Sorry, føler jeg drar ned hele stemninga i gruppa om dagen... Nå sitter jeg og griner i sofaen vår hjemme alene. Tenker på at vi må begynne på nytt igjen og at det blir enda en ny runde med Cyclogest og alt styret. Og det er jo bare bagateller, men syns det går så ut over intimiteten mellom meg og mannen (beklager hvis noen syns det er tmi). Det er begrenset hvor fin og bra man føler seg når man går med det klissete nedentil hver dag i ukesvis. Hver kveld man legger seg og hver dag man står opp..
Jeg hater egentlig at jeg fikk glede meg i et helt døgn. Samtidig som jeg syns det er fint å vite at det prøvde.. Jeg rakk å tenke på storesøstergenser og se om det var ledig ultralydtimer i byen vår. Jeg rakk å vindusshoppe på nettbutikker etter babyklær... Jeg vet jo at det er mange som har mistet mye senere enn oss (hvis man i det hele tatt kan kalle det mistet), men jeg er bare så lei meg i dag.. det føles som dette halve året har vært helt bortkastet. Jeg prøver å minne meg på at det er bare i en kort periode i livet, det går over og det blir bedre... Men akkurat i dag er det skikkelig vondt...