Søvnløse netter - runde to!

CD14

I dag er magen min veldig oppblåst. Det stikker og murrer. Føler meg generelt uggen. Da jeg var på do så jeg at utfloden var litt rosa (blek). Tenker at det er normalt. Aldri opplevd det før, men kan heller ikke huske så sterke EL- symptomer. Selvfølgelig, drama mama i meg, tenker at å nei, det er mensen, men logikken trumfer heldigvis. Positiv test i dag, symptomer, bla bla.

har allerede begynt å drømme. Er det progesteronem, mon tro? Drømte at jeg hadde en bendelorm i øret. Forsøkte å komme i kontakt med legevakta, men alle avviste meg. Så da gikk jeg rundt med en bendelorm som stakk ut av øret mitt.

Jeg gleder meg. Kjenner en viss ro over meg. Tenk om det faktisk klaffer?
 
CD14

I dag er magen min veldig oppblåst. Det stikker og murrer. Føler meg generelt uggen. Da jeg var på do så jeg at utfloden var litt rosa (blek). Tenker at det er normalt. Aldri opplevd det før, men kan heller ikke huske så sterke EL- symptomer. Selvfølgelig, drama mama i meg, tenker at å nei, det er mensen, men logikken trumfer heldigvis. Positiv test i dag, symptomer, bla bla.

har allerede begynt å drømme. Er det progesteronem, mon tro? Drømte at jeg hadde en bendelorm i øret. Forsøkte å komme i kontakt med legevakta, men alle avviste meg. Så da gikk jeg rundt med en bendelorm som stakk ut av øret mitt.

Jeg gleder meg. Kjenner en viss ro over meg. Tenk om det faktisk klaffer?
Selvsagt er det ikke mensen! Er gullegget!

Deilig at du endelig føler på en ro, la den vare frem til babystrek :hello2 Vi må jo nesten bare tenke at det klaffer! Og på et vis så tenker vi jo det, ellers hadde vi ikke prøvd :joyful:
 
I morgen er jeg sannsynligvis i DPO- universet. Halleluja, dette har jeg ventet lenge på! Jeg fortsetter å tempe selv om jeg syns det er litt nervepirrende. Veldig typisk meg å bli opphengt i en «ugunstig» måling. Jeg må få det _litt_på avstand. Kan ikke begynne dagene sint som en veps. :smiley-angry007
Samtidig gleder jeg meg til å sove fordi det er så spennene å tempe på morgenen :woot: .
 
Selvsagt er det ikke mensen! Er gullegget!

Deilig at du endelig føler på en ro, la den vare frem til babystrek :hello2 Vi må jo nesten bare tenke at det klaffer! Og på et vis så tenker vi jo det, ellers hadde vi ikke prøvd :joyful:
hadde det vært mensen så hadde det rabla for meg :smiley-angry007

vi gjør jo det:laughing002
 
I morgen er jeg sannsynligvis i DPO- universet. Halleluja, dette har jeg ventet lenge på! Jeg fortsetter å tempe selv om jeg syns det er litt nervepirrende. Veldig typisk meg å bli opphengt i en «ugunstig» måling. Jeg må få det _litt_på avstand. Kan ikke begynne dagene sint som en veps. :smiley-angry007
Samtidig gleder jeg meg til å sove fordi det er så spennene å tempe på morgenen :woot: .
DPO-land er som himmelen i forhold til dette pre-el-landet! Haha! Vi påfører oss egentlig mer stress enn nødvendig ved å være kontrollfreaks :laughing002
Men det er umulig å la være også! :salut
 
CD15 DPO1
Symptomene har nesten forsvunnet. Fra en positiv og «dette kommer til å gå så bra» - innstilling, våknet heksen i meg. Sint, irritert, lav toleranse for stress og endringer. :smiley-angry007

I dag har jeg h(g)jemme kontor, og det tenker jeg er likså greit. Har spist is og sett på OTH (de som vet, de vet). Måtte dagen i morgen bli litt bedre for i dag herjer det innvendig. :smiley-angry002

Men, nok om det. Går utifra at jeg er i det berømte DPO-landet i dag. :blob8
 
Jeg vet at jeg har brukt «easy home», men resultatet blir mer eller mindre det samme. Negativ test i dag. Mulig at EL skjedde sent CD14/natt til CD15.
IMG_4326.png
 
CD16, 2DPO

Føler at tiden raser av gårde. Plutselig er det 3,4,5,6 DPO. Jeg er ikke klar. Jeg vil ikke forlate DPO-landet og jeg vil ikke inn i et nytt DPO-land. :crybaby2Sinne i går var egentlig en overveldende tristhet. Den måtte komme. Heldigvis er dagen i dag litt bedre. Jeg vet så godt at h(g)jemme kontor ikke er bra for meg når jeg føler med nedenfor. Da er da jeg skal ut, og gjøre alt jeg ikke har lyst til å gjøre. Så i dag er jeg tilbake på jobb, blant mennesker, og selv om veien hit var lang (pendler), så er jeg fornøyd.

Jeg skulle ønske jeg bare klarte å slappe av, senke skuldrene og faktisk ha det litt gøy. Og jeg vet at det er et valg jeg faktisk kan ta, men søren så vanskelig det er å opprettholde positiviteten. Det er en indre kamp. Tenker jeg positivt, så sniker katastrofene seg inn og saboterer. Sniker seg ikke, altså, det er jo jeg som tillater dette fordi det er tryggere å tenke negativt. Kanskje jeg bare skal slutte å tenke?

Ja ja. Nå må jeg brette opp armene og get my shit together. Ærlig talt! :laughing002
 
CD16, 2DPO

Føler at tiden raser av gårde. Plutselig er det 3,4,5,6 DPO. Jeg er ikke klar. Jeg vil ikke forlate DPO-landet og jeg vil ikke inn i et nytt DPO-land. :crybaby2Sinne i går var egentlig en overveldende tristhet. Den måtte komme. Heldigvis er dagen i dag litt bedre. Jeg vet så godt at h(g)jemme kontor ikke er bra for meg når jeg føler med nedenfor. Da er da jeg skal ut, og gjøre alt jeg ikke har lyst til å gjøre. Så i dag er jeg tilbake på jobb, blant mennesker, og selv om veien hit var lang (pendler), så er jeg fornøyd.

Jeg skulle ønske jeg bare klarte å slappe av, senke skuldrene og faktisk ha det litt gøy. Og jeg vet at det er et valg jeg faktisk kan ta, men søren så vanskelig det er å opprettholde positiviteten. Det er en indre kamp. Tenker jeg positivt, så sniker katastrofene seg inn og saboterer. Sniker seg ikke, altså, det er jo jeg som tillater dette fordi det er tryggere å tenke negativt. Kanskje jeg bare skal slutte å tenke?

Ja ja. Nå må jeg brette opp armene og get my shit together. Ærlig talt! :laughing002
Må tenke at det ikke blir en ny dpo-periode! (Ja, kjempelett! Klarer ikke det selv :bag: )
Syntes det er vrient å være positivt innstilt hele tiden, er en berg-og-dal-bane. Men hva skal man gjøre liksom? Tenker at vi kanskje bare må innfinne oss med at det er som det er, og det er helt greit :shy:
 
Må tenke at det ikke blir en ny dpo-periode! (Ja, kjempelett! Klarer ikke det selv :bag: )
Syntes det er vrient å være positivt innstilt hele tiden, er en berg-og-dal-bane. Men hva skal man gjøre liksom? Tenker at vi kanskje bare må innfinne oss med at det er som det er, og det er helt greit :shy:

Ja, hva skal man gjøre liksom. :laughing002
 
CD17, 3DPO.

Jeg har bestemt meg for å ikke tempe videre. Det skaper unødvendig uro, og jeg er spesielt sårbar for endringer i det siste :laughing002.

EL er bekreftet med temperaturstigning (selv om det egentlig ikke trenger å være nødvendig for meg å bekrefte noe som helst, jeg har ok syklus, ingen underliggende tilstander osv osv). :happy090

Humøret er overraskende bra. Har ingen spesielle tanker rundt DPO. Ingen symptomer naturligvis. Har lest på forskjellige forum om kvinner som opplever/kjenner/har på følelsen, og selv om det ikke støttes av forsking, så har jeg trua på at enkelte er bare mer intuitive/sensitive og klarer å fange opp subtile endringer. Kvinnehelse er komplekst og fascinerende.

Når det er sagt, så tror jeg at jeg bare tar det litt piano. Det er ikke vanskelig å legge merke til noe som oppleves avvikende fra normal tilstand, så jeg stoler på at kroppen min gir meg beskjed.

Sist jeg var gravid opplevde jeg økt spyttproduksjon, halsbrann og strekk i lysken. Det var liksom det som fikk meg til å tenke litt, og selv om symptomene varierer fra svangerskap til svangerskap, så er det et holdepunkt. :drunken_smilie
 
Jeg skrev at jeg skulle ta det piano, og jeg gjør det fortsatt, men hva er vel en dagbok uten symptomjakt? :hello2

I dag da jeg satt i en møte kjente jeg sånn rar følelse, liksom under huden, der jeg tror eggløsningen skjedde (venstre side). Det føltes som en bølge etterfulgt av en lite stikk. Nei, det føltes pulserende, nesten som om noen dro i en tråd på innsiden. Selvfølgelig, nysgjerrig Per som jeg er så måtte jeg google, og det var interessant lesing. Men, så må jeg dra meg selv litt ned på bakken og kjenne asfalten. Det er 3 DPO. Og selv om jeg har lest om mange liknende opplevelser av dette fenomenet, så velger jeg å ta det en lite klype salt. Men, «symptomet» er registrert. Dersom noen har opplevd noe liknende og endt opp med en positiv test, let me knåw. :woot:
 
CD18, 4DPO

Tiden raser fortsatt av gårde., selv om det egentlig ikke skjer noe synlig, skjer det kanskje noe stort - i det stille. Om bare to dager kan det skje noe som forandrer livet. Tenk det. Et befruktet egg, en liten celleklump med en hel fremtid inni seg - kanskje allerede i ferd med å finne veien hjem. Kanskje det har begynt å dele seg. Kanskje det er på vei gjennom egglederen akkurat nå.

Jeg lurer på hva som skjer inni kroppen min akkurat nå. Det rare er - det som eventuelt skal forandre alt - kan allerede ha skjedd, uten at jeg vet det. Hvorfor finnes det ikke en dings som bare kan si "Jada, egget er befruktet og på vei. Ta en bolle, og slapp av", og dette bringer meg til neste tanke, for hvor langt har vi egentlig kommet?

Det har jo faktisk skjedd en revolusjon innen dette feltet

- I antikken testet kvinner graviditet ved å tisse på bygg - eller hvetefrø. Hvis frøet spirte ble det tolket som graviditet
- På 1920- 30 tallet ble dyrebaserte lab-tester tatt i bruk som involverte injeksjon av urin i dyr (spesielt frosker, kaniner eller mus), og observasjon av hormonrespons. Testene kunne påvise HCG.
- 1970 ble den første hjemmetesten "e.p.t" lansert i USA. Den var stor og komplisert, og tok TO timer (grøss...)
- 2000- tallet og fremover: Testene ble langt mer sensitive o kunne etter hvert fange opp hCG helt ned til 10-15 mlU/mL. Nå finnes det til og med tester som plukker opp hCG ved bare 5 mlU/mL - men det blir nesten for ekstremt. Det er jo risiko for å plukke opp kjemiske graviditeter i større grad, for å ikke snakke om risiko for å bli gal.
 
Har tatt frem graviditetstestene. Tenker i mitt stille sinn at de må behandle meg pent denne PP ellers blir det bråk :smiley-angry007 :laughing002


Men helt seriøst, hvorfor er det så tilfredsstillende å hamstre på disse testene?
Kanskje fordi de symboliserer håp. Det begynner med disse to rosa strekene, og utvikler seg til noe livslangt.

Ellers ruller det og går med min espresso.

I morgen er det DPO 5 og jeg snoker på forskjellige utenlandske forum. Leser om ulike symptomer, men konkluderer med - gang på gang - at det er for tidlig, for meg selvfølgelig.

Frøys på hendene og føttene i dag. Første tanke: «er det et symptom» etterfulgt av febrilsk googling. Altså, hadde lederen min bare visst hva jeg driver med på kontoret mitt… :laughing002

Jeg blir helt koko av dette her. Men, jeg har bestemt meg for å ikke teste før skoleavslutningen. Jeg skal bake rundstykker ca., 50 stk, og vil ikke være i dårlig humør. Første test ryker vel DPO10. Jeg får frysninger bare jeg tenker på det. Meg, på badet, håpefull. Og jeg tror jeg er så engstelig fordi termindatoen puster meg i nakken, og absolutt ALLE (utrolig hvor selektiv hjernen blir. Husker dere «gul bil»? Man skulle daske til sidemannen hver gang man så gul bil og plutselig var det mange gule biler og enda flere blåmerker på armene) er gravide. :wtf:

Jaja, DPO5, velkommen skal du være :smiley-angelic006
 

Vedlegg

  • IMG_4335.jpeg
    IMG_4335.jpeg
    2 MB · Visninger: 31
Back
Topp