Kose deg masse med lille prinsessa
Den første tiden går så utrolig fort
Tusen takkGratulerer så mye med lille frøkna
Ja, tiden går sinnsykt fort! Skjønner ikke at hun er 1 mnd allerede 
Tusen takkGratulerer så mye
Jeg syns å være våken under ks virker så skummelt 
Nå vet jeg ikke ennå om det blir aktuelt for meg, men ønsker meg denne gangen at jeg får holde baby først! Du har gitt meg litt inspirasjon til fødebrev 
Tusen takkGratulerer!
TakkGratulerer!
Jeg tror ikke spinalbedøvelsen fungerte optimalt på meg, så er nok derfor jeg kjente det så godt. Men er litt ekkelt å vite at de kutter opp magen mens man er våken 
Så fint Jeg er veldig glad for at jeg skrev dette i fødebrevet, og jeg følte de tok hensyn til alt jeg ønsket, så langt det lot seg gjøre 
Må nok ha vært det. Ja det er jo det, og alle har sikkert også tenkt tanken om at tenk hvis man kjenner alt i narkose ogsåTakk
De tok veiing på bakrommet rett etter baby kom ut, istedenfor mens jeg var på oppvåkningen, samt at de tok alle målinger av henne mens hun lå oppå meg på oppvåkningen. Det var noe jeg uttrykte sterkt behov for, og jeg utrolig glad for at de hensyntok dette, for med førstemann tok de han fra meg etter en times tid og jeg så han ikke på 2-3 timer!
Men siden jeg opplevde narkose og ikke rakk å tenke, og gikk det veldig bra, så føles det å være våken skumlere 
Får gjøre litt research ift. andre ks-relaterte ting man kan be om. Skal uansett ha fødselsforberedende samtale på sykehuset, så skal spørre der hvis ks blir aktuelt! 
Gratulerer så masse med prinsessenBABY NR 2 ER FØDT
(Og morkakerester)
(Blir et litt langt innlegg, siden det allerede er 4 uker siden fødsel)
Hun kom med planlagt keisersnitt på onsdag 28. mai, 38+2
Hun er helt utrolig nydelig, og jeg er kjempeforelsket!
Fødsel:
Kom inn til føden på Rikshospitalet kl 7, og fikk et rom der, hvor jeg skiftet til sykehusklær, ble tatt noen målinger av meg, og fikk satt inn kateter. Ble trillet ned til operasjonssalen ca kl 8, og fikk satt spinalbedøvelse. Selve keisersnittet tok 45 min. Det var svært smertefullt, så jeg fikk litt beroligende, og en del smertestillende og lokalbedøvelse. Det verste var når morkaka skulle ut. Jeg trodde jeg skulle svime av.
Var helt fantastisk når jeg fikk henne på brystet mitt
Etterpå ble jeg trillet opp på barsel, og fikk et dobbeltrom alene første natta (frem til kl 6 på morgenen). Det var skikkelig godt. Jeg var raskt oppe på beina (klarte å gå til og fra badet allerede samme dagen som ks’et), og følte meg i overraskende god form. Jeg dro hjem fra sykehuset på lørdagen (tre netter på barsel), og det var veldig godt å komme hjem!
Hun var i seteleie, så de målte ikke lengden hennes, men hun var 3,5 kg. Etter 48 timer hadde hun bare gått ned 3%!! Hun var bare 75g unna fødselsvekt da vi dro hjem fra sykehuset
Storebror fikk omgangssyken på torsdagen mens jeg var på sykehuset, og ble passet av besteforeldrene. Heldigvis var han frisk igjen da han kom hjem på søndag. Han var nok veldig overveldet da han kom hjem, og ville ikke si hei til meg. Men det gikk seg til etter hvert, og han ville hilse på babyen.
———
Tenk at han har blitt 22 mnd allerede! Han er en flink storebror, og interessert i lillesøster. Han har tatt det overraskende bra! Han skal alltid rett bort og hilse på "baby" når han kommer hjem fra barnehagen, og han koser litt på henne innimellom, og opptatt av at hun må ha smokk, haha!
Formen min har vært veldig bra, men etter 14 dager hadde jeg fortsatt intense smerter som plutselig kom og gikk, rett over keisersnittet. Og jeg blødde fremdeles en god del fra renselsen etter 3 uker, så jeg fikk komme inn på sykehuset for en sjekk. Måtte innom legevakten først, brukte en times tid der, og ble sendt videre til sykehuset. Satt på venterommet i hele 5 timer (!!) før jeg ble tatt inn til sjekk. Ble tatt både utvendig og innvendig UL. Viste seg at jeg hadde litt morkakerester, og vi ble enige om at jeg skulle prøve en Cytotec-kur hjemme først. Var på kontroll igjen i går, og hadde fortsatt rester, så da ble vi enige om utskrapning. Tilfeldigvis hadde ledig tid til utskrapning samme dag, og det ble satt opp til utskrapning i narkose allerede et par timer senere. Vi fikk enerom på dagkirurgi, som var utrolig deilig siden både mann og baby var med. Alt gikk veldig fint, og jeg er glad restene ble oppdaget, for restene lå såpass langt opp i livmoren at det mest sannsynlig ikke hadde kommet ut selv.
Vis vedlegget 463567
I narkose er man jo heeelt borte, men glad jeg slapp narkose under ks’etMå nok ha vært det. Ja det er jo det, og alle har sikkert også tenkt tanken om at tenk hvis man kjenner alt i narkose også
Jeg våknet etter 2-3 timer, og fikk ikke se babyen før hun var 7 timer. Hun måtte på nyfødtintensiven (i et annet bygg) da, så det kunne nok ikke vært annerledes i den situasjonen.
Da jeg skrev fødebrev sist gadd jeg ikke tenke over potensielt ks, jeg sa bare til mannen at hvis det skulle skje, vær med babyen, ikke tenk på meg. Og det gjorde han! Denne gangen skal jeg definitivt skrive at jeg ønsker babyen så nær meg som mulig. Er jo drømmen å få en sånn opplevelse når man ble atskilt sist
Huff, det må være litt tungt psykisk å ikke få se babyen sin på så mange timer 
Er nok ikke dumt å ta med noe om ks i fødebrevet sånn i tilfelle, og når man har hatt et ks tidligere er jo sjansen større for at man må ha det neste gang også.
Ja det er jo egentlig ikke noe man vilI narkose er man jo heeelt borte, men glad jeg slapp narkose under ks’et
Jeg kan sende deg en pm med hva jeg ønsket og fikk oppfylt, hvis du ønsker det.
Etter jeg våknet følte jeg egentlig ikke det tok så lang tid, men jeg var vel fortsatt høy 
Var verre etter første besøket og jeg måtte tilbake på barsel. Fikk ikke sove særlig og hver gang jeg våknet var det i tårer og panikk fordi babyen min ikke var der. Dro i snoren med én gang så de kunne bestille portør for å kjøre meg bort til henne. De kunne komme med én gang, eller så kunne det ta en time. Kastet bort min dyrebare våkentid og energi på å vente!
