Jeg har alltid vært usikker på om jeg ønsker å få barn eller ikke, et av livets store spørsmål som jeg aldri helt har funnet svaret på. Jeg er 38 år nå og etter en uplanlagt graviditet og SA så kjenner jeg jo at jeg har lyst og ønsker jo å prøve igjen
Det var så mange drømmer og ønsker for fremtiden som ble vekket til livet når graviditeten var først en realitet, og gleden av å se læring og utvikling, å gi støtte og kjærlighet til et lite barn som vi har laget sammen er noe jeg kjenner at jeg ønsker
Men fremdeles så virrer jo spørsmål og bekymringer rundt hvordan det faktisk er å være mor og ha det fulle ansvaret for et annet lite menneske som ikke er i stand til å ta vare på seg selv
Jeg har tatt quizer og lest meg opp på spørsmålet rundt valget om å bli foreldre, og det er jo selvfølgelig aldri noen tydelige svar…
Noen har et brennende ønske i seg så det ikke er noen tvil, det kjennes så naturlig og ønsket, og det forstår jeg jo veldig godt, men det hadde vært spennende å høre her inne hva som er årsaken til at du ønsker/ønsket å få barn? 
Det var så mange drømmer og ønsker for fremtiden som ble vekket til livet når graviditeten var først en realitet, og gleden av å se læring og utvikling, å gi støtte og kjærlighet til et lite barn som vi har laget sammen er noe jeg kjenner at jeg ønsker
Jeg har tatt quizer og lest meg opp på spørsmålet rundt valget om å bli foreldre, og det er jo selvfølgelig aldri noen tydelige svar…
Noen har et brennende ønske i seg så det ikke er noen tvil, det kjennes så naturlig og ønsket, og det forstår jeg jo veldig godt, men det hadde vært spennende å høre her inne hva som er årsaken til at du ønsker/ønsket å få barn? 
Ja med en slik bakgrunn blir det nok noen ekstra følelser oppi det hele også, jeg er glad for at det ble en lykkelig og fullkommen familie for dere til slutt
Jeg har bare hatt en SA enda men det er helt forferdelig. Sender deg en stor klem! Glad for at du har funnet din store kjærlighet i livet og at han er en super bonuspappa, det er godt å ha funnet livspartneren sin i livet 
Men når jeg faktisk ble uplanlagt gravid var det plutselig noe helt annet
Det tok ett døgn før hun endelig føltes som VÅR og før vi ble hodestups forelsket i bylten. Jeg forlot sykehuset etter en uke, betatt som aldri før, men dessverre med en del traumer..
Godt å høre dere har en nydelig datter selv om reisen har vært tøff
) Takk for at du deler, og for at du likte spørsmålet. Jeg var litt i tvil om det var et "ok" spørsmål å stille her inne, men glad for at det har ført til en god del respons og deling av personlige tanker og erfaringer, det er jo litt godt å kunne være anonym her og samtidig kunne dele litt av det man tenker mye på!
Å ha noen å gi all sin kjærlighet til og bruke tid på er jo en veldig fin grunn til å ønske barn, og bli bestemor en gang i fremtiden 



39 år er jo heldigvis ingen alder nå til dags! Og tenk så heldige ungene er med all livserfaringen vi kan by på