenker at jeg hater barnefar liiiitt mindre om han avlaster på dagtid i alle fall. Da går det nesten greit at han sover seg gjennom alt på natta.
Om du ikke får til å våkne på natten, hva med å stå opp tidlig på morgenen og ta barnet fra da av, så mor får sove uavbrutt noen timer?
Ta bleieskift og kveldsstell, så mor får slappet av; server henne mat og drikke mens hun er stuck under amming, og sørg for at hun får tatt seg en dusj i fred innimellom.
Det er mer til å være en god far, enn å våkne på natten. Det at du ØNSKER å ta barnet på natten, synes jeg er bra. Men klarer du ikke det, så still opp med det du kan. Det hjelper mye det også.

 

[Mymlens]

Mannen min sover også veldig tungt. Vi har to barn og venter nr tre. Han er UBRUKELIG på natten, og det må jeg bare godta.
Han tar virkelig i et tak på dagen, så fremt han er hjemme. Han skifter alle bleier, vasker og fikser pumper og flasker når jeg bruker det, lager all mat og fyller vannflaske hele tiden. Han gjør også så godt han kan med klesvask, alt etter hva det er tid til. Ammeperioden er ganske intens, men etter 4-6 mnd har man kommet i ganske gode rutiner og hormonene er mer stabilisert. Mannen ga barnet morsmelk på flaske sånn at jeg kunne sove lengre strekker

 

[Smågoth]

Er veldig tidlig ennå, så ikke forvent å få ting på stell, eller rutiner - og hvertfall ikke søvntrening før babyen er minst 6 mnd og faktisk har et søvnproblem.
De første månedene måtte jeg vekke min mann om natten for å ta bleier, eller hvis jeg ikke orket å være våken lenger.
Det som hjalp han var faktisk å være i permisjon, da var det nok noe underbevisst som fortalte han at nå er det han som har hovedansvaret, og da våknet han som regel.
Ble litt verre igjen etter han var ferdig, så da gikk jeg bare tilbake til å vekke han når det trengtes.
Man må bare tilpasse seg hele tiden, det kan kjennes ut som man har en ny baby hver 2. Uke. For nå er det nok best at du tar mest på dagtid, så hun får sove. Du kan godt ta alle bleier, rape og vugge babyen, evt. trilleturer og alt husarbeid. Hør med samboeren din hva hun er fysisk i stand til og hva hun føler at hun trenger. Kroppen hennes er nok mørbanket, hormonene raser nedover, pluss livene deres har forandret seg for alltid, så er viktig å snakke sammen og støtte hverandre!

 

[Prinsessa*]

Det er helt naturlig at mødre sover lettere , det er jo et instinkt og vi er også lagd for å tåle mindre søvn enn vanlig når man har babyer . Så kroppen er unik . Jeg har fire barn og synes det har gått fint å ta alt natt alene og mye på dag . Vi har samsovet , så babyen bare kan koble seg på puppen .
Så slipper man å stå opp , babyen taper ofte når man ruller babyen over fra den ene siden til den andre for å bytte pupp . Ellers må man sjeldent rape baby på natt (altså opp å gå ) prøv å gjør det enklest mulig , ikke styr for mye , altså ikke overstyr .
Far til de to første mine er sånn mann som er i koma , du kan sette deg på han uten at han våkner . Klokka hans på mårran sto på høyeste volum og den styggeste lyden . Han våkna ikke . Vi endte å sove på hvert vårt rom fordi det er ganske frustrerende å høre på vekkeklokka hans .

Samtidig skjønner jeg ikke hva en mann skal få til på natt når babyen er så liten , det er jo bare pupp og mor som gjelder . Kan du ikke heller bidra med ting på dagen ? Som å handle , lage middag , ta litt klesvask osv ? Ta babyen på morgnen, ta bleieskiftene når du er hjemme . Sånne små ting hjelper , eller ta babyen litt etter amming på ettermiddagen . Masse lykke til med baby Hør gjerne hva mor ønsker , det er ikke sikkert det er så ille som du føler og tror