Spørs jo litt hva det er, men oftest om det er psyken som bare er litt skjør.. Så bruker jeg prøve bare akseptere at i dag er en drittdag, og i morgen er en ny dag. Noen ganger hjelper det også å prate litt med gubben, si jeg er lei meg, få litt støtte og kos. Jeg prøver også å minne meg selv på at alle tanker blir litt mer "ekstrem" alle veier når jeg er litt nede. Jeg har en kronisk sykdom som medfører mye utmattelse, og om jeg ikke er flink nok å ta hensyn så går det litt over stokk og stein. Og da påvirkes også psyken, det er da lett å tenke at livet er dritt, ting vil aldri bli bedre, og i morgen er en ny slitsom dag. Du skjønner kanskje? På andre dager jeg har litt mer energi så klarer jeg tenkte på livet som noe fint, mens på dårlige dager kan man lure på hva meningen er (sånn satt på spissen).Hva gjør dere når dere har en dårlig dag?
Poenget er bare at jeg har lært meg at når disse ekstreme tankene kommer, så er det ikke vits å tenke særlig, bare la dagen komme og gå, og vite at tankene og følelsene er ekstreme alle veier på slike dager. Og humøret, og..ja, alt, følelsene, griner av alt, at det er sol ute, at noe er fint, at de er krig i verden, at det r en trist sang på radioen.. Osv osv.
Det hjelper meg litt i alle fall å vite at det ikke alltid er sånn, selv om det kjennes sånn ut når det står på

Ønsker seg en bedre dag i morgen!
