Lang historie kort. Vi mistet en gutt i uke 20+6 i 2021. Sykehuset konkluderte med infeksjon. Fikk en velskapt datter i 2023 og er nå i uke 22+0 med nok en jente. Palmesøndag ble jeg lagt inn med sammentrekninger etter masse kynnere. Ikke helt rier, men noe som minner menssmerter med tak. Jeg fikk målt livmorhalsen til alt mellom 15-29 mm + nebbing ved ankomst og de mistenker livmorhalssvikt. Og at dette egentlig var medvirkende til at vi mistet i 2021. Senere UL samme kveld 22 mm. Neste morgen var den 22-26 mm og jeg ble skrevet ut. Ny kontroll samme kveld viste 28-33 mm uten nebbing. To dager senere var den 25 mm med en ørliten nebbing på 1 mm. Nå i kveld ringer jeg føden igjen fordi kynnerne er plagsomme og får komme på kontroll. Nå er livmorhalsen 19-25 mm med 4 mm nebbing. Jeg er konisert, så min er kortere, men dog. På OUL ble den målt til 3 cm.
Kjenner jeg er maktesløs og sliten. Trenger å høre noen solskinnshistorier. Vi kan ikke miste et barn til. Det som holder meg oppe er at på onsdag kan legene begynne med lungemodning. Det gir meg litt mer håp.
Kjenner jeg er maktesløs og sliten. Trenger å høre noen solskinnshistorier. Vi kan ikke miste et barn til. Det som holder meg oppe er at på onsdag kan legene begynne med lungemodning. Det gir meg litt mer håp.

I dag er han fire uker gammel korrigert. Vi vet jo selvsagt ikke hvordan fremtiden blir, men han overlevde og legene er optimistiske.