Oi! Takk! Skal eventuelt høre med gynekologen på onsdag og/eller fastlegen da evt.Kravet er at du må være borte fra arbeid som følge av «behandling for barnløshet», se skjermdump av folketrygdloven 8-4. så inseminering er også omfattet.
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Oi! Takk! Skal eventuelt høre med gynekologen på onsdag og/eller fastlegen da evt.Kravet er at du må være borte fra arbeid som følge av «behandling for barnløshet», se skjermdump av folketrygdloven 8-4. så inseminering er også omfattet.
Takk for at du delte. Ikke superoverrasket over å måtte klare meg uten den infoen@Hassel:
Nå har jeg fått svar.
Sørsmål:
Svar fra Cryos:
- In average, how many families do your sperm donors help?
- Do you have an upper limit for how many families they can help? I know several banks are helping up to 57 families Globally.
1. I am sorry, but we do not have that kind of information available.
2. Globally we have a limit of 50-75 families. Some countries have limits for the number of families implemented by law.
Litt rart at de har en grense globalt og samtidig ikke har informasjon om hvor mange det faktisk er i praksis…?@Hassel:
Nå har jeg fått svar.
Sørsmål:
Svar fra Cryos:
- In average, how many families do your sperm donors help?
- Do you have an upper limit for how many families they can help? I know several banks are helping up to 57 families Globally.
1. I am sorry, but we do not have that kind of information available.
2. Globally we have a limit of 50-75 families. Some countries have limits for the number of families implemented by law.

Tusen takk for svar!Hei @Daisybloom, jeg midt oppi prosessen med DD nå.
Spania; der er det helt anonyme donorer. Får ikke vite høyde og øyefarge en gang. De lover å matche, men da jeg snakket med donorspesialisten tidligere i uka, så skjønte jeg at de bare benytter seg av folk som bor i Spania. Hun sa at de hadde mange innbyggereav ulik etnisitet bownde i Spania, likevel forteller det meg at de forsøker å finne noen med rett hårfarge/øyenfarge/hudfarge/høyde, og da "likner" de meg. Hun spurte masse om hvor viktig disse ulike tingene var for meg, for det ville f.eks være enklere å finne en donor med brune øyne eller mer pigmenter i hunden enn meg.
Olga på Kypros:
Her bestemmer du alt selv.
Bare ved å kontakte dem, så kan du få gratis tilgang til ED banken deres for å titte gratis. Jeg bad om møte med donorspesialisten, hadde en prat med henne, og hun kom tilbake med 4 stk som kunne være gode matcher. Jeg syns hun gjorde et bedre utvalg enn jeg klarte selv, samt at hun også la ved et par profiler som ikke var lagt ut enda. Her har alle bilder, både som barn og voksen.
Vdr sæddonor, så har Olga samarbeid med 3 ulike SD banker. Hos alle kan du opprette gratis profil, og titte på ulike donorer. Noen har bilder, andre ikke. Når du har bestemt deg, så bestiller du bare SD og får den sendt til klinikken.
Ettersom du spurte om opphav:
Hos Olga er ED alle Russiske, for dette er Olgas egen bank. Blandt SD er det veldig mange Danske, noen Baltiske og Amerikanske, litt avhengig av hvilken bank du velger.
Håper dette gav deg noen av svarene du leter etter.
Jeg er litt bekymret for dette med identitet, og hvis barnet vil se ikke bare annerledes ut enn meg - men også annerledes enn andre. Det er sikkert bare min frykt som kommer ut, og har kanskje ikke så mye å si der og da. Synes det er så vanskelig å lande på ED, særlig siden det da blir dobbel donasjon når jeg får beskjed om at det fortsatt kan fungere med egne egg. Men nå føler jeg virkelig at tiden renner fra meg…Krysser fingreneInseminering i går. Håper det går veien! Hadde en god follikel på hver side. Jeg hadde hatt eggløsning på begge sider. Så håper det øker sjansen på dette forsøket

Skjønner godt disse tankene! Jeg har som nevnt en venninne som har fått barn med DD og hvor det er brukt en spansk eggbank (og dansk sæddonor). Min venninne er etnisk norsk men har mørkt hår og brungrønne øyne. Datteren hun har fått er bittelitt mørkere enn henne, og når jeg vet det jeg vet så ser jeg jo at hun genetisk kan se «halvt spansk» ut (har brune øyne og mørkt hår), men om hun hadde sagt at det var hennes egg så ville jeg ikke reagert på det heller. Hun er på ingen måte så mørk at hun noen vil tenke at hun ikke er norsk, eller reagere på at hun ser helt annerledes ut enn moren.Tusen takk for svar!Jeg er litt bekymret for dette med identitet, og hvis barnet vil se ikke bare annerledes ut enn meg - men også annerledes enn andre. Det er sikkert bare min frykt som kommer ut, og har kanskje ikke så mye å si der og da. Synes det er så vanskelig å lande på ED, særlig siden det da blir dobbel donasjon når jeg får beskjed om at det fortsatt kan fungere med egne egg. Men nå føler jeg virkelig at tiden renner fra meg…
Det er godt å høreSkjønner godt disse tankene! Jeg har som nevnt en venninne som har fått barn med DD og hvor det er brukt en spansk eggbank (og dansk sæddonor). Min venninne er etnisk norsk men har mørkt hår og brungrønne øyne. Datteren hun har fått er bittelitt mørkere enn henne, og når jeg vet det jeg vet så ser jeg jo at hun genetisk kan se «halvt spansk» ut (har brune øyne og mørkt hår), men om hun hadde sagt at det var hennes egg så ville jeg ikke reagert på det heller. Hun er på ingen måte så mørk at hun noen vil tenke at hun ikke er norsk, eller reagere på at hun ser helt annerledes ut enn moren.
Jeg er ganske nordisk, blå øyne og typisk tynt nordisk hår. Absolutt ikke syd-europeisk utseende i det hele tatt. Så jeg tenker jo litt på disse tingene, men merker samtidig at hvis spørsmålet er barn eller ikke barn så er jo ikke svaret vanskelig. Da velger jeg jo barn, selvom hun/han vil være annerledes enn meg. Problemet mitt er jo at det fortsatt er en reell mulighet med egne egg. Det er mulig og sannsynlig at det ligger et godt egg igjen i kurven- men hvor lenge skal man prøve? Det er det vanskeligste. På mange måter hadde det kanskje vært enklere å få vite at det ikke lenger var noen god sjanse for egne egg…Det skjønner jeg så godt! Er tungt å gi opp håpet på egne egg når det fortsatt kan være et håp!Det er godt å høreJeg er ganske nordisk, blå øyne og typisk tynt nordisk hår. Absolutt ikke syd-europeisk utseende i det hele tatt. Så jeg tenker jo litt på disse tingene, men merker samtidig at hvis spørsmålet er barn eller ikke barn så er jo ikke svaret vanskelig. Da velger jeg jo barn, selvom hun/han vil være annerledes enn meg. Problemet mitt er jo at det fortsatt er en reell mulighet med egne egg. Det er mulig og sannsynlig at det ligger et godt egg igjen i kurven- men hvor lenge skal man prøve? Det er det vanskeligste. På mange måter hadde det kanskje vært enklere å få vite at det ikke lenger var noen god sjanse for egne egg…
Er tungt å ta et valg når man ikke vet utfallet av alternativet!Det er godt å høre at andre også har kvaler og tanker- men kommet gjennom det. Jeg fjernet jo en polypp nå, og er i gang med stimulering igjen. Jeg er skikkelig usikker på hva jeg skal gjøre hvis dette ikke går. Jeg har jo tenkt at jeg skulle forsøke en gang til med egne egg, men i utlandet. Men slik det ser ut nå så vet jeg ikke om jeg har råd til å gjøre enda et forsøk og dobbel donasjon etter det. Jeg har jo egentlig ikke ordnet med finansiering for det, og har vel dratt ut så mye jeg kan fra banken… Men vil liksom ikke at pengene skal være det som avgjør heller. Og jeg har bare ikke lyst til å tenke at jeg burde prøvd… det kunne kanskje gått hvis jeg bare hadde…The
Det skjønner jeg så godt! Er tungt å gi opp håpet på egne egg når det fortsatt kan være et håp!
De forsøker jo å matche, og tenker du kan være relativt sikker på at de vil ikke velge en donor med mørkt hår og brune øyne til deg når du selv er blond og blåøyd. Handler nok mer om nyansene, trekk etc.
Jeg fikk jo også beskjed i januar 2024 om at jeg kunne prøve en gang til med egne egg. Og etter jeg fikk utslag på endometrietesten i sommer hadde jeg mange runder med meg selv hvor jeg følte jeg hadde tatt avgjørelsen om ED på feil grunnlag, hvis jeg i januar 2024 hadde visst at grunnen til at de andre eggene ikke hadde festet seg mest sannsynlig var endrometritt/høyt nivå av NK-celler så ville jeg kanskje ha prøvd igjen med egne. Hadde en fase i høst/vinter hvor jeg tenkte mye på dette.
Men har faktisk sluttet å tenke på det nå. Mulig tankene og følelsene rundt det kommer tilbake, men nå på slutten av svangerskapet føles det ikke så viktig lenger. Og har også blitt litt realistisk mtp at 1) det er sannsynlighetsovervekt for at det ikke ville lykkes med egne egg i min alder (selv om det fortsatt var en sjans), 2) hvis graviditet er det i min alder også såpass høy risiko for mutasjoner i form av trisomier og andre ting at man ikke kan se bort fra det.
Alt i alt føler jeg nå at jeg har funnet ro med avgjørelsen. Men nå er jo jeg heldig og har to barn fra før som er genetisk mine. Jeg aner jo ikke hvordan jeg hadde følt om dette var mitt første barn.
Skjønner uansett så veldig godt det du skriver med at dersom du hadde fått vite at det var null sjans med egne egg så ville valget vært enklereEr tungt å ta et valg når man ikke vet utfallet av alternativet!
Skjønner deg kjempegodt! Er et veldig stort og vanskelig valg. AMH og FSH sier jo egentlig ikke så mye om kvaliteten på de eggene som er der heller. Men hvis du har fjernet en polypp nylig skjønner jeg at du vil forsøke litt til. Om du hadde forsøkt IVF ved en klinikk i utlandet som tilbyr PGT-testing så vil jo det kanskje kunne redusere antall innsett som er forgjeves i det minsteDet er godt å høre at andre også har kvaler og tanker- men kommet gjennom det. Jeg fjernet jo en polypp nå, og er i gang med stimulering igjen. Jeg er skikkelig usikker på hva jeg skal gjøre hvis dette ikke går. Jeg har jo tenkt at jeg skulle forsøke en gang til med egne egg, men i utlandet. Men slik det ser ut nå så vet jeg ikke om jeg har råd til å gjøre enda et forsøk og dobbel donasjon etter det. Jeg har jo egentlig ikke ordnet med finansiering for det, og har vel dratt ut så mye jeg kan fra banken… Men vil liksom ikke at pengene skal være det som avgjør heller. Og jeg har bare ikke lyst til å tenke at jeg burde prøvd… det kunne kanskje gått hvis jeg bare hadde…
Men på den andre siden… jeg blir 43 i år. Tiden begynner virkelig å renne ut. Selvom jeg har høy AMH og lav FSH og alt det der…
