Håpet om det siste ønskebarnet

[Isond]

Ja, det er utrolig dårlig av gynekolog/lege som har fulgt opp spontansbortene dine at de ikke har utredet deg for habituell abort. APS er en del av den standard utredningen som skal tas når man har mistet 3 ganger. Men ikke noe å gjøre med det nå, prøv å se fremover og at det er masse håp for en ny graviditet nå som du endelig blir medisinert riktig

Håper du har rett. Ble fortalt at det er vanlig å miste etter 40. At jeg aldri hadde opplevd spontanabort tidligere ble liksom ikke tatt med i vurderinga virker det som, at de bare så på alderen og sa vi kunne fortsette å prøve og så kanskje ville det gå.

 

[Isond]

Jeg har håp for at du fremdeles har noen gode egg i kurven

Takk, prøver å tenke sånn.

 

[Skogsjente]

Håper du har rett. Ble fortalt at det er vanlig å miste etter 40. At jeg aldri hadde opplevd spontanabort tidligere ble liksom ikke tatt med i vurderinga virker det som, at de bare så på alderen og sa vi kunne fortsette å prøve og så kanskje ville det gå.

Har lyst til å filleriste den personen som sa det.... Det er vel mer vanlig å miste ved 40+ enn ved lavere alder. Men det er på ingen måte normalt å miste så mange ganger som du har. Det tyder jo på at det er noe annet som ligger bak. Og det var det jo Du har jo pleid å blitt relativt enkelt gravid, så krysser fingre for ny spire ila sommeren

 

[Isond]

Har lyst til å filleriste den personen som sa det.... Det er vel mer vanlig å miste ved 40+ enn ved lavere alder. Men det er på ingen måte normalt å miste så mange ganger som du har. Det tyder jo på at det er noe annet som ligger bak. Og det var det jo Du har jo pleid å blitt relativt enkelt gravid, så krysser fingre for ny spire ila sommeren

Jeg blir bare veldig, veldig trist når jeg tenker på disse to årene som har blitt kastet bort rett og slett... Håper jeg fremdeles kan bli gravid, men det er jo aldri noen garanti i min alder. Vi traff perfekt i forhold til eggløsning de siste to syklusene, uten graviditet i noen av dem. Prøvde letrozol i et par sykluser før der, som jeg heller ikke hadde trengt for har aldri blitt gravid i noen sykluser med letrozol. Er fortvilet over at det var det jeg fikk istedet for relevante blodprøver.

Men ja, har pleid å bli gravid ca. hver 3-4 måned disse to årene. Nå er jeg jo litt på etterskudd, men prøver å skylde på letrozolen.

 

[Karejo]

Takk for oppmuntring. Prøver å tenke positivt, men jeg er jo 43 og tiden går, og blir så trist av alle de små fostrene som ikke overlevde. Vet de ikke hadde noen følelser eller noe før uke 6, men likevel, tenker for mye på det som kunne vært.

Så fantastisk at det gikk bra for moren din å bli gravid som 43-åring. Vet du om hun prøvde lenge?

Nå er ikke jeg denne mammaen det henvises til, men jeg ble naturlig gravid 3 mnd før jeg fylte 44 Vi hadde vært prøvere i litt over 1 år, og miste 3 ganger på den tiden (2 sa, og 1 ma). Jeg hadde kort luteralfase, på 18-21 dager (om det er det det heter - så mange år siden nå, at jeg har glemt/fortrengt alle betegnelsene), og klarte å øke den til 28 dager ved bruk av Womens care (progesteronkrem fra helsekost). I tillegg forsøkte jeg diverse kjerringråd den mnd det klaffet (hostesaft av ett eller annet slag, grapefruktjuice og noe ananas? Husker som sagt ikke helt lenger). Etter bekreftet graviditet, startet jeg på Lutinus x3, og til uke 14.

Jeg var ikke utredet etter de 3 abortene. Hadde 3 barn fra tidligere, som jeg fikk i tidlig 20-årene. Vi regnet med at det var alderen min som klusset det til - men vi lyktes som sagt til slutt

Masse lykke til videre! Håper virkelig det klaffer for deg og snart, etter alt du har vært igjennom

 

[Koalabjørn]

Nå er ikke jeg denne mammaen det henvises til, men jeg ble naturlig gravid 3 mnd før jeg fylte 44 Vi hadde vært prøvere i litt over 1 år, og miste 3 ganger på den tiden (2 sa, og 1 ma). Jeg hadde kort luteralfase, på 18-21 dager (om det er det det heter - så mange år siden nå, at jeg har glemt/fortrengt alle betegnelsene), og klarte å øke den til 28 dager ved bruk av Womens care (progesteronkrem fra helsekost). I tillegg forsøkte jeg diverse kjerringråd den mnd det klaffet (hostesaft av ett eller annet slag, grapefruktjuice og noe ananas? Husker som sagt ikke helt lenger). Etter bekreftet graviditet, startet jeg på Lutinus x3, og til uke 14.

Jeg var ikke utredet etter de 3 abortene. Hadde 3 barn fra tidligere, som jeg fikk i tidlig 20-årene. Vi regnet med at det var alderen min som klusset det til - men vi lyktes som sagt til slutt

Masse lykke til videre! Håper virkelig det klaffer for deg og snart, etter alt du har vært igjennom

Lutealfase er normalt 14 dager og kort lutealfase er under 10 dager du mener kanskje at du hadde kort syklus? Altså tiden fra første dag i menstruasjon til første dag i neste menstruasjon?

 

[Isond]

Så godt du ikke det minste nå VET hva som er grunnen, og det kan gjøres noe med men forferdelig du ikke har blitt utredet for dette noe før? Tror det er masse håp for en ny graviditet

Ja, føler meg bare lammet av sorg av hele greia. I april/mai 2023 opplevde jeg den tredje spontanaborten. Og som noen skrev her, er utredning for APS standard etter tre spontanaborter. Ble bare fortalt at det er vanlig å miste når man er over 40. Skulle ønske jeg hadde undersøkt dette selv mye tidligere og insistert på flere blodprøver.

 

[Isond]

Så godt (misforstå meg rett) at det er funnet noe som kavn løses! Er fragmin nok?

Har lest at det er vanlig behandling i alle fall, at sjansen for levendefødt barn øker til 70-80% med fragmin og albyl-e. Men nå er det jo ikke sikkert jeg klarer å bli gravid igjen.

 

[Karejo]

Takk for oppmuntring. Prøver å tenke positivt, men jeg er jo 43 og tiden går, og blir så trist av alle de små fostrene som ikke overlevde. Vet de ikke hadde noen følelser eller noe før uke 6, men likevel, tenker for mye på det som kunne vært.

Så fantastisk at det gikk bra for moren din å bli gravid som 43-åring. Vet du om hun prøvde lenge?

Nå er ikke jeg denne mammaen det henvises til, men jeg ble naturlig gravid 3 mnd før jeg fylte 44 Vi hadde vært prøvere i litt over 1 år, og miste 3 ganger på den tiden (2 sa, og 1 ma). Jeg hadde kort luteralfase, på 18-21 dager (om det er det det heter - så mange år siden nå, at jeg har glemt/fortrengt alle betegnelsene), og klarte å øke den til 28 dager ved bruk av Womens care (progesteronkrem fra helsekost). I tillegg forsøkte jeg diverse kjerringråd den mnd det klaffet (hostesaft av ett eller annet slag, grapefruktjuice og noe ananas? Husker som sagt ikke helt lenger). Etter bekreftet graviditet, startet jeg på Lutinus x3, til uke 14.

Jeg var ikke utredet etter de 3 abortene. Hadde 3 barn fra tidligere, som jeg fikk i tidlig 20-årene. Vi regnet med at det var alderen min som klusset det til - men vi lyktes som sagt til slutt

Masse lykke til videre! Håper virkelig det klaffer for deg og snart, etter alt du har vært igjennom

Lutealfase er normalt 14 dager og kort lutealfase er under 10 dager du mener kanskje at du hadde kort syklus? Altså tiden fra første dag i menstruasjon til første dag i neste menstruasjon?

Ja, stemmer Det var bare 18- 21 dager mellom hver menstruasjon.

 

[Isond]

Føler jeg blir helt ødelagt av å tenke på alle de spontanabortene jeg har hatt. Tenker på datoer, potensielle termindatoer, hvor gamle de kunne vært nå etc. Blir og sint på meg selv, fordi jeg ikke søkte mer informasjon tidligere, at jeg ikke spesifikt spurte om fragmin da jeg fikk påvist hematom i livmor sommeren 2022, da kunne jeg kanskje født en frisk baby i mars 2023?

Eller de kjemiske i januar, april og september 2023.....Alle kan vel ikke ha vært pga. for dårlige egg? Vet ikke. Og så de fem i 2024: januar, april, oktober, november og desember... Minst et av disse eggene må ha vært godt nok? Eller alle? Og nå er det kanskje ingen gode nok egg igjen lenger.

Blir også så sint når jeg tenker på det, at jeg ikke bad om blodprøve for APS i 2022 allerede. Føler alt er så håpløst nå. De siste 2-3 årene helt bortkastet. At jeg kunne hatt en 2-åring nå, eller en 1-åring, en baby på noen få måneder, eller vært høygravid. Er bare så knust. Om jeg hadde vært 30, hadde kanskje gynekologen giddet å undersøke mer? Ikke bare sagt at jeg må regne med å miste fordi jeg er over 40?

 

[Furutre]

Føler jeg blir helt ødelagt av å tenke på alle de spontanabortene jeg har hatt. Tenker på datoer, potensielle termindatoer, hvor gamle de kunne vært nå etc. Blir og sint på meg selv, fordi jeg ikke søkte mer informasjon tidligere, at jeg ikke spesifikt spurte om fragmin da jeg fikk påvist hematom i livmor sommeren 2022, da kunne jeg kanskje født en frisk baby i mars 2023?

Eller de kjemiske i januar, april og september 2023.....Alle kan vel ikke ha vært pga. for dårlige egg? Vet ikke. Og så de fem i 2024: januar, april, oktober, november og desember... Minst et av disse eggene må ha vært godt nok? Eller alle? Og nå er det kanskje ingen gode nok egg igjen lenger.

Blir også så sint når jeg tenker på det, at jeg ikke bad om blodprøve for APS i 2022 allerede. Føler alt er så håpløst nå. De siste 2-3 årene helt bortkastet. At jeg kunne hatt en 2-åring nå, eller en 1-åring, en baby på noen få måneder, eller vært høygravid. Er bare så knust. Om jeg hadde vært 30, hadde kanskje gynekologen giddet å undersøke mer? Ikke bare sagt at jeg må regne med å miste fordi jeg er over 40?

Dette er min største frykt nå som jeg er blitt lovet utredning. Prøvd i 2 år, mistet 4 ganger - enn hvis det er noe som kunne blitt løst med medisiner? Men så er jeg bare blitt avvist med at jeg er over 40 og må regne med å miste.
Mange klemmer til deg, det må føles så fælt! Bare det å miste så mange ganger som du har gjort er tungt psykisk og fysisk, og nå denne beskjeden. Håper inderlig du blir gravid og får en baby

 

[Isond]

Tror eggløsning skjedde i går. Kjente intens murring, er sjelden jeg kjenner det så sterkt rundt eggløsning. Prøver å innbille meg at dette var en ekstra god eggløsning pga. smertene, og at den kom på CD13. Vanligvis skjer den jo dag 11, noen ganger også 10. Kanskje et ekstra godt egg? Små sjanser sikkert, men dag 13 er vel uansett bedre enn dag 11.

 

[Trinity85]

Krysser fingrene for et godt egg

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Krysser fingrene for et godt gullegg og graviditet

 

[Isond]

Enda en syklus med negative tester. Er 12dpo, og negativ test i dag. Negativ i går også. Blir så ekstra lei meg av de negative testene når jeg har fått svar på hva noe av problemet er. Har kjøpt inn fragmin i tilfelle positiv test, men så får jeg kanskje aldri en positiv test igjen.

 

[Isond]

Ser tilbake på innlegg her inne, og ser at i april 2023, fikk jeg svakt positiv fra 10 eller 10dpo, til og med hint av noe fra 9 eller 10 dpo. Lover ikke godt. Trist å tenke på at det kanskje var et helt friskt embryo som jeg ikke fikk beholde fordi jeg ikke visste at jeg hadde APS. Samme greia da jeg ble gravid i september 2023. Da var jeg allerede "kvalifisert" til utredning for habituell abort siden jeg også hadde den grusomme SA-en i juli 2022 med hematom og mange styrtblødninger, men ingen leger foreslo det. Sikkert fordi jeg er over 40.

Sliter så veldig med dette. Føler at jeg sviktet de embroyene som kunne blitt til foster, babyer. Skulle ønske jeg hadde insistert, eller mistenkt APS. Hadde jo aldri opplevd SA før i juli 2022, og så alle de kjemiske jeg aldri heller før hadde engang visst om. Iblant har jeg mareritt, og jeg er så ulykkelig over at tiden bare gikk og at nå er kanskje alt for sent? Sist gang jeg var gravid var i desember 2024, og nå er vi i juni. Har aldri gått så mange måneder uten å bli gravid i disse 2-3 årene.

 

[Isond]

Da kom endelig mensen. Var litt spotting i går kveld, så usikker på om jeg burde regne i går eller i dag som CD1. Trist, men i det minste positivt at mensen virker normal.

Det er så typisk uflaks at etter å ha fått denne diagnosen, faktisk fått svar på hva problemet er/var, og fått resept på fragmin, så blir jeg ikke gravid.

Prøver å se bort fra syklusene i januar og februar, brukte letrozol (som jeg egentlig ikke trenger og tror har fungert negativt for meg), og kroppstemperaturen var veldig rar de to månedene. I tidlig mars bommet vi dessverre på eggløsning.

De siste tre syklusene har vært helt perfekte med tanke på kroppstemperatur, eggløsningsslim og positive eltester. Likevel, ingen graviditet. Kjenner panikk av tanken på at det kanskje ikke lykkes denne syklusen heller, for neste syklus får jeg eggløsning mens vi er på familieferie i USA. Føles så stressende å tenke på at jeg får eggløsning under det oppholdet, uten å kunne legge inn aksjer.

 

[Isond]

I dag hadde jeg time på sykehuset, til såkalt utredning som jeg er blitt henvist til.

Imidlertid var hele opplevelsen veldig skuffende, underwhelming for å bruke et passende uttrykk på engelsk som jeg tenkte på da jeg gikk ut derfra.

Gikk gjennom historikken med åtte kjemiske, en SA i uke 8+5, abort pga. nevralrørsdefekt i uke 12, og hun hadde fått svarene på blodprøvene om APS fra gynekologen i mai. At jeg har fått resept på fragmin å bruke fom. evt. positiv test allerede. Innvendig ultralyd, hun sa at alt så normalt ut. Det var i det minste bra. Sa jeg var 7dpo, hun kunne se at slimhinnen var noe fortykket passende til hvor jeg var i syklusen, også bra.

Jeg nevnte at jeg har fått progesterontilskudd før, å bruke for sikkerhets skyld selv om jeg ikke har fått påvist progesteronmangel. Hun sa at progesteron bør jeg bruke. Da jeg spurte om jeg kunne få ta blodprøve for å sjekke om nivået mitt er normalt eller ikke, avviste hun det kontant med at kvinner over 40 bør bruke progesteron uansett. Rart, aldri hørt det før.

Også rart at hun ikke tok noen blodprøver, når dette skulle være en utredning. Ingen blodprøver for å sjekke om APS fremdeles er aktiv heller, eller undersøke om det er noe annet. Nei, to blodprøver var nok. Hun ville/kunne heller ikke svare på om APS er årsaken til alle de 8 kjemiske. Det er umulig å vite, sa hun. Ingen selvkritikk for at blodprøver ikke ble tatt i 2023, da jeg hadde opplevd fire spontanaborter. Hun kom stadig tilbake til at jeg er over 40, og at det er min hovedutfordring. Dette er jeg blitt fortalt helt siden spontanabortene startet, og så denne APS-blodprøven som var positiv i januar og april. Kanskje det var årsaken og ikke alder? Det kan ingen vite, som hun sa.

Føler alt er håpløst etter denne "utredningen" som jeg ikke vil kalle noen egentlig utredning.

Kan jeg kontakte sykehuset på noen måte, og etterspørre blodprøver? Spesielt den med progesteron, var så rart at hun var null interessert i at jeg kunne få svar på om det er noe feil der heller. Totalt avvist.

Dere andre som har hatt utredning, er dette vanlig? Eller har dere fått ordentlig undersøkelser inkludert blodprøver og annet?

 

[En_gang_kanskje]

I dag hadde jeg time på sykehuset, til såkalt utredning som jeg er blitt henvist til.

Imidlertid var hele opplevelsen veldig skuffende, underwhelming for å bruke et passende uttrykk på engelsk som jeg tenkte på da jeg gikk ut derfra.

Gikk gjennom historikken med åtte kjemiske, en SA i uke 8+5, abort pga. nevralrørsdefekt i uke 12, og hun hadde fått svarene på blodprøvene om APS fra gynekologen i mai. At jeg har fått resept på fragmin å bruke fom. evt. positiv test allerede. Innvendig ultralyd, hun sa at alt så normalt ut. Det var i det minste bra. Sa jeg var 7dpo, hun kunne se at slimhinnen var noe fortykket passende til hvor jeg var i syklusen, også bra.

Jeg nevnte at jeg har fått progesterontilskudd før, å bruke for sikkerhets skyld selv om jeg ikke har fått påvist progesteronmangel. Hun sa at progesteron bør jeg bruke. Da jeg spurte om jeg kunne få ta blodprøve for å sjekke om nivået mitt er normalt eller ikke, avviste hun det kontant med at kvinner over 40 bør bruke progesteron uansett. Rart, aldri hørt det før.

Også rart at hun ikke tok noen blodprøver, når dette skulle være en utredning. Ingen blodprøver for å sjekke om APS fremdeles er aktiv heller, eller undersøke om det er noe annet. Nei, to blodprøver var nok. Hun ville/kunne heller ikke svare på om APS er årsaken til alle de 8 kjemiske. Det er umulig å vite, sa hun. Ingen selvkritikk for at blodprøver ikke ble tatt i 2023, da jeg hadde opplevd fire spontanaborter. Hun kom stadig tilbake til at jeg er over 40, og at det er min hovedutfordring. Dette er jeg blitt fortalt helt siden spontanabortene startet, og så denne APS-blodprøven som var positiv i januar og april. Kanskje det var årsaken og ikke alder? Det kan ingen vite, som hun sa.

Føler alt er håpløst etter denne "utredningen" som jeg ikke vil kalle noen egentlig utredning.

Kan jeg kontakte sykehuset på noen måte, og etterspørre blodprøver? Spesielt den med progesteron, var så rart at hun var null interessert i at jeg kunne få svar på om det er noe feil der heller. Totalt avvist.

Dere andre som har hatt utredning, er dette vanlig? Eller har dere fått ordentlig undersøkelser inkludert blodprøver og annet?

Blodprøver er jo normalt ved utredning for å vite AMH, FSH TSH +++? Mulig jeg ikke forstår alt her, men hørtes veldig rart ut!

 

[Ametyst83]

Ang Progesteron når du er 40+ sa min gynekolog også. Og jeg har heller ikke tatt noen sjekk på om jeg har svikt, ikke har jeg symptomer på det heller. Veldig kjedelig at du fikk en så negativ opplevelse til utredningen