Ja.
Her skal man begynne.
Lit om meg selv.
Er 26 år gammel, bor i Nordland med mannen min og sønnen på veldig snart 3 år.
Er egentlig ikke norsk, ikke født her, har bodd her sia høst/vinter 2021.
Har stort familie; mannen har bare en søster.
Ingen i min familie, ingen i hans familie er født i Juni.
Håper at den mini mini spiren i magen nå blir til første Juni baby. Juli er akseptabelt og, men har jo en søster født i Juli, og vil helst ikke over termin nok en gang
Min første graviditet var forvirrende og tungt fra første mens dagen. Mensen kom to dager etter jeg og mannen giftet oss; ikke nå særlig god start der
Hadde ikke begynt og teste etter EL, men hadde brukt prevensjon frem til Oktober 2021 (mirena i armen), og livet hadde vært så hektisk så hadde ikke giddet med det.
Hadde derfor ikke peiling på når EL var, men så fort det hadde blitt over en måned uten ny mens, jeg tenkte shit, kanskje jeg er gravid!
Tog selvfølgelig umiddelbart test, trudde jeg kunne skimte en liten skygge strek.
Hadde kjøpt en pakke med to, så tenkte vente til neste morgen og så ta den andre.
Den viste en ny skygge, men den var lit mørkere, lit mer ekte!!
Blei overlykkelig, har ønsket være mamma sia jeg var barn.
Fortalte mannen, han var ikke helt overbevist sia streken var sååå svak… tenkte faen da, må vente noen dager og få en ordentlig sterk strek så at han trur på meg
Kjøpte meg en RFSU tidlig stav test neste dagen. Den viste svakt positiv. Mannen begynte tro lit mer på meg, men var ikke heeelt overbevist enda. Men… vondt i puppene var på plass. Følte meg sliten, små kvalm, og hallo! Hadde vært over 5 uker uten mens!
Plutselig tre dager etter den første positive testen, var di helt blenda. Fikk ikke en sterkere test. Fikk ikke overbevise mannen. Var forvirret og lei meg, men hadde jo hørt om kjemiske graviditeter, så trudde jeg sku begynne bløde straks.
Blødningen kom aldri.
Hadde positive tester da 5-7/2. 8/2 var di negativ. Hadde jo siste mensen 1/1.
Googlet på alt mulig… fortsatt og teste i noen dager… blenda. Hvit og skuffende negativ test etter test. Skyggen var borte, streken hadde forsvunnet. Følte meg helt knust. Ville bare mensen sku kom så kunne jeg gå videre og prøve på nytt.
Dagene blei til uker. Plutselig var det 25/2 og hadde ikke begynt å blø enda. Sa da til mannen, helt frustrert og lei, at hvis jeg begynte ikke bløde denne helgen så måtte jeg ringe legen på mandag. Han var enig.
Lørdag kveld hadde vi noen venner på besøk. Jeg lagde en god middag til oss, og prøvde tenke på alt annet en den graviditeten som blei ikke til nå baby. Vennene måtte hjem ca 20:00 for å legge ungene sine, men sa vi kunne gjerne til dem og fortsette kosa oss med gode snacks og spill.
Di dro, og jeg og mannen begynte rydde opp før vi sku til dem. Jeg kom plutselig på der og da at jeg hadde ikke tisset på over 4 timer. Hadde en eneste test igjen - en pisse dårlig strimmel fra normal.
Jeg sprang in på badet, fant strimmelen, og 5 minutter senere blei møtt med en veldig veldig svak strek. Men - en strek, likevel!!
Selvfølgelig kunne ikke mannen se den. Jeg satt den forsiktig i jakke lommen, og tog den med til venninnen.
Ho så streken umiddelbart! Ho gav meg en RFSU strimmel, og jeg kjøpte meg en RFSU tidlig stav på butikken som jeg kunde ta neste dagen.
Jeg våknet 27/2 spent og angstfylt. Men, det var det. To fine streker på strimmelen og staven. Kunne nesten ikke tro mine egne øyne. Hva skjedde? Hvordan var det mulig?
Shit, det hadde ikke jeg svar til. Har fortsatt ikke helt forstått hva skjedde der og da. Men di to streker blei til en helt perfekt gutt, som ville gjerne vente nesten to ekstra uker, før han gjorde sin entré i november 2022…
Her skal man begynne.
Lit om meg selv.
Er 26 år gammel, bor i Nordland med mannen min og sønnen på veldig snart 3 år.
Er egentlig ikke norsk, ikke født her, har bodd her sia høst/vinter 2021.
Har stort familie; mannen har bare en søster.
Ingen i min familie, ingen i hans familie er født i Juni.
Håper at den mini mini spiren i magen nå blir til første Juni baby. Juli er akseptabelt og, men har jo en søster født i Juli, og vil helst ikke over termin nok en gang
Min første graviditet var forvirrende og tungt fra første mens dagen. Mensen kom to dager etter jeg og mannen giftet oss; ikke nå særlig god start der

Hadde ikke begynt og teste etter EL, men hadde brukt prevensjon frem til Oktober 2021 (mirena i armen), og livet hadde vært så hektisk så hadde ikke giddet med det.
Hadde derfor ikke peiling på når EL var, men så fort det hadde blitt over en måned uten ny mens, jeg tenkte shit, kanskje jeg er gravid!
Tog selvfølgelig umiddelbart test, trudde jeg kunne skimte en liten skygge strek.
Hadde kjøpt en pakke med to, så tenkte vente til neste morgen og så ta den andre.
Den viste en ny skygge, men den var lit mørkere, lit mer ekte!!
Blei overlykkelig, har ønsket være mamma sia jeg var barn.
Fortalte mannen, han var ikke helt overbevist sia streken var sååå svak… tenkte faen da, må vente noen dager og få en ordentlig sterk strek så at han trur på meg

Kjøpte meg en RFSU tidlig stav test neste dagen. Den viste svakt positiv. Mannen begynte tro lit mer på meg, men var ikke heeelt overbevist enda. Men… vondt i puppene var på plass. Følte meg sliten, små kvalm, og hallo! Hadde vært over 5 uker uten mens!
Plutselig tre dager etter den første positive testen, var di helt blenda. Fikk ikke en sterkere test. Fikk ikke overbevise mannen. Var forvirret og lei meg, men hadde jo hørt om kjemiske graviditeter, så trudde jeg sku begynne bløde straks.
Blødningen kom aldri.
Hadde positive tester da 5-7/2. 8/2 var di negativ. Hadde jo siste mensen 1/1.
Googlet på alt mulig… fortsatt og teste i noen dager… blenda. Hvit og skuffende negativ test etter test. Skyggen var borte, streken hadde forsvunnet. Følte meg helt knust. Ville bare mensen sku kom så kunne jeg gå videre og prøve på nytt.
Dagene blei til uker. Plutselig var det 25/2 og hadde ikke begynt å blø enda. Sa da til mannen, helt frustrert og lei, at hvis jeg begynte ikke bløde denne helgen så måtte jeg ringe legen på mandag. Han var enig.
Lørdag kveld hadde vi noen venner på besøk. Jeg lagde en god middag til oss, og prøvde tenke på alt annet en den graviditeten som blei ikke til nå baby. Vennene måtte hjem ca 20:00 for å legge ungene sine, men sa vi kunne gjerne til dem og fortsette kosa oss med gode snacks og spill.
Di dro, og jeg og mannen begynte rydde opp før vi sku til dem. Jeg kom plutselig på der og da at jeg hadde ikke tisset på over 4 timer. Hadde en eneste test igjen - en pisse dårlig strimmel fra normal.
Jeg sprang in på badet, fant strimmelen, og 5 minutter senere blei møtt med en veldig veldig svak strek. Men - en strek, likevel!!
Selvfølgelig kunne ikke mannen se den. Jeg satt den forsiktig i jakke lommen, og tog den med til venninnen.
Ho så streken umiddelbart! Ho gav meg en RFSU strimmel, og jeg kjøpte meg en RFSU tidlig stav på butikken som jeg kunde ta neste dagen.
Jeg våknet 27/2 spent og angstfylt. Men, det var det. To fine streker på strimmelen og staven. Kunne nesten ikke tro mine egne øyne. Hva skjedde? Hvordan var det mulig?
Shit, det hadde ikke jeg svar til. Har fortsatt ikke helt forstått hva skjedde der og da. Men di to streker blei til en helt perfekt gutt, som ville gjerne vente nesten to ekstra uker, før han gjorde sin entré i november 2022…











