14+3 - 36% - Trenger å lufte litt bekymringer, som sikkert er helt unødvendige
Var ganske «bortskjemt» med ultralyd hver andre uke første trimester hos offentlig gynekolog, så det føles lenge mellom hver ultralyd nå. Venter fremdeles på oul, men har booket en privat til torsdag for å bekrefte kjønn, og for at det ikke skal gå så lang tid mellom hver.. Er såå lettelse å se en levende baby på UL, men det går ikke veldig lang tid før tvilen og bekymringene er tilbake. Jeg var også hos jordmor på fredag hvor hun lyttet på hjertet. Andre gang jordmor lytter med Doppler. Første gang var i uke 11 og allerede da fant hun raskt tydelig hjerterytme. Denne gangen derimot, i uke 14+0, brukte hun lang tid på å finne den. Måtte opp og hoppe og alt, kjente panikken bre seg. Tilslutt fant hun den godt nede til høyre, den var veldig mye lavere enn sist, men hun sa det var helt vanlig, den ligger bare litt godt nede nå, men hun var ikke bekymret. «Det var godt vi fant den nå, hadde ikke vært noe hyggelig å sende deg hjem en fredag uten å finne den». Så hun var hvert fall fornøyd. Men det stoppet ikke meg fra å gå derfra litt bekymret.. prøver å slå meg til ro med at hun var fornøyd og sa den var helt normal, den var fremdeles sterk og fin, selvom det var litt vanskelig å høre. Men det gjør at jeg er litt ekstra nervøs for ultralyd til torsdag. Rent intellektuelt vet jeg at jeg bare krisemaksimerer og at det nok er helt i orden. Men klarer ikke alltid tenke rasjonelt når det kommer til denne graviditeten. Tanken på at det KAN gå galt er liksom ikke så fjern som den var første gangen. Det er jo et reelt scenario har vi erfart.
Trenger å spole frem til torsdag og se en sprell levende baby med egne øyne